Et skjevt bilde av Kasakhstan | Mette Kongshem

Kong Harald mottar Kasakhstans president Nursultan Nazarbajev i audiens pÄ Slottet i 2001.

President Nazarbajev har styrt Kasakhstan med politisk teft og en mÄlrettet hÄnd i 28 Är.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten stÄr for skribentens regning. Hvis du Þnsker Ä delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I sin kronikk «En diktator trekker seg tilbake for Ä trekke i trÄdene» 22. mars gir Erika Fatland til beste en omtale av den seneste tids politiske utvikling i det sentralasiatiske landet Kasakhstan. Her har presidenten, Nursultan Nazarbajev, trukket seg, og senatets leder er blitt midlertidig president inntil valget, i trÄd med landets grunnlov.

Mette Kongshem

Harselerer med presidenten og landet

Fatland bruker flerfoldige avisspalter pÄ Ä harselere bÄde over den avgÄtte presidenten og landet Kasakhstan. Man minnes hennes bok om Sentral-Asia med den ironiske tittelen «Sovjetistan».

Med mitt kjennskap til Kasakhstan mener jeg Fatland tegner et skjevt bilde av dette viktige landet. Ved Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble Kasakhstan stilt overfor enorme sosiale, Ăžkonomiske og politiske utfordringer. Det skulle bygges en ny nasjonalstat og skapes en nasjonal identitet.

Politisk teft

President Nazarbajev har styrt Kasakhstan med politisk teft og en mÄlrettet hÄnd i 28 Är. Han har gitt landet markedsÞkonomi, sikret internasjonale investeringer og sÞrget for stabilitet gjennom en nasjonal og internasjonal balansepolitikk. Kasakhstan har hatt formannskapet i OSSE, vÊrt innvalgt i FNs sikkerhetsrÄd og spilt en viktig rolle for Ä stÞtte opp om Vestens kamp mot Taliban og Al-Qaida i Afghanistan.

Nazarbajev har vÊrt en autoritÊr leder. Men et autoritÊrt styresett er ikke et diktatur. En prosess mot demokrati pÄgÄr dessuten i nÊrt samarbeid med OSSE, EU og andre internasjonale organisasjoner. Han har bidratt til stabilitet i en sÊrdeles utsatt region i Afghanistans nÊromrÄde. SÄ kanskje er det ikke sÄ dumt om han fortsetter Ä trekke i trÄdene?

  • FĂžlg og delta i debattene hos Aftenposten meninger pĂ„ Facebook og Twitter