Debatt

Kort sagt, fredag 20. november

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Seksuell trakassering av studenter. Læreplanen og eksamen. Koronatiltak for sårbare grupper. Tillit i skolen. Arbeiderpartiets skattepolitikk. Nettleie. Domstolsreformen. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvorfor varsler ikke studentene?

Studentene vet at seksuell trakassering er ulovlig – likevel uteblir varslingen.

Samtidig som det ble avdekket utbredt seksuell trakassering i politiet, ble det kjent at også politistudentene har opplevd grov trakassering. Studiesteder er lovpålagt å ha metoder for varsling, og mange har dette. Tendensen blant mange studenter er likevel at de ikke varsler.

Dette er et alvorlig problem. Det vitner om en hysj-kultur ute av kontroll. Det viser også at studieinstitusjonene mangler trygge rammer før, under og etter varsling. Men hva bør rammene innebære?

For det første er studentene avhengige av å vite at det eksisterer rutiner for å ha en reell mulighet til å varsle. Universiteter og høyskoler bør kommunisere dette både ved studiestart og på hjemmesidene sine.

For det andre må utdanningsinstitusjonene sørge for at varslingen får konsekvenser for den som har trakassert. I dag er det mange studenter som ikke tror at varslingen vil ha noen effekt. Studentene må føle at de blir tatt på alvor.

For det tredje må studentene være trygge på at de ikke blir utsatt for gjengjeldelse. Et illustrerende eksempel på frykten for gjengjeldelse: En politistudent varslet ikke om at hun ble grovt seksuelt trakassert i praksisperioden – fordi hun var redd for at hun ikke ville få jobb i etterkant.

Seksuell trakassering er psykisk belastende for den som blir utsatt. Det gjør også læringssituasjonen utrygg. Maktforholdet mellom en trakasserende underviser og en sårbar student er skjevt. Læringsutbyttet og fremtidsutsikter kan settes på spill.

Uten at studentene faktisk varsler, har forbudet mot seksuell trakassering lite for seg.

Eline Skogerbø Sørhaug, Mira Stokke og Mia Emilie Fagereng, saksbehandlere i JURK – Juridisk rådgivning for kvinner


Læreplanen er skolens ledestjerne – ikke eksamen

Lektor Per Roar Ekeland mener at omleggingen av eksamen i matematikk er en ulykke for faget, og for ungdommers realfagskompetanse. Elevene skal ikke lenger bruke papir og blyant for å besvare deler av eksamen, og Ekeland frykter det betyr kroken på døren for regneferdigheter og matematisk kompetanse. Vi deler ikke den pessimismen.

Som Ekeland skriver, har arbeidet med nye læreplaner vært delt i flere innspillsrunder og i en større høring. Det er læreplanene som skal styre undervisningen, ikke eksamen. Ekeland mener omleggingen av eksamen innebærer en stor endring av matematikkfagets innhold. Det er feil. Det er den nye læreplanen som fører til endring i matematikkfaget. Det er læreplanen matematikklærere skal bygge undervisningen på, og det er læreplanen som er utgangspunktet for oppgavene elevene får til eksamen. Læreplanen skal være ledestjernen i skolehverdagen, ikke eksamen.

Vi kan berolige med at elevene fortsatt skal vise utregninger under eksamen. Den nye læreplanen legger vekt på at elevene skal utforske, bli gode problemløsere og være aktive i egen læring. Til eksamen må elevene møte oppgaver som er gjenkjennelige fra opplæringen de får og hverdagen de lever i. I de nye oppgavetypene som er foreslått, skal elevene i større grad selv velge fremgangsmåte og forklare hvorfor de løser oppgaven som de gjør. De skal vise resonnementer, beregninger og vurderinger.

Elevene i dagens skole er vant til å vise ferdigheter digitalt, altså uten papir og blyant. Det gjør de blant annet under nasjonale prøver på barne- og ungdomstrinnet. Analyser av dagens eksamen forteller at kompetansen elevene viser når de kun kan bruke papir og blyant og ingen hjelpemidler, er den samme som når de kan bruke hjelpemidler.

For å være trygge på at oppgavene fungerer etter hensikten, har vi bedt skoler om å prøve ut forslagene til nye eksamensoppgaver. Sammen med andre tilbakemeldinger blir analysene fra utprøvingen grunnlag for de endelige eksamensoppgavene.

Den nye læreplanen er grunnmuren for å bygge elevenes kompetanse gjennom skoleløpet, og eksamen må derfor åpne døren for endringer.

Sissel Skillinghaug, divisjonsdirektør og Per Kristian Larsen-Evjen, avdelingsdirektør, Utdanningsdirektoratet


Regjeringen støtter de sårbare under pandemien

Sårbare mennesker rammes ekstra hardt av koronapandemien. Derfor har vi gjennomført en rekke tiltak for å støtte dem. Regjeringen deler bekymringen over de høye smittetallene i enkelte innvandrergrupper som flere har pekt på. Alle skal ha lik tilgang til helsetjenester i Norge. Men begrensede norskferdigheter kan gjøre det vanskeligere å motta viktig informasjon. Derfor har vi gjennomført flere tiltak:

• I mars kontaktet Helse- og omsorgsdepartementet FHI og Helsedirektoratet og ba dem tilpasse informasjonen som ble gitt ut til innvandrerbefolkningen.

• FHI og helsenorge.no tilbyr nå koronainformasjon på mange ulike språk.

• FHI og Helsedirektoratet har ansatte med innvandrerbakgrunn som tilpasser informasjonen til ulike kulturer.

• Flere statsråder har hatt møter med innvandrerorganisasjoner og understreket nødvendigheten av smittevernregler og smittesporing.

• Det er gitt betydelige midler til frivillige organisasjoner som driver informasjonstiltak rettet mot innvandrergrupper.

Regjeringen presenterte nylig en tiltakspakke på 158 millioner kroner for å ta vare på sårbare grupper under pandemien. I fjor la vi frem integreringsstrategien og helsekompetansestrategien, som begge belyser innvandrere og helse. Helsedirektoratet kartlegger nå helsekompetansen i befolkningen, inkludert innvandrere. Det er viktig at vi ser resultatene av kartleggingen før vi lager nye strategier.

Til tross for denne innsatsen har enkelte innvandrergrupper fremdeles høye smittetall. Derfor ble det nylig etablert en ekspertgruppe som i løpet av få uker skal foreslå tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen.

De sårbare rammes ekstra hardt av koronapandemien. Regjeringen vil derfor fortsette å forsterke innsatsen for disse gruppene.

Bent Høie, helse- og omsorgsminister (H)


Den brysomme tilliten

«Tilliten er ikke tynnslitt, den er borte», avslutter seks skoleledere en kronikk i Aftenposten 15. november. Det ser ut som om de mener at det er blitt for mye tillit og for lite styring i Utdanningsetaten i Oslo.

Tillit er et aktivt valg, den må tas i bruk for å virke. Og tillit er, ikke minst, krevende. Når skolelederne i sin kronikk roper på felles mål og retningslinjer, «løftet frem av en øverste leder», aner vi en motvilje mot tillitsreformen som vi har vanskelig for å forstå.

Tillitsreform betyr få og tydelige mål med mindre vekt på detaljer, rapportering, kontroll og måling. Dét er essensen. Målene blir færre, men forsvinner ikke, og det legges vekt på at fagpersonene skal få utøve sitt profesjonelle skjønn.
For oss, som lærere, er tillitsreformen både håndfast og begripelig, og vi har allerede sett konkrete resultater som blant annet:

• Slutt på standardiserte og byråkratiserende skriftlige vurderinger på barnetrinnet

• Slutt på at elevene settes til å øve til kartleggingsprøvene og dermed undergraver resultatene

• Slutt på at skolene påtvinges standardiserte undervisningsopplegg fra øverste hold. Valgene skal nå gjøres av ledere og lærere i fellesskap.

Tillit er vanskelig, brysomt og krever betydelig innsats. Fordelen for dere som er ledere i skolen, er at dere ikke trenger å gå så langt for å møte dem dere skal ha tillit til. Dere trenger ikke kun å se oppover, dere har lærerne ved deres side.

Vi sier som Bertolt Brecht: Tillit skapes ved at den tas i bruk.

Lykke til!

Thomas Valås, lærer Fagerborg skole og Jorunn Folkvord, lærer Seterbråten skole, begge fylkesstyret i Utdanningsforbundet Oslo


Ap er eneste parti med skatteløfte

Ved første øyekast kan man i Aftenposten 18. november få inntrykk av at skattenivået generelt er uavklart med Arbeiderpartiets forslag. Dette er ikke riktig.

Som det eneste partiet har vi lagt frem et helhetlig skatte- og avgiftsopplegg for hele neste stortingsperiode. Der forplikter vi oss til å holde skattenivået for inntektsskatt, selskapsskatt og avgifter på 2020-nivå, samt å ha samme innretning på formuesskatten som i skatteforliket fra 2016. Vi har også påpekt at ingen avgifter skal opp med Ap i regjering uten at andre avgifter eller inntektsskatt på vanlige og lave inntekter går ned.

Med Arbeiderpartiet vil folk med vanlige og lave inntekter dermed betale mindre i skatt. Det gjelder åtte av ti skattebetalere. De resterende med høyest inntekt vil betale mer. Samme med formuesskatt: Vi øker bunnfradraget, slik at færre pensjonister og vanlige husholdninger betaler formuesskatt. Samtidig øker vi skatten for dem som har mest.

Det gir forutsigbarhet og rettferdig fordeling.

Eigil Knutsen, stortingsrepresentant (Ap)

Ny nettleie – et kinderegg i energisystemet

Huseierne spør i Aftenposten 26. oktober hvilket problem som skal løses med innføring av ny nettleie. Er det faren for sprengt nettkapasitet? Er det behovet for mer rettferdig prising av nettbruk? Eller er det en nødvendig del av klimaomstillingen?

Svarer er: Ja! Ny nettleie vil bidra positivt til alle de tre utfordringene som er nevnt ovenfor.

For det første vil den belønne alle som jevner ut strømforbruket sitt gjennom døgnet, slik at vi demper «rushtidstrafikken» i nettet og dermed kan unngå unødvendige og fordyrende investeringer.

For det andre er nettleien et gigantisk spleiselag mellom alle brukerne av nettet. Ny nettleie vil fordele denne regningen mer rettferdig, slik at ingen må betale for naboens tilknytning og bruk.

For det tredje: Klimamålene krever at vi elektrifiserer det aller meste av energibruken vår de kommende tiårene. Skal vi få strømmen frem til en lavest mulig kostnad for kundene, må vi utnytte strømnettet mer effektivt. Det vil ny nettleie bidra til.

Det finnes en rekke analyser som viser at mer effektiv nettbruk vil spare oss forbrukere for milliarder. Og energiomstillingen er allerede i gang – mer enn hver andre nybil som selges, er elektrisk.

Kristin H. Lind, direktør, Energi Norge, Cecilie Bjelland, direktør, Samfunnsbedriftene Energi og Knut Lockert, daglig leder, Distriktsenergi


En domstol eller ikke en domstol?

En av høstens virkelig store saker er domstolsreformen som regjeringen la frem i oktober. Her er 37 tingretter og 15 jordskifteretter foreslått nedlagt, også Oslo byfogdembete.

Vi i Senterpartiet er blitt sammenlignet med en pyroman som antenner stadig nye branner rundt om i landet, i vår iver etter å stoppe reformen. Det var Høyres justispolitiske talsperson, Peter Frølich, som nylig uttalte dette i en debatt på Stortinget. Der slo han også fast det som er blitt gjennomgangstonen fra regjeringspartiene, at ingen domstoler skal legges ned i denne reformen.

Denne påstanden har Faktisk.no gått nærmere inn i. Det er vanskelig å komme til en annen konklusjon av det Faktisk.no skriver, enn at dette er usant.
Domstolene skal opprettholdes som rettssteder – filialer – under nye, sammenslåtte domstoler etter at de har mistet domstolsstatusen og domstolslederen sin. Vi kan sammenligne med de gamle rådhusene i en ny, sammenslått kommune. Dersom disse rådhusene beholder noe aktivitet etter sammenslåingen, skal man ha rimelig god fantasi for å påstå at de nedlagte kommunene ennå eksisterer. På samme viset er det med de til sammen 52 domstolene som får nye og større rettskretser.

Kanskje er det politisk pyromani som skal til i en situasjon der regjeringen skjuler hva denne saken egentlig handler om. Vi i Senterpartiet ønsker å beholde en tilgjengelig og sterk rettsstat og juridiske miljøer i hele landet, og vet at selvstendige domstoler er den beste måten å sikre dette på.

Jenny Klinge, justispolitisk talsperson (Sp)

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Metoo
  3. Seksuell trakassering
  4. Skolepolitikk
  5. Skattepolitikk
  6. Pandemier
  7. Energi

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 24. november

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 18. november

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 17. november

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 16. november

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 13. november