Debatt

Vi bør ikke statuere eksempler på enkeltpersoner | Emilie Hulthin

  • Emilie Hulthin
    Jusstudent, Oslo

Hvis arbeidsgivere, av frykt for håndhilsenektere, begynner å sile ut ikke-norske navn i søknadsbunken vil også det være diskriminering, skriver innleggsforfatteren. Atstock Productions / Shutterstock / NTB scanpix

Mannen som ikke ville håndhilse på kvinner, har krav på at saken hans avgjøres individuelt og ikke brukes for å statuere et eksempel.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten fredag 12. oktober skriver Ingunn Økland at vi bør statuere et eksempel i de såkalte håndhilsesakene før problemet med «religiøse særkrav» går fra marginalt til prekært.

Les også

Ingunn Økland: Håndhilsenekt er et urimelig særkrav

Problemet er at inngrep i religionsfriheten krever bedre grunner enn at vi vil være føre var.

Emilie Hulthin

Må ha et saklig formål

Prinsippene om religionsfrihet og ikke-diskriminering er både grunnlovsfestet og følger av flere menneskerettighetskonvensjoner. Inngrep i disse rettighetene må som et minimum ha et saklig formål.

Mannen som ikke fikk forlenget kontrakten sin på Ekeberg skole fordi han ikke ville håndhilse på kvinner, har krav på at saken hans avgjøres individuelt og ikke brukes for å statuere et eksempel.

Les også

Sak om muslimsk lærer som nektet å håndhilse på kvinner, ender i Diskrimineringsnemnda

Kan ikke ta utgangspunkt i en snøballeffekt

Økland drar paralleller til barnehagelærere i nikab og Syria-farer Aisha Shezadi. Frykt for hvilke «religiøse særkrav» som blir godtatt neste gang, er ikke et saklig formål.

Vi kan ikke ta utgangspunkt i en snøballeffekt når vi skal avgjøre enkeltpersoners rettsstilling. Vi bør heller ikke gjøre det når vi skal utforme politikk. Det kan finnes andre saklige formål, men det vil neppe gjelde alle jobber, som Økland mener.

Det europeiske fatwarådet mener muslimer bør ta vare på skikken med å håndhilse.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mener på den annen side at religiøse handlinger normalt er beskyttet av religionsfriheten selv om tolkningen er omstridt og bare legges til grunn av en minoritet.

Domstolen har også sagt at statene ikke bør bedømme legitimiteten av borgernes religionsutøvelse. Det er fornuftig – vi bør alle være forsiktige med å gjøre oss til dommere over andres religiøse overbevisning og grunnlaget for den.

Dårlig integrering?

Økland skriver at aksept av håndhilsenekt kan føre til dårligere integrering. Det er en diskutabel påstand. At noen personer pålegges et umulig valg, enten å vike bort fra religionen eller fra arbeidslivet helt og holdent, gagner ikke integreringen. Og hvis arbeidsgivere, av frykt for håndhilsenektere, begynner å sile ut ikke-norske navn i søknadsbunken vil nettopp det være diskriminering.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    Muslimsk par nektet å håndhilse, ble nektet statsborgerskap

  2. Les også

    Vis toleranse for dem som ikke håndhilser på kvinner | Smaira Iqbal

Les mer om

  1. Religion
  2. Integrering
  3. Menneskerettigheter
  4. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
  5. Debatt

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Håndhilsenekt er et urimelig særkrav

  2. KRONIKK

    Spiralnektdommen er ingen samvittighetssak

  3. DEBATT

    Håndhilsenekt – en menneskerett?

  4. KULTUR

    Den muslimske vikarlæreren ved Ekeberg skole fikk ikke medhold i Diskrimineringsnemnda

  5. DEBATT

    Kjetil Rolness: Likestillingsombudet er blitt advokat for muslimske mørkemenn. Hanne Bjurstrøm må gå.

  6. POLITIKK

    Dette er Frps eksempler på «snikislamisering»