Debatt

Om Finn-Erik Vinje, skam og viskelær | Helene Uri

  • Helene Uri
    forfatter, dr.art., professor II ved Norsk barnebokinstitutt

Vi er blitt nokså enige, Finn-Erik Vinje og jeg. Men ikke helt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg setter pris på at Finn-Erik Vinje synes jeg har gjort en grundig jobb! Men han er litt ufin når han skriver at jeg har «plukket frem et nummer av Dagbladet fra 1972, der jeg skal ha uttalt meg om språk og virkelighet på en måte som hun ikke liker».

Det jeg ikke likte, var uttalelser Vinje kom med i en kronikk i NRK Ytring 20. november. Sitatet fra 1972 hadde jeg med fordi jeg tippet at Vinje hadde skiftet mening siden den gang; i 1972 regnet han nemlig ordet talskvinne som en morsomhet.

«Hans svangerskap»

Men jeg kan være riktig grundig, jeg: I Arbeiderbladet i 1973 skrev Vinje at det er korrekt å bruke pronomenet han her: «Arbeidstager med minst 3 måneders forutgående tjenestetid opptjener rett til feriegodtgjøring også for den tid han i opptjeningsåret er borte fra arbeidet under svangerskap …».

Argumentet er at han er kjønnsnøytralt og derfor skal kunne brukes i alle sammenhenger, uten å skjele til referentens biologiske kjønn.

Jeg håper Vinje har skiftet mening også om dette. Han har iallfall flere ganger skrevet om det han liker å kalle du-fjolleriet, altså det fenomen at du brukes med allmenn referanse. Vinje illustrerer gjerne dette med uttalelsen «Du er litt utafor når du har mensen», som han ikke kjenner seg igjen i. Trolig like lite som en gravid kvinne kjenner seg igjen i pronomenet han. Like lite som en mørkhudet kjenner seg igjen i ordet neger.

Ikke helt enige

Det er bra å forandre mening. Det ser også ut som om Vinje har skiftet mening fra forrige uke. Vinje skriver nå: «Leksikalsk manipulering er ikke virkningsløs, det innrømmes.» Jeg regner med at «det innrømmes» betyr «det innrømmer jeg»? Det er fint – og ganske langt unna uttalelser som at «Slagord som Språk er makt er bare tull.» Vi er blitt nokså enige, Vinje og jeg. Men ikke helt.

Ingen tror fordommer fordufter bare ved å bytte ut et ord med et annet. Men noen av oss tror det hjelper. Det tror ikke Vinje: «Det har liten verdi å sette et nytt navn på en gammel situasjon så lenge den ikke representerer en ny realitet i samfunnet.»

«Skamlepper»

Vi vil helst slippe å forbinde kjønnsliv med skam. Skamleppene er de samme. Ingen ny realitet her. Men vi som har dem mellom bena, foretrekker å kalle dem kjønnslepper.

Vinje skriver at hva ordene en gang har betydd, er likegyldig, og han forteller at et «viskelær er ikke av lær, et drikkeglass kan være av plast». Dette er filologens fortrinn i selskapslivet. Vi kan underholde med etymologi. Og hva angår viskelær og plastglass, er vi helt enige: Det er likegyldig om vi fortsetter å kalle gummiviskelær viskelær. Med skamleppene er det faktisk en litt annen sak.

Språklige merkelapper

Så til personbetegnelser: Vinje skriver at det er «overhengende fare for at eventuelle fordommer vil klebe til de nye betegnelsene, og dermed vil behovet for enda en omdøping melde seg, jf. serien krøpling, invalid, vanfør, ufør, handicappet».

Men holdningene våre har da endret seg kraftig siden betegnelsen krøpling var i bruk! Og jeg er overbevist om at ved hvert ordbytte blir noe av fortidens gufs liggende igjen.

Kommunikasjon er en flersidig sak. Som avsendere bør vi ta hensyn til mottagerne og til dem vi omtaler. Hvite mannlige professorer født i Oslo, oppvokst i Bærum, kjenner nok sjelden på motstanden som ligger i språklige merkelapper man får satt på seg selv.

Som kvinne, som medlem av en etnisk minoritet eller som rullestolbruker hadde kanskje Finn-Erik Vinje sett at det er forskjell på viskelær og plastglass og på menneskegrupper. Viskelær og plastglass har få synspunkter på hvordan vi omtaler dem.

Les debatten:

Det begynte med denne kronikken av finn-Erik Vinje på NRK-ytring 20. november:

  • Språket endrer ikke virkeligheten

Deretter fortsatte det med disse innleggene i Aftenposten:

Les også

  1. Språk, makt og gubber | Helene Uri

  2. Ord betyr det de betyr, og hva vi lar dem bety | Finn-Erik Vinje

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Språk
  2. Språkrådet
  3. Debatt