Debatt

Kort sagt, torsdag 17. juni

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Budsjettsprekk. Grisehold. Søppel i parkene. Oppgjøret etter 22. juli. Patentunntak for vaksiner. VM i Qatar. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Utvannet mistillit

Andreas Slettholm spør meg 2. juni om jeg mener Miljøpartiet De Grønne (MDG) skal fritas for kritikk. Svaret er nei. Meningsbrytning er avgjørende i et demokrati. Det MDG og jeg er imot, er doble standarder. Som Slettholm påpeker finnes det «ingen konkrete regler for hva som skal informeres om når». Når reglene er uklare, står man laglig til for hugg om man heter Lan Marie Nguyen Berg.

Ingen drar Bent Høie (H) gjennom mistillitsgjørmen selv med rundt 500.000 brudd på arbeidsmiljøloven i helseforetakene, år etter år. Berg møter mistillitsforslag og hundrevis av negative oppslag etter grundig opprydding i sine etater, der det har vært 15.000 brudd fordelt over flere år.

Jon Georg Dale (Frp) og Knut Arild Hareide (KrF) møter knapt et skuldertrekk for en budsjettsprekk på 7 milliarder/70 prosent for Intercity til Moss.

Samferdselsministeren brukte tre måneder og ti dager på å informere Stortinget om sprekk, så 21 måneder til på å levere ny, kvalitetssikret kostnadsramme. Berg møtes med mistillit for å ha brukt tre måneder og én dag på å gi bystyret en ny, 41 prosent høyere, kvalitetssikret kostnadsramme.

Hverken Dale, Hareide eller Høie blir beskyldt for «ikke å være ydmyke nok». Det gjør Berg. Jeg er enig med Slettholm: «Argumentene for mistillit ser ikke så sterke ut i denne saken heller.»

Etter 50 år med borgerlig sommel har Berg gitt bystyret en grundig opplyst sak. Det er grunnlag for tillit. Ikke mistillit.

Sirin Stav, gruppeleder for MDG, Oslo bystyre


Færre griser med halesår?

La oss snakke om grisehaler og de nye avsløringene fra norsk griseindustri. Kjøttindustriens nyeste stunt for å redde omdømmet sitt er å påstå at det er blitt færre griser med halesår. En påstand som landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) ivrig gjenforteller og gir industrien æren for, uten at det settes et kritisk søkelys på tallgrunnlaget eller årsaken.

Statistikken som kjøttindustrien viser til, stammer nemlig fra Mattilsynets registreringer av griser med halesår på slakteriene. Den forteller derfor ingenting om alle grisene med halesår som aldri ankommer slakteriene, fordi de i stedet avlives på grisefarmene.

Årsaken til at færre griser med halesår registreres på slakteriene, er at Mattilsynet de siste årene har begynt å reagere strengere mot både bønder og dyrebilsjåfører hvis skadede dyr havner på slaktebenken.

Når det svir i lommeboken, blir det lite fristende for bøndene å sende av gårde griser med halesår. De fleste griser med blodige haler blir derfor avlivet på farmene ute av syne for Mattilsynets kontrollører. Å bruke statistikken fra slakterier til å påstå at dyrevelferden er blitt bedre, er derfor misvisende.

Til slutt er det verdt å nevne at griser uttrykker mistrivsel på flere måter enn å bite på haler. Slik unormal adferd er et tegn på langvarig frustrasjon over levemiljøet de holdes i. Halebiting eller ei. Grisene lider når de stues sammen i trange betongbinger.

Norun Haugen, undercover i dokumentaren Griseindustriens hemmeligheter


Bør parkene stenges i helgene?

I hvert fall St. Hanshaugen? Det er helt forferdelig å se nyheter fra Oslo søndag kveld – helg etter helg – hvor det vises hvor mye søppel det er lagt igjen etter samlingene og festene i parken. Det er nesten ikke til å tro at det skjer!

Hva er det disse menneskene tenker på? Hvorfor tror de at de kan gjøre slik? Det er uttrykk for en holdning som er totalt ansvarsløs og respektløs.

Skal vi fortsette å akseptere at det skjer? Det er jo ingen unnskyldning for slik adferd. Hver person bør ha med seg en pose til sitt eget søppel. Er det for vanskelig og for mye forlangt?

Hva kan gjøres for å stoppe dette? Jeg syns det er en skremmende utvikling som ikke kan godtas lenger. Er jeg alene om å tenke og føle det slik?

Homa Liina Elleri, Oslo


Et oppgjør med høyreekstreme holdninger er nødvendig

I Aftenposten 9. juni hevder Geir Lippestad at oppgjøret med 22. juli er tatt fordi Breivik ble dømt i rettssaken. Lippestad tar feil. Et rettsoppgjør er ikke det samme som et oppgjør med holdninger som har fått for stort spillerom etter terrorangrepene 22. juli.

Når fremmedfiendtlige ytringer beveger seg fra kommentarfeltene og til regjeringsmedlemmers profiler i sosiale medier, er det kritisk. Det er vondt når mennesker bruker 22. juli som en knagg det er legitimt å henge hat, trakassering og politisk spinn på. Det er også en kjensgjerning at Anders Behring Breivik har inspirert flere høyreekstreme her hjemme og i andre land.

I årene etter 22. juli burde statsminister Erna Solberg (H) ha vært mer bevisst på hvilke ord hun valgte. Hun burde latt være å bidra til å nøytralisere terrorangrepene, men anerkjent at Breivik 22. juli angrep «oss alle», men først og fremst regjeringen, Ap, AUF og det flerkulturelle Norge. Tiårsmarkeringen er ikke for sent for henne. At advokat Lippestad ikke gjør det, er synd.

Linn Beate Kaald Thoresen, lektor


Uforståelig motstand mot patentunntak

Ingen er trygge før alle er trygge. Det har vært mantraet for hvorfor pandemien må ses på som et globalt helse- og rettferdighetsspørsmål.

Det gjør også regjeringens motstand mot patentunntak for vaksiner og medisiner mot covid-19 til en uforståelig affære. I Aftenposten 9. juni forsvarer statssekretærene Jens Frølich Holte (H) og Aksel Jakobsen (KrF) igjen løsninger som vil forsinke global produksjon.

Patentunntaket er blitt løftet frem av FN-organer, 100 land og store deler av sivilsamfunnet som ett av de viktigste tiltakene for å øke vaksineproduksjonen. Det er en nøkkel til en mer rettferdig vaksinefordeling. Den er i dag katastrofal. Fattige land har fått under 0,5 prosent av de mer enn 2,2 milliarder vaksinene som er satt til nå. Nå står disse landene for majoriteten av nye tilfeller.

I denne situasjonen er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen kjemper en innbitt kamp mot fattige land som har fremmet forslaget om patentunntak i WTO.

Statssekretærene viser til navnløse eksperter på vaksineproduksjon som påstår at patentunntak ikke nytter. WHO, de over 100 landene og USAs president Joe Biden som støtter ideen, synes å mene noe annet.

Regjeringen prøver heller å imponere oss alle med en innsats som ikke står i forhold til krisen. Det globale initiativet Covax, som Norge bidrar til, skulle levere 2 milliarder vaksiner i år, men har så langt bare klart å innfri 5 prosent av dette.

Norge er en global kjempe på vaksinefronten, men ser ikke ut til å stille noen krav til selskapene. Regjeringen gjemmer seg bak lanseringen av fire ulne prinsipper for legemiddelindustrien. Å tro at selskapene følger opp frivillig, er naivt. WHOs initiativer for deling av teknologi og kompetanse er ikke blitt tatt i bruk.

Det er ikke for sent for Norge å bli en ledestjerne blant de rike landene for å få til et patentunntak, slik vi har argumentert for i mange måneder, fra Stortinget og fra sivilsamfunnet. Men da må regjeringen slutte å legge en beskyttende hånd over legemiddelindustriens profittjag og heller stille seg på de fattige landenes side i WTO.

Audun Lysbakken, leder, SV og Henriette K. Westhrin, generalsekretær, Norsk Folkehjelp


Vil vaksinen min telle?

Me som bur i Kina, har i over eitt år brukt ein nasjonal digital helseapp knytta til ID-kort eller pass, med detaljert informasjon for sporing, testing og vaksinering. Denne appen er truleg i aktiv bruk av ein milliard personar og fungerer svært godt med informasjon både på engelsk og kinesisk.

Vil denne nokon gong bli godkjent av norske styresmakter? Viss ikkje, korleis kan me få registrert på helsenorge.no at me er fullvaksinerte? Kor lenge må me venta før me får svar på dette?

Me som er vaksinerte med kinesiske Sinovac eller Sinopharm eller russiske Sputnik V, er heller ikkje sikre på om vaksinering med ei av desse vaksinane vil godtakast av Helsenoreg. Til no har eg ikkje funne klår informasjon om dette.

Det verkar underleg at norske styresmakter er bekymra for forfalsking av vaksine-informasjon frå land som USA og Kina, der vaksinering er gratis og tilgjengeleg så og seia på kvart gatehjørne. Kvifor skulle eg bruka mange timar på å laga eit falskt sertifikat når eg kan bli vaksinert på timen?

Diverre inngår uvissa om vaksinedokumentasjon inn i eit mønster der styresmaktene kvernar ut reglar og forskrifter utan at konsekvensar og eventualitetar er godt gjennomtenkte på førehand.

Fleire titals tusen nordmenn har budd i utlandet under pandemien. Svært mange av oss er etter kvart fullvaksinerte. Me er mange i liknande situasjon som vil heim til Noreg i sommar – det burde ikkje vera vanskeleg for Folkehelseinstituttet og regjeringa å avklara desse spørsmåla.

Erik Klepsvik, bosatt i Kina


Fotballforbundets skremselstall

Norges Fotballforbund skremmer med overdrevne økonomiske konsekvenser av en Qatar-boikott. Klubbene bør stemme ja til bedre fotball og nei til forbundets budsjett 20. juni.

Debatten om norsk boikott av VM-sluttspillet i Qatar er kanskje den viktigste verdidebatten i norsk idrett siden andre verdenskrig. Det handler ikke bare om hvorvidt vi skal spre glans over et diktatur som utnytter mennesker på det groveste, men også om hvilken fotball vi vil ha.

Men Norges Fotballforbund har også gjort dette til et spørsmål om økonomi. Forbundsstyret har lagt frem et alternativt budsjett med kutt på 205 millioner for 2021 ved en eventuell boikott, et tall som skremmer mange klubber.

Regnestykket til NFF bygger imidlertid på et verst tenkelig scenario. NFF regner blant annet med over 100 millioner i erstatninger til fjernsynsselskaper og motstanderlag i kvalifiseringen. NFF baserer dette på at Fifa kanskje vil kaste Norge ut av kvaliken dersom fotballtinget sier nei til å spille eventuelle VM-kamper i Qatar. For at et erstatningskrav skal føre frem, må flere vilkår være oppfylt, og det er lite sannsynlig at NFF kan bli holdt erstatningsansvarlig for noe Fifa velger å gjøre.

Også på andre områder baserer NFF seg på lite sannsynlige scenarioer. Hvor sannsynlig er det for eksempel at sponsorer faktisk trekker tilbake 19 millioner av sine midler fordi et flertall av norske fotballklubber tar et verdibasert valg om ikke å spille VM-kamper i Qatar? Svaret er selvsagt at det er svært lite sannsynlig, siden det vil være et enormt omdømmetap for sponsorene.

Selv om tallene mot all formodning skulle vise seg å stemme, må klubbene få en redelig fremstilling av hvor mye penger forbundet faktisk har til å dekke eventuelle tap. NFF fremstiller at egenkapitalen er på 117 millioner. Dette er i beste fall misvisende når konsernregnskapet til forbundet viser en egenkapital på 356 millioner. Realiteten er altså at forbundet har langt mer penger enn de prøver å gi inntrykk av.

I tillegg til å vedta å boikott av Qatar-VM bør klubbene stemme nei til det alternative budsjettet.

Erlend Ytre-Arne Vågane, leder, Brann Bataljonen Bergen og Roar Åkerlund, leder, Vikinghordene og kasserer i Norsk Supporterallianse

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. 22. juli
  3. Qatar
  4. Lan Marie Nguyen Berg
  5. Geir Lippestad
  6. Olaug Bollestad
  7. Søppel