Kort sagt, mandag 10. mai
Koronaen og kirken. NRK og dialektene. Apartheid i Israel? NAVs ytelsesforvaltning. Jordbruksopprøret. Norsk spillpolitikk. Psykologer i Oslo. Dette er dagens kortinnlegg.
Neglisjering av kirke og trossamfunn
De store nyhetsmediene ser ut til å ha berøringsangst overfor tro og livssyn. Den neglisjering som har funnet sted i koronatiden, vitner om det. I tillegg har regjeringen sjelden berørt kirker og trossamfunn på sine pressekonferanser, og Oslo byråd knapt i det hele tatt.
Journalister har stilt et utall spørsmål om hytteliv og reiseliv, om kultur og idrett og ikke minst journalistenes favorittema utepilsen, men ikke én gang tatt opp menneskers savn av gudstjenester og bønn.
En undersøkelse fra KIFO - Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning viser at over 10 prosent av Norges befolkning er «bekjennende kristne» («Religion 2019»). Det finnes også minst 200.000 muslimer og andre troende.
Trosutøvelse er noe mye mer enn en fritidsaktivitet. Den er fundamental for identitet, tilhørighet, trygghet, mening, håp, etc. I tillegg er den nedfelt i Grunnloven og menneskerettighetene.
Mange troende opplever seg usynliggjort. Det må være mulig av og til å fokusere på hva tro og livssyn betyr for mennesker, og at nedstengningen av kirker og gudshus er svært vanskelig for mange.
Trond Løberg, sogneprest, Oslo
NRK og dialektene
Aftenposten tar 30. april fortjenestefullt opp NRKs bruk av dialekter i nyhetssendingene. En NRK-medarbeider sier ifølge avisen at «men trønderen i meg synes jo at det er fint at vi i dag kan få trøndersk på Dagsrevyen».
Ja, slik er det blitt i NRK. Hensynet til den enkelte medarbeiders forhold til egen dialekt er overordnet betydningen av rikskringkastingens ansvar for bevaringen av det norske språket, bokmål og nynorsk. Kjernepunktet i språkreglene er at den enkelte redaktør kan gjøre unntak fra hovedregelen om at det i nyhetssendingene og programinformasjonen skal brukes offisielt bokmål eller nynorsk. Ansvaret ligger altså hos den enkelte avdelingsleder.
Hensynet til forståelighet er avgjørende i slike spørsmål. Men forståelighet er ikke begrenset til om de enkelte ord og uttrykk lar seg forstå, men om oppmerksomheten om det språklige uttrykk stiller seg i veien for oppfatningen av budskapet i meldingen. Innholdet i budskapet må med andre ord overordnes det språklige uttrykket. En nøytral fremføring fremmer det objektive inntrykk.
NRKs holdning til dialektbruk i nyhetssendingene er på glid. Fra å gjelde aksept av dialekter i reportasjeinnslag og distriktssendinger har man åpnet for utstrakt bruk av dialekter i nyhetsbulletengene. Dette er i strid med hovedhensikten i språkreglene.
Språkreglene er ikke primært til for de ansatte i NRK. De er utformet av hensyn til NRKs ansvar for forvaltningen av vår fremste kulturelle arv, det norske språk. Dette ansvar har ikke NRKs ledelse lov til å løpe fra.
Tor Strand tidligere fjernsynsdirektør, NRK
Apartheid i Israel?
Line Khateeb fra Palestinakomiteen refererer til en fersk uttalelse fra Human Rights Watch og B’Tselem, som nylig beskrev Israel som en apartheidstat (Aftenposten 3. mai).
Hun mener at dette bør bevirke endringer i Norges politikk overfor landet. For interesserte med historisk bakgrunn refererer dette til politikken bedrevet i Sør-Afrika, for å holde den fargede befolkning nede. Siden Khateeb bruker de totale innbyggertallene i landområdet som bakgrunn, er spørsmålet om følgende eksempler fra dagens Israel er typiske for apartheid:
• Den arabiske andel av Israels ca. 9,5 millioner innbyggere er ca. 20 prosent.
• Arabiske leger i det offentlige helsevesen, inkludert en lang rekke ledere, er 17 prosent, andelen sykepleiere 20–30 prosent.
• Offentlige tjenester har en arabisk andel sysselsatte på 7,7 prosent, noe varierende I de ulike departementene, men spesielt bemerkelsesverdig er tallet 18 prosent i Innenriksministeriet.
• Det sitter arabiske dommere i alle rettsinstanser helt opp til Høyesterett, og en rekke viseministre, diplomater, høytstående økonomer og offentlige administratorer er arabere.
• Andelen arabiske studenter ved universitetene er i dag 17 prosent, og en lang rekke professorer og leger i akademia, mange av dem kvinner, er arabere.
Apropos, sist uke utnevnte The Board of Governors i Hebrew University i Jerusalem professor Mona Khoury-Kassbari til visepresident med ansvar for strategi og mangfold, ikke dårlig i en slik prestisjefylt akademisk institusjon.
Muligens har Human Rights Watch og B’Tselem en egen dagsorden for å kunne kalle dette apartheid?
Rolf Kirschner, Oslo
Navs ytelsesforvaltning bør forenkles
Til Steinar Holden i Sysselsettingsutvalget: Vi slukker branner fremfor å kjøpe røykvarsler.
Å være kapphendt betyr å være like god med begge hender. I organisasjonsteori er det å drive effektivt, men samtidig finne nye løsninger. Slik vi ser det, er det ikke viljen til å bruke offentlige penger eller manglende handlekraft det står på, men forståelse av problemene og behovet for forenkling av ytelsesforvaltningen.
Vi mener i stort at Sysselsettingsutvalget er for tilbakeskuende i sine anbefalinger. Vi trenger løsninger som ikke må tilpasses eksisterende samfunnsfloker, men faktisk løser opp disse.
Ved utgangen av 2019 var det 688.000 personer i Norge som mottok en livsoppholdsytelse fra Nav, og hele 84 prosent hadde en av de helserelaterte ordningene. Hvorfor skiller Norge seg fra resten av verden her? En medisinsk diagnose sier ikke noe om samlet helsetilstand, og sjelden noe om arbeidsevne. Bør ikke legenes rolle i folketrygden under lupen?
Vi ønsker en debatt om hvorvidt dagens støtteordninger er tilstrekkelig formålsrettet med hensyn til økt yrkesdeltagelse. Å fortsette å øke volumet uten å gjøre noe med strukturen er ganske enkelt å kaste penger etter problemet.
Hege Moe, Nav-veileder (helseytelsen AAP), Georg Espolin Johnson, lege, idehistoriker og tidligere rådgivende overlege i Nav/Trygderetten og Laila Wallin, leder i NAV (Frogn)
Matsikkerhet viktigere enn helsevesen
Evalueringen av regjeringens koronaberedskap påpekte at Norge var utilstrekkelig forberedt på en pandemi. Dårlig intensivkapasitet og avhengighet av importert helsepersonell må gjøres noe med. Nå.
Beredskap er å være forberedt også på en «utenkelig» katastrofe. Norge er avhengig av importert mat og fôr til husdyr og oppdrettsfisk. Selvforsyningsgraden er ca. 45 prosent. Om internasjonal produksjon eller transport av mat svekkes, vil vi nokså fort mangle mat. Overfylte sykehus gir overdødelighet blant de eldste og sykeste. Vedvarende matmangel vil ramme også dem som holder samfunnsfunksjonene i gang.
Hvor mange hundre milliarder har staten brukt på koronapandemien? Bøndenes krav om to milliarder i jordbruksoppgjøret er småpenger om det kan bidra til å sikre vår matvareberedskap. Selv for meg, som «nærsynt» sykehuslege, fremstår matmangel som langt mer alvorlig enn svak pandemiberedskap i helsevesenet.
Staten burde lære av beredskapsrapporten og vinkle årets jordbruksoppgjør mot økt matproduksjon som er lite avhengig av importert fôr.
Torkel Steen, sykehuslege
Jo, norsk spillpolitikk fungerer
Alle tall peker i retning av at norsk spillpolitikk fungerer. Å åpne opp for utenlandske aktører vil føre til flere spilleavhengige – ikke færre.
Rolf Sims skriver i et innlegg i Aftenposten 29. april at «myndighetene mangler verktøy» for å forebygge spillavhengighet. Dette stemmer ikke. De siste årene har vi sett at regelverket for pengespill er blitt strammet inn. Det manglet ikke verktøy. Det som trengtes, var vilje.
Målet er å få dem som spiller på nett, til å bruke Norsk Tipping og Rikstoto fremfor uregulerte selskaper. Tall fra 2019 viser at 21 prosent (10 prosent i 2015) av den norske befolkningen over 18 år spiller på nett hos Norsk Tipping, mens bare 4,1 prosent (4 prosent i 2015)) spiller hos utenlandske spillselskaper. Dette er et klart bevis på at kanaliseringen til enerettsmodellen fungerer.
Erfaringer fra lisensmodellen i Danmark viser at færre dansker spiller nå enn før. Samtidig har totalomsetningen økt med to milliarder kroner. Dermed er det en liten gruppe som spiller for langt mer enn tidligere. Det gir økte problemer hos dem som allerede sliter mest.
En slik utvikling ønsker vi ikke i Norge. Derfor må vi holde fast på enerettsmodellen og bruke verktøykassen vi har, til å stenge ulovlige aktører ute. Vi er enige med Sims i at det er viktig å holde andelen spilleavhengige lav, men det gjør man ikke ved å åpne slusene og ønske utenlandske spillselskaper velkommen. Det gjør man ved å bruke de virkemidlene man har, til å forbedre en allerede vellykket spillmodell.
Pernille Huseby, generalsekretær i Actis – Rusfeltets samarbeidsorgan
Skjevfordeling av psykologer
At Aftenposten retter søkelyset mot mangelen på psykologer med driftsavtale her i Oslo, er fortjenestefullt. Derimot er det grunn til å spørre om hvorfor avisen ikke graver litt dypere før den kommer med bastante påstander om skjevfordeling av tilbudet frem til nå.
Det er korrekt at mange avtalespesialister har kontor vestover i byen. Det er her lokalene har vært tilgjengelige. Imidlertid betyr ikke denne tilsynelatende skjevfordelingen at hjelpetilbudet også er skjevt.
I mine over 20 år som avtalespesialist med tilhold i Oslo vest har jeg behandlet pasienter fra hele Oslo. Imidlertid har flesteparten vært bosatt i Oslo nordøst og sørøst, altså der hvor fraværet av psykologkontorer er størst. Lokaliseringen av praksisen har nemlig svært lite å si for hvem som tas inn. Og jeg har til gode å oppleve at noen har takket nei på grunn av reiseveien.
Men hovedproblemet er ikke fordelingen av avtalespesialister i Oslo. Det er den manglende kapasiteten ved de lokale poliklinikkene (DPS) som gjør at mange pasienter står opprådd.
På 80-90-tallet ble omtrent 95 prosent av de pasientene som fastlegene henviste til poliklinikkene, tatt inn til ofte langvarig behandling. I dag har andelen falt betraktelig, og terapikontakten avsluttes adskillig tidligere. Det er her ressursene burde settes inn. En omfordeling av driftsavtalene er tidkrevende og forutsetter at det finnes egnede lokaler. Det ville derfor være et adskillig raskere og mer pasientnært virkemiddel å oppruste de lokale poliklinikkene.
Steinar Engebretsen, nylig avtroppet avtalespesialist i klinisk psykologi
