Debatt

Bibelen i møte med ulike tider | Dag Kullerud

  • Dag Kullerud, journalist og forfatter
67 prosent av alle nordmenn har en Bibel stående i bokhyllen, men bare 18 prosent har åpnet den i løpet av det siste året viser en ny undersøkelse fra TNS Gallup i forbindelse med Bibelselskapets 200 års jubileum som har vært feiret med en fire dagers festival med bibelmaraton, Bibel og babbel på Latter og Festforestilling i Konserthuset.

I 1930 het det i 1. Mosebok, 1,11: « Og Gud sa: Jorden bærer frem gress.» I 2011, nærmest som en programerklæring: «Jorden skal bli grønn!»

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bibelen har vært og er fortsatt en unik kilde som brer seg ut i mange retninger. Holdningene til Bibelen representerer derfor svært ulike synspunkter og plattformer. De troende har plassert seg i flere kirke- eller trossamfunn og blant de ikke-troende finner vi et spekter fra aktive ateister til likegyldighet.

For andre er Bibelen en nøkkel til å forstå kunst og litteratur.

Ordet kulturkristen benyttes mer og mer for å markere et ståsted i dagens pluralistiske samfunn.

Både troende og ikke-troende forholder seg ofte til bibeltekster som om de var statiske og upåvirket av både forskning og egen samtid. I arbeidet med boken Bibelen, boken som formet vår kultur har jeg gjort noen iakttakelser som kan plassere Bibelen i andre rom enn de tradisjonelle.

Ytringsfrihet

En av disse iakttakelsene er at økt utbredelse og friere tolkning og bruk av Bibelen skjer nesten parallelt med utviklingen av demokratiet i Norge. Det kan være tilfeldig, og fremveksten av demokratiet har selvsagt en rekke andre og grunnleggende forklaringer.

Dag Kullerud, forfatter og journalist

Noen eksempler kan imidlertid lede i retning av at en friere religionsutøvelse har hatt en effekt. Hans Nielsen Hauge var den første som gjennom sine egne bøker og på et selvstendig og fritt grunnlag spredte Guds ord til folk flest over hele landet. Hans virke kan i dag også sees på som en kamp for ytringsfrihet: «Aldri kan noen tvinges til å tro og elske, og heller ikke til ikke å tro og ikke å elske», skrev han. Og: «Når en hersker over sin neste er det tegn på at han ikke kjenner seg selv.» Hauge ble arrestert og satt i fengsel i mange år uten dom. I boken Norsk bondereisning skriver Halvdan Koht blant annet at «Hauge-rørsla gjorde den store gjerninga at ho bar folket fram eit drygt steg fram imot åndeleg sjølvstende. Ho lærde folk å tenke selv i gudelege spursmål, ikkje berre lye etter kva presten sa. Og dermed la ho ny åndeleg grunn under den norske folkereisinga».

Sjekk dine bibelkunnskaper:

Les også

  1. Lett quiz om Det nye testamentet

  2. Vanskelig quiz om Det nye testamentet

Dissenterne og demokratiet

Opphevelsen av konventikkelplakaten i 1842 og vedtaket om opprettelsen av dissenterloven i 1845 bidro ytterligere til at mange mennesker kunne tolke og forstå Bibelen på selvstendig vis uavhengig av det Koht kalte «prestelæra». Han mente det var et stort tap for embetsmakten da folk slet seg løs fra den. Denne prosessen ble forsterket gjennom dannelsen av misjonsforeninger og lekmannsorganisasjoner. Disse var i stor grad demokratisk oppbygd. I 1884 gikk den geistlige eliten mot parlamentarisme og folkestyre, men til tross for at lekfolket i mangt så opp til blant andre indremisjonslederen og professor Gisle Johnson, fulgte de ham ikke på dette viktige punktet. En av høvdingene for lekfolket på Vestlandet, prest og venstremann, Lars Oftedal, så annerledes på øvrighetsspørsmålet enn Gisle Johnson.

Få er klar over i hvilken grad dissenterne har bidratt til et mer rettferdig samfunn med likestilte borgere. Helt siden i første halvdel av 1800-tallet har de krevd rettigheter som staten med sitt religionsmonopol nektet dem. Dissenterne ønsket at alle borgere skulle ha samme rettigheter og plikter uavhengig religiøs tro eller tilhørighet. De opplevde seg som annenrangs borgere. Først langt ut på 1900-tallet begynte sentrale kirkeledere og politikere å forstå hva religionsfrihet innebærer.

Kronprinsesse Mette-Marit deltok i Bibelmaraton og leste vers 1 til 9 fra Salme 71 uten Oslo Domkirke på Bibelfestivalens første dag, 26.5.

Tenkende og troende arbeidere

I boken Kirken og arbeiderbevegelsen leverer professor Nils Ivar Agøy et annet og interessant poeng. Omtrent samtidig med spørsmålet om Arbeiderpartiets tilslutning til Kommunistiske Internasjonale,Komintern, uttalte Kominterns eksekutivkomité at kommunistiske partier plikter å innpode marxismens verdensanskuelse i medlemmene og i den utgjør ateisme en vesentlig bestanddel. I en kontekst hvor folk stod fritt til å tolke landets mest autoritative tekst, Bibelen, som de ville, «måtte nødvendigvis Komintern-parolen falle på stengrunn. Påstanden om at ateisme var det eneste alternativet, ble her en påstand om at den enkelte kristne selv hadde feilvurdert, mye mer enn at hun eller han var blitt villedet av en korrupt og kynisk kirke.(…) I Moskva var man ikke vant til å regne med at massene tenkte selv,» skriver Agøy.

Arbeiderpartiets brudd med Komintern på landsmøtet i 1923 skjedde riktignok før dette spørsmålet ble tatt opp, men Kominterns representant på møtet mente at nettopp religionsspørsmålet hadde vært ødeleggende.

Forståelsen av Guds ord

Mer kjent og trolig dannende for manges negative syn på både Bibel og kristendom var det konservative lekfolkets synspunkter på det samlivsetiske og det kulturelle området utover på 1900-tallet. Her kjempet både lek og lærd mot sekulariseringstendensene og i et forsvar for Grunnlovens paragraf 2, som de mente at staten var forpliktet på.

Dette leder til en iakttagelse som handler om alle de tilfellene der de bibelske tekstene brukes i en dialog om en samtids verdisett, som mange mener er uforenlig med tradisjonell bibelforståelse. Slike saker har ikke bare ført til motsetninger mellom kristne og ikke-kristne, men vel så mye mellom kristne.

For noen kan en tilnærming til en samtids verdier innebære en oppgivelse av Skriftens autoritet, mens andre kan gjennom disse verdiene se Skriften i et nytt lys.

Det har ofte skjedd en tilpasning – gjerne etter noen år – slik at den dominerende bibelforståelsen stort sett samsvarer med samtidens oppfatninger.

Bibelord på hjul:

Les også

Nå skal bussene kjøre rundt med bibelvers

En grønnere Bibel

Synet på likestilling og kvinner som prester er et slikt eksempel. Da Ingrid Bjerkås ble prest i 1961, mente et flertall av biskopene at det var i strid med Guds ord.

I dag er den ledende biskopen en kvinne og på toppen av den kirkelige rådspyramiden sitter det også en kvinne.

Det vil ganske sikkert oppstå nye saker der disse posisjonene kommer i strid med hverandre. Det er imidlertid verdt å merke seg at det synes å være stor enighet om kjernen i det bibelske budskapet.

Bibelforskere har imponert meg gjennom sine enorme kunnskaper i språk, historie og gamle kulturer. Også de vedgår å være preget av sin samtid i balansen mellom det faglig forsvarlige og moderne språk. I 1930 het det i 1. Mosebok, 1,11: « Og Gud sa: Jorden bærer frem gress.» I 1978: «Jorden skal la grønne vekster gro fram.»

I 2011, nærmest som en programerklæring: «Jorden skal bli grønn!»

Bibelselskapet har nylig feiret sitt 200 års jubileum med en fire dagers festival.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Engler finnes først og fremst i forestillingene våre. Derfor endrer de seg med skiftende tider. Les om engler i A-Magasinet:

Les mer om

  1. Bibelen
  2. Ytringsfrihet