Debatt

Nato i en ny tid

  • Stian Jenssen
    Stian Jenssen
    Stabssjef, generalsekretærens kontor i Nato
Det er gledelig at president Joe Biden (t.v) vil gjenopprette tillit og styrke allianser, skriver stabssjef ved generalsekretær Jens Stoltenbergs kontor i Nato.

Vår kjerneoppgave er å holde våre medlemsland og deres én milliard innbyggere trygge.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ved en feil ble store deler av teksten utelatt da innlegget ble publisert torsdag ettermiddag. Også i papirutgaven fredag er feil versjon publisert. Aftenposten beklager.


Natos kjerneoppgave er å holde våre medlemsland og deres én milliard innbyggere trygge. Det består. Truslene vi må håndtere, har derimot endret seg.

Tidligere denne uken møttes Natos stats- og regjeringssjefer til toppmøte i Brussel. Det er bra at møtet har ført til debatt i norsk offentlighet om viktige sikkerhetspolitiske spørsmål.

Imidlertid bærer deler av debatten preg av unyanserte fremstillinger – både om hva generalsekretær Jens Stoltenberg har foreslått, og hva Natos 30 medlemsland faktisk vedtok.

Stian Jenssen er stabssjef ved generalsekretærens kontor i Nato.

1. Samarbeidet i Nato

For det første åpnet toppmøtet en nytt kapittel i det transatlantiske forholdet. Det skjer etter fire år med tidvis stor uenighet mellom USA og europeiske allierte. En viktig lærdom fra disse årene er at det i urolige tider er ekstra viktig med et institusjonalisert samarbeid mellom Nord-Amerika og Europa, som kan stå imot skiftende politiske vinder og intern uenighet.

Det er gledelig at president Joe Biden vil gjenopprette tillit og styrke allianser.

På møtet denne uken ga han en klar og uforbeholden forsikring om amerikansk støtte til Nato og europeisk sikkerhet. Det gir en enestående mulighet til å styrke Nato, og motvirke en utvikling der USA og Europa sakte sklir fra hverandre i sikkerhetspolitiske spørsmål. Det trengs i en mer urolig tid med økende stormaktsrivalisering.

2. Taktskifte om Kina

For det andre vedtok toppmøtet et taktskifte i Natos tilnærming til Kina. Dette har vært en gradvis utvikling i løpet av de siste par årene. Nato ser med økende uro på Kinas oppførsel på den internasjonale arenaen, hvordan de bryter menneskerettigheter og hvordan de ruster opp militært.

Nato-landene ønsker et godt og konstruktivt forhold til Kina. Kinas vekst gir økonomiske muligheter. I mange spørsmål er samarbeid med Kina helt avgjørende, som for eksempel i arbeidet med rustningskontroll og i kampen mot klimaendringene. Samtidig er det umulig å ignorere de potensielt betydelige konsekvensene det har for vår sikkerhet at Kinas internasjonale innflytelse øker. Det handler ikke om å flytte Nato til Asia. Det handler om å ivareta vår egen sikkerhet her hjemme.

Kina kommer nærmere oss i Arktis, i Afrika og i cyberspace. De kommer nærmere oss ved å investere tungt og målrettet i vår kritiske infrastruktur. Diskusjonen om 5G er et godt eksempel på dette. Kina følger andre spilleregler enn oss. De deler ikke vårt syn på hvordan verden skal organiseres. Derfor er det helt avgjørende at vestlige demokratier står sammen. Taktskiftet som ble vedtatt denne uken, vil vedvare.

Les også

Stoltenberg langet ut mot Kina før toppmøtet: – En væremåte overfor andre land som er helt uakseptabel

3. Nato 2030

For det tredje vedtok Natos stats- og regjeringssjefer Jens Stoltenbergs åtte forslag i reformpakken Nato 2030.

Pakken inneholder viktige vedtak om hvordan Natos evne til tradisjonelt, kollektivt forsvar skal styrkes ytterligere. Men Nato 2030 handler også om et bredere spekter av oppgaver for Nato. Det inkluderer hvordan alliansen skal bidra til å sikre kritisk infrastruktur, satse mer på teknologi og innovasjon, samt håndtere de sikkerhetsmessige konsekvensene av klimaendringene.

Dagens trusler er sammensatte. De er globale. Et Nato som ikke håndterer dette endrede sikkerhetsbildet, leverer ikke på sin kjerneoppgave. Dette betyr derimot ikke at Nato skal bli et verdenspoliti.

Sammen i en ny tid

Flere oppgaver og høyere ambisjoner vil også kreve mer ressurser.

Derfor fornyet statslederne målsetningen om å investere 2 prosent av BNP i forsvar. De vedtok også en styrking av Natos tre fellesfinansierte budsjetter for å gjennomføre et høyere ambisjonsnivå og et bredere spekter av oppgaver.

30 ulike medlemsland vil aldri bli enige om alt. Men dette toppmøtet tar Nato inn i en ny tid. Det bærer et løfte om et USA og et Europa som fortsatt vil løse de viktigste utfordringene for vår felles sikkerhet – sammen.

  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Stoltenberg er upresis og ivrig på en måte Natos generalsekretær ikke bør være

  2. Det forrige toppmøtet endte i skandale. Nå håper supermaktene på en ny start.

  3. Det er toppmøtet alle snakker om. Her er et tips til å forstå hvorfor presidentene snakker som de gjør.

Les mer om

  1. Nato
  2. Sikkerhetspolitikk
  3. USA
  4. Kina