Debatt

En rusreform med økt risiko for ungdommen

  • Arve Nordtvedt
    Politistasjonssjef i Trondheim og leder i geografisk driftsenhet Trondheim/Værnes/Fosen
  • Snorre Haugdahl
    Politistasjonssjef på Innherred og leder i geografisk driftsenhet Namdal/Innherred
  • Sivert B. Rannem
    Politiinspektør, leder av Felles Forebyggende enhet
  • Kjetil Ravlo
    Lensmann, Værnes lensmannsdistrikt

Leder i Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen (f.v.) og leder i RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Kenneth Arctander Johansen var til stede da kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) og helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) presenterte regjeringens forslag til rusreform. Foto: Heiko Junge/NTB

Med en avkriminalisering frykter vi at det fjernes en barriere som gjør narkotika mer akseptert som rusmiddel. Dette er tilbakemeldinger vi får i møter med ungdom i dag.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nylig leverte regjeringen sitt forslag til rusreform. Hovedformålet med reformen var å endre myndighetenes reaksjon mot rusavhengige på bruk og besittelse av narkotika. I stedet for straff skal reaksjonen være hjelp, behandling og oppfølging. Dette formålet er godt.

Forslaget fra regjeringen treffer imidlertid også dem som ikke er rusavhengige. Det er noe som bekymrer. Dette øker risikoen for bruk av narkotika i Norge – ikke minst blant ungdom.

Derfor må vi se på utgangspunktet og være varsomme med virkemidlene.

Risiko for feil kurs

Som et grunnlag for rusreformen hevdes det at norsk narkotikapolitikk er mislykket.

Antall overdosedødsfall trekkes frem. Reduksjon av overdosedødsfall handler i hovedsak om ivaretagelse av og tilbud til dem som har utviklet avhengighet til rus. Styrket hjelp, ikke straff, er veien å gå her.

Men hva så med det brede laget av befolkningen? Rusreformutvalget vektla i liten grad det faktum at Norge ligger langt nede på statistikken over bruk av narkotika i Europa.

Om en ungdom blir ransaket eller visitert gir neppe noen stor endring i opplevelse

Folkehelseinstituttet (FHI) peker siste Espad-undersøkelse (2019), som viser at 8,7 prosent av norske ungdommer i alderen 15-16 år har brukt cannabis noen gang.

Portugal trekkes frem i utvalgets utredning som et land å se til med hensyn til reformtiltak. Landet ligger på 13 prosent, 33 prosent høyere enn i Norge.

Vi registrerer at flere høringsinstanser, herunder FHI, Legeforeningen og Riksadvokaten, stiller spørsmål ved kunnskapsgrunnlaget som legges til grunn for en avkriminalisering.

Opplevd stigmatisering

Regjeringens forslag skisserer forventninger om at politiet fortsatt skal jobbe aktivt med ungdomsmiljøer hvor narkotika finnes. For regjeringen har ønsket om å redusere stigmatisering vært en viktig faktor i reformen.

Dette er bra, men vil neppe bli påvirket av innholdet i de forventninger og tiltak som foreslås.

Om en ungdom blir ransaket eller visitert gir neppe noen stor endring i opplevelse. Men avkriminalisering øker risikoen for at flere vil oppleve slike møter og dermed en opplevd stigmatisering.

Tilbakemeldinger fra ungdom

Tradisjonell forskning innen alkoholpolitikk viser at særlig to faktorer påvirker bruk, nemlig tilgjengelighet og pris.

Vi frykter at en avkriminalisering vil gjøre noe med opplevelsen av «tilgjengelighet» for ungdom. Den fysiske tilgangen på narkotika er fullt til stede i dag.

Med en avkriminalisering frykter vi at det fjernes en barriere som gjør narkotika mer akseptert som rusmiddel. Dette er ikke en følelse vi har. Dette er tilbakemeldinger vi får i møter med ungdom i dag.

Avslutningsvis må vi stille spørsmål om hvem rusreformen egentlig var ment å treffe, og hva disse konkret sitter igjen med i forslaget?

Rusreformutvalgets mandat pekte på de rusavhengige. Regjeringens forslag er lite konkret på hvilke styrkede hjelpetilbud de som trenger det aller mest, skal få.

I stedet økes risikoen for at flere i årene som kommer, skal måtte søke hjelp innen et helsevesen som allerede er presset.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Narkotikapolitikk
  2. Rusomsorg