Debatt

Kort sagt, torsdag 18. februar

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Firerkravet i matte. Konspirasjonsteorier og religion. Verdenshistorie. Strømforbruk. Ensretting i Oslo-skolen? Togutbygging i Oslo. Lærerutdanning og mattekrav. Sitatbruk i Michelet-intervju. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Behold firerkravet i matematikk for lærerstudenter

«Fjern firerkravet i matematikk for lærerstudenter», skriver Geir Martinussen i en kronikk Aftenposten. Den tidligere lærerutdanneren ved Oslo Met begrunner sin kritikk med behovet for flere kvalifiserte lærere i skolen.

De siste årene har vi fått over 4000 flere kvalifiserte lærere i norsk skole, og vi skal utdanne enda flere. Men svakere opptakskrav er ikke løsningen – hverken for elevene eller for lærerprofesjonen.

Matematikk er det faget i norsk skole der foreldrenes utdanningsbakgrunn har mest å si for hvilke karakterer en elev får, og der man ofte ser at elever faller bak. Regning er også en grunnleggende ferdighet i norsk skole som skal gjennomsyre flere fag. Det er derfor et sterkt behov for lærere med god matematisk forståelse.

Det er lite som tyder på karakterkravet har gått utover rekrutteringen til læreryrket. Snarere tvert imot. De siste årene har det vært rekordmange kvalifiserte søkere til lærerutdanningen. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har undersøkt konsekvensene av endringen til firerkrav i den enkleste matematikken i 2016. De finner at flere studenter gjennomfører studiet etter endringen.

Landets desidert største lærerutdanner, NTNU, er for firerkravet i matematikk, som kun gjelder den enkleste matematikken på videregående skole. De mener kravet er rimelig balansert og at det er viktig at studentenes kunnskapsgrunnlag i norsk og matematikk ikke er for svakt. De opplever at dagens studenter i økende grad er interesserte, engasjerte og dyktige i studiene.

Opptakskrav vil aldri være helt rettferdig. Og selvsagt er det kjedelig om man ikke kommer inn på lærerstudiet første gang man søker, eller må jobbe litt ekstra for å komme inn. Men slikt er det også med mange andre studier. Det er ingen grunn til at vi skal ha lavere ambisjoner til unge som vil inn i læreryrket.

Det er helt nødvendig å stille faglige krav til de som skal ha kanskje Norges viktigste jobb: Å sørge for at barn og unge får muligheter til å leve et godt og selvstendig liv.

Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant (H)


Tynt om konspirasjonsteorier og religion

Ansvarlig redaktør i forskning.no Nina Kristiansen påstår i et Viten-innlegg at konspirasjonsteoretikerne har funnet en tro og derfor har likheter med religion. Resonnementet kommer til kort både i forståelsen av konspirasjonsteorier og av religioner.

Styrken i konspirasjonsteoriens tiltrekningskraft er at de hevder å være forankret i kunnskap og fakta, ikke i en transcendent relasjon utenfor menneskets erkjennelse. De sterkeste konspirasjonsteoriene i vår kulturkrets, stalinisme, nasjonalsosialisme og antisemittisme, er derfor begrunnet med vitenskap og ikke i transcendent tro.

Man kan hevde at all kunnskap er basert på en tro i den forstand at hypoteser og forutsetninger ligger forut for empirien. I den forstand er også konspirasjonsteoriene basert på tro. Men det har lite å gjøre med tro i religiøs forstand.

Det er for enkelt å hevde at troende mener at en mektig og hevngjerrig Gud står bak alt som skjer, eller at religiøs tro er begrenset til en positiv kraft i de troendes indre.

Det er riktig at religionen gir mennesker fellesskap og at det finnes voldelige ekstremister. Men dette gjelder alle former for sosial organisering og ikke minst politiske og/eller kulturelle bevegelser. Noen har en religiøs begrunnelse, andre ideologisk og noen har et positivistisk vitenskapssyn.

Konspirasjonsteoretikerne har en betydelig innflytelse, også i Norge. Vi kan være enige om at deres resonnementer er irrasjonelle, men det er feilaktig å knytte religion til irrasjonalitet. Dette ordskifte er tjent med et minimum av presisjon, særlig av aktører som knytter seg til forskning.

Atle Sommerfeldt, biskop


Intellektuell høyrepopulisme

Cathrine Sandnes hevder 10. februar at min kritikk av Terje Tvedts Verdenshistorie. Med fortiden som speil ikke «gir mening». Hun skal ha takk for tilbudet om å utdype en hardt nedredigert artikkel. Innlegget hennes gir ellers best mening som utspill fra en som selger boken.

Å lese Verdenshistorie i sammenheng med tidligere utgivelser er ikke å «blande sammen to svært forskjellige bøker». Det handler om å forstå et sentralt forfatterskap i norsk offentlighet, særlig innvandringsdebatten, oppnådd trass i avgjørende faglige og andre skavanker.

Sandnes’ friske «at Tvedt ikke skriver det Gripsrud tror han har lest», er feil: Jeg leser, ordentlig. Jeg nøyer meg ikke med en passasje på side 324, delt i to, som redaktør Sandnes.

Min artikkels sentrale idé er at Tvedts ofte gjentatte selvbilde som ensomt kjempende, er feil. Han representerer den komplekse politiske tendensen «høyrepopulisme». Den har noen kjente internasjonale fanebærere, som Donald Trump.

Tvedt og Trump deler 1) en tro på at utydelige «eliter» har overtatt samfunnsstyringen, 2) sterk innvandringsmotstand – og altså 3) avvisning av klimaforskningen bak Parisavtalen.

Tvedts idé om elitestyring kom fint frem i denne avisen 26. november 2017:

Et vedtak fra en muslimsk konferanse i Kairo skulle i Norge være «retusjert fra virkeligheten». Som da «Stalin visket vekk Trotskij», og da «Firerbanden» fikk «fjernet bilder der Lin Biao var ved formann Maos side» av hensyn til «den politiske eliten som i hele perioden bygget opp sin posisjon basert på forestillinger om at de representerte det universelle.» Innvandrere og innvandring fremstilles ved hjelp av usannheter som farlige og mektigere enn de er, støttet av samme elite.

I den korte passasjen Sandnes gjengir fra side 324, sier Tvedt at det nå er dokumentert at klodens klima har endret seg mange ganger. Han mener vi kan anta at det kan skje igjen «både av naturlige og menneskeskapte årsaker» – de siste «selv om det er uenighet om hvor avgjørende det er».

Trump ville neppe protestert, det er langt fra en tilslutning til hovedpunkt i klimaforskningen bak Parisavtalen. Og, Sandnes, det må leses sammen med alt jeg viste til med sitater fra s. 311, 312, 316, 317, 318, og 319.

Jostein Gripsrud, professor, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen


Dyrt og høyt strømforbruk

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund skriver i en kronikk i Aftenposten at vi må utnytte strømnettet effektivt for å unngå kostbar nettutbygging. Han gir inntrykk av en krise i nettet som må løses nå. Men NVE har ikke dokumentert kapasitetsutfordringene eller foreslått en modell som gir bedre nettutnyttelse.

Mandag uttalte konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett: «I årene som kommer vil det være ytterligere forbruksvekst. Det er viktig å understreke at strømnettet er rustet for dette. Det er gjort betydelige investeringer de seneste årene, og flere tiltak er under planlegging.»

Så har vi egentlig så dårlig tid?

NVE argumenterer for at «riktig prising» gir et økonomisk motiv til å utnytte ledig nettkapasitet. De siste ukene bekrefter at det ikke er så enkelt. Tross ekstrem strømpris er forbruket rekordhøyt. Folk ikke vil fryse i kulden eller utsette middagslagingen.

Modellen gjør strømregningen vanskeligere, og incentivene for energieffektivisering svekkes.

Derfor må politikerne utsette innføringen til man kan ta en kunnskapsbasert avgjørelse. Diskusjonen om byrdefordelingen i det grønne skiftet blir hard. Konfliktene blir mindre med positive virkemidler.

Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne


Ensretting og intoleranse

Den senere tid har vi hatt en debatt om enkelte Oslo-skoler som sier de ikke lenger ønsker å ta inn praksisstudenter fra en kristen høyskole. Debatten berører viktige, prinsipielle spørsmål.

Det ligger i sakens natur at det som nå er i ferd med å skje, ikke bare rammer protestantiske kristne med en konservativ teologi, men også katolske og ortodokse kristne, samt jøder, muslimer og andre religiøse minoriteter.
Signalene som nå sendes ut, er betenkelige. De bærer bud om at den mest liberale delen av majoritetsbefolkningen ønsker å påtvinge religiøse minoriteter sitt syn.

Uten å ha sjekket tallene er det grunn til å tro at de aktuelle Oslo-skolene har mange muslimske elever. Signalet til majoriteten av disse, samt deres familier, er altså at man betrakter deres religiøse overbevisning som moralsk forkastelig. Dette kommer i konflikt med regjeringens handlingsplan mot muslimhat.
Disse skolene ønsker formodentlig å fremme toleranse, men gjør i praksis det motsatte. Dette er, som Aftenpostens kommentator Harald Stanghelle nylig påpekte, verdt et offentlig flomlys.

Basim Ghozlan, styremedlem Muslimsk dialognettverk


For å få flere tog, må vi bygge ut

Det investeres mye i norsk jernbane, spesielt for å få et godt tilbud mellom de store byene på Østlandet. Hver dag reiser 200.000 passasjerer inn og ut av Oslo, et godt bidrag til Oslos ambisiøse mål om å redusere biltrafikken. Brynsbakken er viktig for å få flere til å ta tog. Dette er et svar til Aksjonsgruppen «Vi som har støy nok – bygg lokk!» sitt innlegg.

Vi har gjort store endringer etter å ha fått gode innspill:

• Sette opp igjen fire hus på Hylla.

• Nytt grøntområde.

• Bygge 175 meter lokk.

• Trivelig gangforbindelse.

• Vålerengaparken bevares.

Oslo kommune var enig med oss om å jobbe videre med ett av 13 alternativer. Vi så at lokk vil gi en 25 meter høy mur mellom Kværnerbyen og Vålerenga. Alternativet er en park og gangvei som binder bydelene sammen.

Noen få hus får noe mer støy, men vi får på plass støyreduserende tiltak slik at ingen får mer støy enn de har i dag. Støyrapporten er basert på dagens lydnivå, men vi vet at godstog snart vil bråke mindre fordi de bytter bremseklosser.
Vi har et lite vindu nå. Signalanlegget på Oslo S skal skiftes, ut og det kan ikke skje samtidig med utbygging av Brynsbakken.

Nytt spor vil kunne gi 5000 reisende som ikke velger bil eller buss, men som bruker tog, den mest miljøvennlige måten å reise på.

Bettina Sandvin, Prosjektdirektør Øst, Bane NOR


Feil om virkningene av firerkravet i matematikk

I en kronikk 15. februar om virkningene av det såkalte firerkravet ved opptak til lærerutdanning gir lærerutdanner Geir Martinussen inntrykk av at kravet medførte en sterk økning i antall tomme studieplasser. Det er ikke korrekt. Antall tomme plasser hadde økt allerede i 2005, da tidligere kunnskapsminister Kristin Clemet (H) innførte krav om 3,5 i snitt og 3 i norsk og matte. I de to årene forut for kravet var det i snitt 260 tomme plasser på lærerutdanningene. Snittet økte til 454 da kravet slo inn (årene 2006-2009).

Fra 2010 ble lærerutdanningene splittet opp. På utdanningen for trinn 5–10 har man stort sett fylt opp plassene – det har vært under 100 tomme plasser pr. år. For utdanningen for trinn 1–7 er snittet 304 tomme plasser. Summen er altså ca. 400 pr. år.

Firerkravet har hatt en viss betydning. Til utdanningen for trinn 1–7 møtte det i snitt 1338 studenter i årene 2010–15. Etter at kravet ble innført i 2016, sank snittet til 1281 (årene 2016-19).

Dagens lærermangel skyldes primært at man ikke har justert Clemets krav. Hadde man justert med en tiendedel eller to, kunne man fått 400 x 15 studenter, som ville gitt ca. 4000 lærere.

Karl Øyvind Jordell, professor emeritus, Universitetet i Oslo


Uten motforestillinger

Journalisten er gitt rollen som mikrofonstativ når Aftenposten 14. februar igjen tildeler Marte Michelet en dobbeltside. Denne gang med sistnevnte i en slags kanossagang, men med en åpenbar mediestrategi.

Journalisten skriver dette om min vurdering av Michelets bok: «Arnfinn Moland, tidligere leder av Norges Hjemmefrontmuseum, mente følgene av boken var dramatiske: 'Flere tiår med forskning, innsikt og forståelse ligger tilbake i ruiner.'» Ingen dato, ingen opplysning om hvor dette sto på trykk.

Dette er hva jeg skrev i Aftenposten 13. november 2018: «Boken har fått en entusiastisk, nærmest panegyrisk, mottagelse av de fleste anmeldere og kommentatorer, og i løpet av en-to-tre er en ny virkelighet etablert og godtatt, uten nevneverdige reservasjoner. 73 år etter okkupasjonen hevdes det atHjemmefronten sviktet jødene, dens kvinner og menn var preget av antisemittisme, og dette forklarer sviket. Flere tiår med forskning, innsikt og forståelse ligger tilbake i ruiner.»
Overskriften lød slik: «Et faglig og etisk forfeilet prosjekt».

Intervjuet med Michelet fremstår hjelpeløst og uten motforestillinger.

Arnfinn Moland, historiker

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Matematikk
  3. Skole og utdanning
  4. Religion
  5. Historie
  6. Strøm
  7. Bane NOR