Debatt

Likestilling krever forskjellsbehandling. Kan mer fødselsperm til mor gi flere barn?

  • Gro Nylander
    Gro Nylander
    Fødselslege og forfatter

I dag har mor ikke rett til én dag mer permisjon enn far etter fødselen. Lovgivernes manglende respekt for hennes belastning er urettferdig, skriver innleggsforfatteren. Foto: Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / NTB

Begynn med å gi mor rett til minst åtte måneders permisjon etter fødselen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Alternative fakta øker ikke fruktbarheten», skriver Aftenposten på lederplass 31. mars. At bedre omsorg for kvinner som har født, muligens kan bidra til at det blir flere barn, påstås å være «alternative fakta». Falskneri, ifølge avisen selv.

I lørdagsrevyen 27. mars spør NRK meg om det foregår «en slags fødestreik?» Med god grunn: «Det er en konsistent negativ trend i antall fødsler fra 2009» (SSB). Samme år starter trenden med at mor får en stadig mindre andel av fødselspermisjonen. Da fedrekvoten i 2018 økte 50 prosent, ble hennes mulighet enda én måned avkortet.

Ønsker mer tid med barnet

Aftenposten siterer en studie om mulige årsaker til synkende fruktbarhet (ISF), men nevner knapt at mødrene som deltok, først og fremst ønsket seg mer tid med barnet.

Fakta om hvilke tiltak som virker, får vi først når de prøves. Det er ikke lett å gjøre noe med boligpriser, jobb, påkjenning ved svangerskap, fødsel, søvnmangel – og det faktum at brystbarn på et halvt år i snitt ammes ni ganger i døgnet (Pediatrics 2012).

Stortinget innførte fedrekvote fordi det ville «bidra til mer reell likestilling mellom kjønnene både i arbeidslivet og hjemme». Imidlertid finner ISF i 2018 «ingen målbare effekter på mødres sysselsetting, inntekt, arbeidstid eller karriereutvikling». Pappaperm er viktig og bør være øremerket. Men lengden må fastsettes ut fra flere hensyn.

Kvinners belastning

Kvinnens krevende innsats for å frembringe neste generasjon er undervurdert. Det kan ta tid å bli fullt restituert. I dag har mor ikke rett til én dag mer permisjon enn far etter fødselen. Lovgivernes manglende respekt for hennes belastning er urettferdig.

Amming må anerkjennes som samfunnsnyttig arbeid. Keith Hansen i Verdensbanken sier: Hvis amming ikke alt eksisterte, ville den som oppfant det i dag, fortjene en dobbel nobelpris, både i medisin og økonomi.

Noen mødre går raskt tilbake på jobb. Det gjelder kanskje helst dem med kort reisevei og skrivebordsarbeid. Men for mange er det så krevende å kombinere jobb og amming, at de gir opp.

I 2017 tok tre av ti mødre ubetalt permisjon i tillegg til foreldrepengeperioden, en økning på 66 prosent siden 2008 (Nav). Hvem har råd til det?

Les også

Kanskje ett eller to barn er nok for oss i 2021?

Positiv diskriminering

Forskjellen på kvinners og menns biologiske funksjon krever særbehandling. Likestillings- og diskrimineringslovens kapittel 2 åpner for lovlig forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel, amming og permisjon ved fødsel (paragraf 10) og adgang til positiv særbehandling for å fremme likestilling (paragraf 11).

EØS-direktiv 92/85, som Norge er rettslig forpliktet til å følge, sier at kvinnen først har rett til en egen barselpermisjon på 12 uker før resten av den delbare foreldrepermisjonen starter.

Når skal Stortinget innfri sine rettslige forpliktelser? Flere partier er på glid. MDG og Sentrum går inn for en separat barselpermisjon.

Støttet av et nettverk på 32.600 unge foreldre – samt fagforeninger for jordmødre, leger og helsesykepleiere – er min oppfordring til våre politikere: Anerkjenn verdien av den unike innsatsen kvinner gjør for å frembringe barn. Begynn med å gi mor rett til minst åtte måneders permisjon etter fødselen.

Les også

  1. Aftenposten mener: Fingrene fra fedrekvoten, Ropstad

  2. Kvinner som vil og kan føde mange barn, er blitt mangelvare

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Foreldrepermisjon
  2. Fødsel
  3. Pappaperm