Medlemsvalg i stedet for landsmøtevalg gir bedre partiledere | Svein Konstali
Det er prosedyren for partiledervalg som er KrFs problem.
Knut Arild Hareides oppstandelsesforsøk her om dagen – i form av en uttalelse om at KrF har valg feil side – aktualiserer et grunnleggende spørsmål når det gjelder vårt demokrati og folkestyre: Medlemsvalg eller landsmøtevalg på partileder? Førstnevnte, sier de britiske partier.
I dagens elitistiske prosedyrer for partiledervalg er det tre nivåer fra partiets medlemmer til den partielite som velger partileder: Først velger lokalt medlemsmøte utsendinger til fylkespartiets årsmøte, hvorpå fylkesårsmøtet velger utsendinger til landsmøtet, som så velger partileder.
Flere kandidater, bedre partiledere
Med medlemsvalg markedstilpasses partiene. Velgerne slipper å gå til ekstreme alternativer (som bompengeaksjonen i Norge eller franske, gule vester) for å gi uttrykk for sin kritikk. Og partiene lever lenger. For medlemsvalg åpner for flere kandidater – og dermed bedre partiledere.
Medlemsvalg gir smidige partiledervalg. Partiadelen avvikles. Man unngår at personhensyn overstyrer partihensyn. Egnethet (salgbarhet) vurderes forut for utvelgelse. Egnethet handler i denne sammenheng om mer enn salgbarhet. Men salgbarhet er like fullt en forutsetning.
Var totalt ukjent. Vendte Hareide ryggen. Nå er han KrFs nye finanskomet.
Er Støre salgbar?
Om Signe Navarsete eller Åslaug Haga er alternativet, får Sp 5 prosent. Med Trygve Slagsvold Vedum kan hende 20. Så viktig er det å ha riktig partileder. Så stor skade kan feil i prosedyrene for partiledervalg generere.
Jonas Gahr Støre ble partileder i 2014. Er han egnet (salgbar)? Svaret kommer i 2021. Trine Skei Grande ble Venstre-leder i 2010. Er hun egnet (salgbar)? Enn Abid Raja?
Om Venstre allerede hadde innført medlemsvalg på partileder: Hadde da Lan Marie Berg vært Venstre-leder i dag? I et dobbelt så stort Venstre?
Knut Arild Hareide eller Kjell Ingolf Ropstad? Høyresiden eller venstresiden? Dette viste seg å være underordet, det er prosedyren for partiledervalg som er KrFs problem.
Folkesuverenitetsprinsippet
Den amerikanske grunnlov kom først. I 1787. Så kom den franske revolusjon. I samme, kristne tradisjon – bygd på sitt såkalte folkesuverenitetsprinsipp: Adelens privilegier bortfaller. Alle mennesker er født frie og like. Og all myndighet skal utgå fra folket.
Norges Grunnlov kom i 1814 – basert på dette prinsipp. I 1905 ble Kong Haakon 7 valgt av folket med 71 prosent oppslutning.
Forslag til nye prosedyrer for partiledervalg i norske folkepartier:
1) Medlemsvalg på partileder gjennomføres ved hvert (stortings)valg
2) Det enkelte partimedlem med korrekt innbetalt medlemskontingent avgjør selv om man vil delta i partiledervalget, som a) Stemmegiver (elektronisk avstemming ved bruk av BankID – basert på kandidatliste offentliggjort på partiets nettsted) eller b) Kandidat
3) Det gjennomføres valgomganger inntil én kandidat (ny partileder) oppnår minst 50 prosent av stemmene. Alle kandidater deltar i første valgomgang. a) Kandidater med minst 10 prosent oppslutning i første valgomgang (maks 9 stk.) er kvalifisert til å delta i eventuell andre valgomgang, b) 20 prosent oppslutning i andre valgomgang (maks 4 stk.), er kvalifisert til å delta i eventuell tredje valgomgang, c) 33,4 prosent oppslutning i tredje valgomgang (maks 2 stk.) er kvalifisert til å delta i eventuell fjerde valgomgang.
