Debatt

Språkopplæring i barnehagen krever mer tid, ikke mer kartlegging

  • Inga Marte Thorkildsen
    Inga Marte Thorkildsen
    Byråd for oppvekst og kunnskap (SV)

Inga Marte Thorkildsen er byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune. Foto: Vidar Ruud / NTB

Regjeringen er uklok når den vil tre nok et upopulært forslag nedover barnehagene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Regjeringen vil innføre en plikt til å vurdere norskkunnskapene til alle barn i barnehagen. Vi er alle opptatt av at barn skal lære godt norsk, men mer kartlegging er ikke det som trengs.

Mange ansatte og Utdanningsforbundet påpeker at kartlegging vil gå på bekostning av det viktigste for barns språkutvikling: Tiden de ansatte har sammen med ungene.

Norges fremste barnehageforskere, Berit Bae og Anne Greve, mener overdreven kartlegging kan føre til overfokusering på mangler hos barnet, et samspill som begrenser mer enn det utvikler. Barna kan fort fremstå som mindre kompetente enn de er.

En ny doktoravhandling viser dessuten at barn ikke lærer norsk av å trene på norske ord, men av å bli inkludert i samtaler. Derfor er det meningsløst å konsentrere språkarbeidet i barnehagen om det som enkelt lar seg kartlegge.

Upopulært forslag

Tid, kompetanse og tilstedeværelse er det viktigste for barns utvikling, også språkutvikling.

Kvalitet i barnehagene handler om å ha nok ansatte som kan gi barna opplevelse av at de er verdifulle i seg selv, gi støtte til nysgjerrigheten og lyst til å utforske verden. Da vil de også lære språk. I Oslo satser vi på et inkluderende leke- og språkmiljø. Vi får skryt for dette fra dem som skal gjøre jobben, og fra foreldreutvalget for barnehagene i Oslo.

Regjeringen er uklok når den vil tre nok et upopulært forslag nedover barnehagene. Uten faglig støtte i sektoren virker slike forslag demotiverende. De ansatte er dessuten sterkt preget etter 11 måneder med koronapandemi, særlig i de områdene regjeringen vil treffe med kartleggingsforslaget sitt.

Tre forslag til regjeringen

Jeg har tre forslag til regjeringen og kunnskapsminister Guri Melby (V). De vil være langt mer effektive hvis målet er bedre språk hos barna:

1) Flere ansatte i barnehagene

Trapp opp innsatsen i byområder med mye fattigdom og mange minoritetsspråklige barn. En bemanningsnorm som fordeles likt over alt, skaper ikke utjevning og møter ikke de reelle utfordringene. I Oslo øker vi bemanningen der det er flest barn med behov for ekstra oppfølging, også språklig. Regjeringen burde prioritere midler til det samme, særlig i levekårsutsatte områder.

2) Kompetanse hos de ansatte

Godt og systematisk pedagogisk arbeid avhenger av kvalifiserte ansatte og flere pedagoger. Oslo har som mål at 50 prosent av de ansatte skal være barnehagepedagoger. Regjeringens mål er 43 prosent. Ambisjonene burde vært langt høyere.

3) Sørge for at barn går i barnehagen, fremfor på kontantstøtte

Vi har bygget ut mange tusen nye plasser de siste årene. I Oslo har aldri så mange gått i barnehage og så få mottatt kontantstøtte som i dag. Likevel er det områder av byen hvor svært mange barn begynner altfor sent. Da hjelper det ikke at både kontantstøtten og prisene for barnehageplass øker år for år.

Jeg håper regjeringen lytter og legger sitt sneversynte kartleggingsfokus til side. Kom heller med ressursene som skal til for reelt å løfte kvaliteten til det beste for barnas trivsel, mestring og språkutvikling. Det haster!

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Høyre ønsker språkoffensiv i utvalgte barnehager. Har som ambisjon at alle skal kunne norsk ved skolestart.

Les mer om

  1. Språk
  2. Barnehage
  3. Barnehageforskning
  4. Integrering
  5. Oppvekst