Debatt

Kort sagt, fredag 31. januar

  • Debattredaksjonen

Fysikkfaget. Handel. Familiegjenforening. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Et fysikkfag for fremtiden

Liv Sissel Grønmo og Rita Helgesen skriver 27. januar i Aftenposten om fysikkfaget i videregående skole med basis i TIMSS Advanced-undersøkelsen, men de skyter i så mange retninger at innlegget mister fokus. Her er det vi er enige med dem om, og det vi mener er viktig for et fremtidsrettet fysikkfag.
Andelen elever som velger fysikk, er lav i Norge. Mange elever velger bort faget av strategiske grunner. Fysikk har ord på seg som krevende og velges av elever som ser seg selv som de aller dyktigste og mest interesserte. Andre elever med både interesse og potensial viker unna (spesielt jenter, som uttrykker lavere selvtillit i realfag til tross for at de presterer på samme nivå som gutter).

Vi bør motarbeide et slikt «elitestempel» og i stedet invitere inn en større og mer mangfoldig elevgruppe i fysikk. Ønsker vi en fremtidig arbeidsstyrke med mangfoldige faglige ideer som kan møte komplekse samfunnsutfordringer, må bildet av fysikk som bare for de aller «smarteste» fjernes.

Norske fysikkelevers prestasjoner som målt i TIMSS Advanced, har falt. Dette skal vi ta alvorlig. Det betyr at elevene har dårligere kompetanse i en del sentrale emner. Husk likevel at norske læreplaner også prioriterer kunnskaper (for eksempel generell relativitetsteori) som ikke måles i TIMSS. Og slik skal det være!

For tiden pågår Fagfornyelsen, en storstilt reform av læreplaner i hele skoleløpet. Fagfornyelsen gir mulighet til å definere hva som er viktige kompetanser i et fremtidsrettet fysikkfag. Det er ikke gitt at dette er forenlig med å score best mulig på TIMSS Advanced.

Som Grønmo og Helgesen påpeker er norske fysikklektorer velutdannede, men deltar mindre enn sine kolleger i andre land i etterutdanning. Fysikklektorer er faglig og didaktisk godt rustet til å fornye og styrke fysikkfaget. Likevel må både ferske og erfarne lærere tilbys tid, ressurser og kompetanseutvikling for å implementere endringene. Da kan vi få variert og inkluderende fysikkundervisning med vekt på dybdelæring, kritisk tenkning og fysikkens rolle i bærekraftig utvikling - aspekter som er sentrale i Fagfornyelsen. Vi oppfordrer alle til å bidra i den kommende høringsprosessen om fremtidens fysikkfag.

Ellen K. Henriksen, professor i fysikkdidaktikk, Universitetet i Oslo; Carl Angell, professor emeritus i fysikkdidaktikk, Universitetet i Oslo; Maria Vetleseter Bøe, førsteamanuensis i fysikkdidaktikk, Universitetet i Oslo; Cathrine Wahlstrøm Tellefsen, utdanningsleder for Lektorprogrammet studieretning realfag, Universitetet i Oslo


Alle bør ikke med

Aftenposten fastslår at alle bør være omfattet av lov om god handelsskikk (leder, 27. januar). Hvorfor er vi uenige?

I likhet med avisen stiller vi oss bak myndighetens ønske om å ordne opp i utfordringene som kan oppstå når de store dagligvaregigantene forhandler med små leverandører. De samme utfordringene gjelder imidlertid ikke når lokale forhandlere videreselger lokalproduserte varer til småbeløp.
Avledet av vårt ønske om å la loven komme til anvendelse når det foreligger faktisk behov for regulering, har vi foreslått at det bør være avtalefrihet ved avtaler med en samlet økonomisk verdi på inntil 50.000 kroner.

For en hovedstadsavis er det lett å ta utgangspunkt i et nasjonalt utfordringsbilde når loven vurderes. Fra vår side ønsker vi at lov om god handelsskikk også skal fungere i en lokal hverdag der varer bytter hender uten at det noensinne har skapt utfordringer, og der det således ikke er behov for detaljregulering av avtaleforholdet. Aftenpostens mantra «alle skal med» rimer dårlig med virkeligheten i Handels-Norge.

Iman Winkelman, leder, Virke Servicehandel


Feil om familiegjenforening

Therese Sollien skriver en lettbeint kommentar om Siv Jensen og regjeringen Solberg i Aftenposten torsdag 28. januar.

Sollien hevder at regjeringen Solberg står bak «knapt noen innstramninger i familiegjenforeningsreglene». Med all respekt: Hva vet Sollien om dette?
NOAS har høsten 2019, i samarbeid ned UNHCR, sammenlignet adgangen til familiegjenforening i Skandinavia. Norge har i perioden 2015–2019 lagt desidert flest hindringer i veien for familiegjenforening for flyktninger.
Bare Norge pålegger flyktninger et skyhøyt gebyr: 10.500 kroner for å søke om familiegjenforening for gjenværende ektefelle og barn. Gebyret må betales – av flyktninger tilnærmet uten inntekt – innen seks måneder etter at de fikk opphold.

Gjenværende familie må så i løpet av ytterligere seks måneder ta seg til en av svært få norske utenriksstasjoner godkjent for mottak av familiens ID-dokumenter. Dette innebærer dyr og ofte illegal og dermed farlig grensekrysning for mange kvinner og barn.

Sverige og Danmark operer ikke med tidsfrister for gjenværende familier – og lar dem levere nødvendige ID-dokumenter på enhver svensk eller dansk utenriksstasjon.

Aftenposten bør kreve mer av sine kommentatorer enn lettvint harselering om politikk med dramatiske konsekvenser for dem det gjelder. Et godt sted å starte om familiegjenforening er NOAS Norsk organisasjon for asylsøkere og vår ferske rapport «Realizing Refugees’ Right to Family Unity».

Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS, Norsk organisasjon for asylsøkere


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Fysikk
  3. Handel
  4. Flyktningpolitikk

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 28. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 22. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 21. oktober