Debatt

Fedre om foreldrepermisjon: Barnas beste er ikke polarisering mellom pupp og pappa | Arnt Maasø, Ole Morten Knudsen og Vegar Pettersen

  • Ole Morten Knudsen, Vegar Pettersen og Arnt Maasø
    pappaer til fem døtre og to sønner

Permisjonstiden ga oss innsikt i jobben mammaene hadde gjort før vi kom på banen fra «innbytterbenken», skriver Arnt Maasø, Ole Morten Knudsen og Vegar Pettersen. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: oliveromg / Shutterstock / NTB scanpix

Pupp eller pappa? Ja takk, begge deler!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En lang fedrekvote er det absolutt beste tiltaket som kan gjennomføres både for barn, familie og samfunn. Selv om det kan føles sårt for enkelte mødre.

En gammel traver av en debatt er oppe igjen: fordelingen av foreldrepermisjonen.

Bakgrunnen er at regjeringen har gått inn for å øke fedrekvoten fra 10 til 15 uker. Få ting setter sinnene i kok som ordet «fedrekvote». Mange kvinner engasjerer seg. Vi syns det er på tide at fedrene også deltar i debatten. Men ikke fra vårt eget ståsted.

Snarere vil vi se det fra ståstedet til debattens hovedperson, nemlig barnet selv. Hvilket samfunnet ønsker vi for dem, når de engang kan tenkes å ønske seg egne barn?

Pappaperm er et av de viktigste grepene et moderne samfunn kan ta for å gi barna en best mulig oppvekst, mener Arnt Maasø, Ole Morten Knudsen og Vegar Pettersen. Foto: Privat

Uten mor som «rådgiver»

Vi mener at pappaperm er et av de viktigste grepene et moderne samfunn kan ta for å gi barna en best mulig oppvekst. Det er gjennom pappapermen at de aller fleste fedre – spesielt førstegangsfedre – har sitt første møte med sitt eget barn på barnets og pappaens egne premisser. Det er første gang de lærer hverandre å kjenne, på godt og vondt og over lengre tid, uten at mor behøver å være «rådgiver».

Vi skal ikke undertrykke behovet for god kontakt mellom mor og barn, men samtidig bør en ikke overse hvor viktig det er at barnet etablerer god kontakt med far.

Selv erfarte vi at tiden vi hadde alene med våre barn var utrolig givende. Den gjorde barnet tryggere på oss, ga oss selvtillit som fedre og førte til at vi kunne være til stede for barna på en ny måte, også etter at barnet begynte i barnehagen.

Permisjonstiden ga oss også innsikt i jobben mammaene hadde gjort før vi kom på banen fra «innbytterbenken».

Når permisjonen er over, er det gull verdt for barnet å ha to trygge voksne personer til stede i hverdagen. Da spiller det ingen rolle hvem som henter i barnehagen når barnet er sykt, hvem som legger om kvelden og hvem en løper til når barnet slår seg. Dette er viktig for familien som helhet og legger grunnlaget for familielivet fremover: at mammaen vet at pappaen er der i like stor grad som henne selv.

Les også

Nå er det påvist: Fedre følger fedrekvoten nesten slavisk

Permisjonskabaler som ikke går opp

Vi hører dessverre fortsatt historier om fedre som ikke kan legge egne barn og mødre som klager over at pappaen ikke stiller opp nok. Ofte henger historiene sammen med pappaer som har hatt kort permisjon og knapt nok fått, eller kanskje heller tatt, muligheten til å bli kjent med sitt eget barn på egen hånd.

Vi mener at fedrekvoten er et av de enkleste og beste grepene en kan gjennomføre for å få til varige endringer for likestillingen i familien, og dermed også i samfunnet.

I 2013 økte regjeringen fedrekvoten fra 12 til 14 uker. Tall fra NAV viser at kort tid etter økningen var det flere fedre enn tidligere som valgte å ta ut hele, eller mer, av fedrekvoten. Kan en forklaring være at arbeidsgivere hyret inn vikarer for å legge til rette når far først gikk ut i en lengre periode?

I 2014 kuttet Solberg-regjeringen fedrekvoten til 10 uker med argument om at familiene selv var best stilt til å fordele permisjonen. Resultatet ble at færre menn tok mer enn den lovfestede kvoten, flere mødre ble gående lenge hjemme og flere kvinner tok ulønnet permisjon for å få permisjonskabalen til å gå opp med barnehagestart.

Les også

Linda Helleland innrømmer at hun feilvurderte fedres ønske om å være mer hjemme med egne barn

Kvinner blir den tapende part

Erfaringen med 10 uker fedrekvote viser at en større andel av permisjonen fordelt til fedrene er nødvendig. Både for å få fedre ordentlig på banen tidlig i barnas liv, og for å legge til rette for varige endringer i samfunnet. Men når denne typen velferdsgoder i hovedsak brukes av mor, sementerer det mangelen på likestilling i arbeidsmarkedet.

For det er et faktum at kvinner i en viss alder stiller dårligere i arbeidslivet, at de ofte forbigås ved lønnsforhøyelser når de er i permisjon og at de tilsidesettes når det skal ansettes for nye stillinger. Det er kvinner som blir den tapende part. Dette får vi ikke endret dersom ikke menn anses som like attraktive, eller kanskje uattraktive, på arbeidsmarkedet som kvinner.

Å dele byrden – og gleden – med far er en forutsetning for at kvinner skal få like muligheter i arbeidslivet.

Norge har i dag en av verdens beste og mest fleksible permisjonsordninger. Både for barn, pappaer, mammaer og samfunnet for øvrig ønsker vi at den opprettholdes. Vi ser at det er utfordrende for mange å få kabalen til å gå opp, og det er utvilsomt ikke spesielt økonomisk innbringende å få barn. Et alternativ er å utvide hele ordningen med foreldrepenger, men det er ikke gratis og det er ikke nødvendigvis en bedre løsning, da kvinner kan ende opp med å gå hjemme lengre.

Andre tiltak kan også vurderes, som 6-timers arbeidsdag de første årene barna går i barnehage.

Les også

Danskene nekter å ha fedrekvote. Men nå har de trolig tapt kampen.

Ja takk, begge deler!

Om en ikke blir rik av å få barn, så er tiden en får sammen med barnet uvurderlig, både for mammaer og pappaer. Ideelt sett hadde det vært ønskelig å kunne fordele permisjonen fritt mellom far og mor. Men det er et stykke igjen før vi kommer dit hvor det skjer helt av seg selv. For å få til det må både arbeidsgivere, mødre og ikke minst fedrene selv, presses litt for å omstille seg.

På sikt håper vi at våre barn blir voksne i et samfunn hvor pappaer ikke trenger et dytt for å delta.

Vi mener debatten som foregår nå, trekker opp noen få viktige aspekter. Samtidig går den opp allerede opptråkkede stier. Å diskutere permisjonen ut ifra hvem som egner seg best hjemme tror vi ikke gagner barna våre. Barnas beste er ikke polarisering mellom pupp og pappa. Snarere vil de nok som vår venn Ole Brumm sier: Ja takk, begge deler!

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Pappaperm
  2. Likestilling

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Må pappa tvinges i permisjon?

  2. DEBATT

    Et forsvar for tredelt foreldrepermisjon

  3. DEBATT

    Forskning avliver mytene om virkningene av en større pappakvote

  4. DEBATT

    Tegnehanne: En kjærlighetserklæring til pappapermen

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Fedre kan få styrkede rettigheter likevel

  6. KOMMENTAR

    Er det skadelig å begynne tidlig i barnehage?