Kort sagt, søndag 13. oktober
Vindkraft. Kulturbudsjettet. Her er dagens kortinnlegg.
Det vi trenger, er å avsløre «vindbaronene»!
Fredag 27. september trykket Aftenposten et debattinnlegg skrevet på oppdrag fra Norsk Vind Energi: «Vi trenger et nytt nasjonalt kompromiss om vindkraft». Innledningsvis kjøres klimakortet: «Utslippene fra fossil energi må ned, produksjon av fornybar kraft må opp. ( ...) Vi klarer ikke dette uten økt bruk av landbasert vindkraft.»
Utbyggere har flere ganger betalt kommuner store beløp for å få lokale reguleringsvedtak på plass, noen ganger på måter som etter min mening grenser til korrupsjon.
Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen har sagt dette om praksisen: «En slik sammenblanding av reguleringsmessige hensyn og motytelser til kommunen hadde aldri blitt tolerert i andre utbyggingssaker.»
Dette, og stor motstand i befolkningen, har fått Norsk Vind Energi og andre vindbaroner til å skjønne at noe må gjøres. Betalingen til kommunestyrene må inn i mindre kontroversielle former. Derfor foreslås det i debattinnlegget at betalingen til kommunene skal organiseres som «Naturressursskatt», «Konsesjonskraft» og «Konsesjonsavgift».
Det er mulig eierne bak Norsk Vind Energi er opptatt av å redde klimaet. De fleste lesere vil nok nøkternt anta at drivkraften bak forslagene primært er å få åpnet opp for at nye millioner kan hentes gjennom ytterligere rasering av urørt natur.
Vi trenger ikke et «nasjonalt kompromiss» om vindkraft. Vi trenger å avsløre «vindbaronene»!
Hogne Hongset, vindkraftmotstander
Tidsskriftkritikk som bommer
Det er svært viktig å opprettholde en kritisk offentlighet. Der er jeg helt enig med tidsskriftredaktørene i Aftenposten 9. oktober. Men å hevde at Kulturdepartementet svikter tidsskriftene, blir helt feil.
Kulturrådet får i neste års budsjett bevilget en betydelig sum penger fra Kulturdepartementet. På samme måte som departementet må velge mellom satsinger når hele kulturbudsjettet skal fordeles, må rådet fordele og prioritere sine penger på en måte de mener er riktig
I kulturmeldingen som jeg la frem i fjor, beskrev jeg hvordan jeg mener kulturpolitikk er ytringspolitikk. Og vi har flere virkemidler for å sikre en kritisk offentlighet i Norge.
Et sentralt virkemiddel er et særskilt momsfritak som også tidsskrifter nyter godt av. I sommer har vi utvidet virkningen av ordningen til også å gjelde elektroniske tidsskrifter.
Så har vi svært rause støtteordninger for det frie kunst- og kulturfeltet i Norge, hovedsakelig kanalisert gjennom Kulturrådet. Rådet gjør en fantastisk viktig jobb med over 3000 tildelinger til hele landet fra Norsk kulturfond i 2018. I sum er fondet på over en milliard kroner i 2020.
Jeg vet at rådet i sin strategi har nettopp kunst- og kulturkritikk som ett av sine satsingsområder, og at de gjennom sine prioriteringer vil legge til rette for at kunst og kultur kan ta opp diskusjoner i samtiden. Dette har de synliggjort ved å samle fire tidligere støtteordninger i én ny tilskuddsordning for tidsskrift og kritikk, med en avsetning på 23 millioner kroner i 2019.
Det er lov å være skuffet over at Kulturdepartementet ikke la inn friske midler til tidsskriftstøtten i fondet i årets budsjett. Men Kulturrådet får 26 millioner kroner mer i 2020 enn i år og tilsammen over en milliard kroner.
Jeg er sikker på at rådet innenfor denne rammen gjør gode og riktige prioriteringer innenfor hele sitt ansvarsområde.
Trine Skei Grande, kultur- og likestillingsminister (V)
