Grov stigmatisering av kristne fra Harald Stanghelle| Espen Ottosen
Jeg finner det dypt krenkende at Stanghelle signaliserer at mitt ståsted innebærer at jeg «avskyr homofili».
Å påstå at kristne «avskyr homofili» er en svært grov beskyldning fra Harald Stanghelle. Han er ikke i nærheten av å presentere noen dokumentasjon i sin kommentar i Aftenposten 15. mars.
Temaet for kommentaren til Harald Stanghelle er Oslo Symposium. Selv har jeg ingen relasjon til dette arrangementet og går slett ikke god for alt som foregår i denne sammenheng. Likevel reagerer jeg svært sterkt på beskyldningen fra Harald Stanghelle. Det er nemlig en enorm forskjell på å avvise en kjønnsnøytral forståelse av ekteskapet og å avsky andre mennesker.
Guds plan for seksualiteten
Fortsatt avviser mange tusen kristne å likestille homofilt samliv og heterofilt samliv. Vi mener at Guds plan for seksualiteten var ekteskapet mellom mann og kvinne, og at et likekjønnet samliv dermed strider imot Guds vilje for vår seksualitet.
Å tenke slik har ingenting med homofobi eller avsky å gjøre. Tvert imot er det helt grunnleggende i kristen tenkning at alle mennesker, uavhengig av seksuell orientering og samlivsform, er skapt i Guds bilde og elsket av ham. Realiteten er at Stanghelle anklager kristne for grov synd. Det bør han ikke gjøre uten god dokumentasjon.
Stanghelle viser til nettverket Til Helhet. Styrelederen talte nemlig på Oslo Symposium. Og Stanghelle påstår at det nå skal «vises solidaritet og støtte til dem som arbeider for seksuell «reorientering» av homofile».
Men hadde Stanghelle fulgt litt med, ville han visst at representanter for Til Helhet en rekke ganger har avvist at de tilbyr «reorientering» av homofile. Han sprer altså feilinformasjon.
Stanghelle er ikke alene om å misforstå
Mitt inntrykk er at Stanghelle ikke er alene om å misforstå hva (konservative) kristne faktisk mener om homofili. Jeg tror det skyldes manglende kunnskap om et kristent menneskesyn.
Selv skiller jeg ikke mellom dem som har en bra seksuell legning (altså heterofile) og dem som har en dårlig seksuell legning (altså homofile). Derimot mener jeg at absolutt alle har en syndig seksuell legning. Selvsagt kan også de som kaller seg heterofile, kjenne på syndige lengsler og lyster og begå seksuell umoral i tanker, ord eller gjerning.
Ut ifra en slik tankegang vil jeg heller ikke tenke at homofile trenger en spesifikk type sjelesorg eller terapi.
Jeg mener heller ikke at den som er notorisk utro eller hevder å være pornoavhengig, er «syk» og trenger «helbredelse». Men vedkommende lever i strid med kristne idealer. Og hvis vedkommende ønsker å leve annerledes, er det jo helt fint å snakke med noen som vil gi hjelp og støtte.
Det samme gjelder for dem som kjenner på homofile følelser og opplever dette som krevende.
Homofile følelser
Jeg tror det er svært viktig ikke å snakke om «de homofile» som om vi står overfor en ensartet gruppe. Selv kjenner jeg en rekke kristne som kaller seg homofile (eller som ikke vil bruke en slik merkelapp, men derimot sier at de har homofile følelser).
Den anglikanske presten Sam Alberry kommer straks til Oslo for å undervise en hel helg om denne tematikken. Han betegner seg som «same-sex-attracted» og avviser på det sterkeste at kristen tenkning stempler ham som en større synder enn dem som kaller seg heterofile.
Selv ser jeg på Sam Alberry som et stort forbilde. Derfor blir jeg opprørt og finner det dypt krenkende at Stanghelle signaliserer at mitt ståsted (jeg sitter i representantskapet for Til Helhet) innebærer at jeg «avskyr homofili».
