Kulturrådet anerkjenner hva det krever å opprettholde en kritisk offentlighet. Kulturdepartementet ser en annen vei.

Den norske offentligheten er i endring. Digitaliseringen gjør at mange aviser justerer stoffprofilen. Ikke minst kuttes det i kulturdekningen, og særlig har dette gått utover kritikken. I Norge lages litteratur, film, kunst og musikk som aldri før, men mye blir aldri omtalt i det offentlige ordskiftet.

Kulturrådet har lagt merke til denne utviklingen og sett at de redaksjonsmiljøene som holder kritikken i live, er tidsskriftredaksjonene. Derfor har Kulturrådet utarbeidet en ny tilskuddsordning for tidsskrifter og kritikk med virkning fra 2020.

Kronisk underfinansiert

I forslaget til statsbudsjett for neste år har regjeringen likevel ikke satt av nye penger til denne støtteordningen. Kulturrådet får ikke de økonomiske forutsetningene de har bedt om for å styrke kritikkens rolle i offentligheten.

Den investeringen som skulle ruste opp tidsskriftene, det kronisk underfinansierte grunnlaget for en levende kritisk offentlighet, står i fare for å utebli.

Tidsskriftenes situasjon ble ikke utredet av Mediemangfoldsutvalget 2015–2018. Tidsskriftene er heller ikke behandlet i regjeringens mediemelding fra i vår.

Trine Skei Grande erklærte seg selv som budsjettvinner da statsbudsjettet ble lagt frem mandag. Her er hun utenfor regjeringens representasjonsbolig forrige måned.

Heiko Junge, NTB scanpix

Kulturdepartementet har altså i flere år arbeidet med å utforme en ny politikk for den norske offentligheten, uten å ta med de publikasjonene der de langvarige diskusjonene foregår, der skribenter trenes opp og interesserte lesere går for å finne substans. Når Kulturrådet lager en egen ordning for å bøte på denne utelatelsen, bevilges det ikke penger.

Ingenting er gratis

Kulturminister Trine Skei Grande (V) er blitt møtt med entusiasme av dem hun er satt til å bestemme arbeidsvilkårene for. Hun inntok statsrådsposten med å anerkjenne kunst som ytringer. «Kulturpolitikk er ytringsfrihetspolitikk», het det.

Vi tilslutter oss påstanden og minner om at ingenting er gratis, heller ikke tekstene tidsskriftene arbeider frem. Nå står mange av dem i fare for å forsvinne.

Signert redaktørene for følgende tidsskrifter:

Julie Rongved Amundsen, Scenekunst.no

Johnny Amundsrud, KUNSTforum

Ingrid Baltzersen, Gnist

Therese Bjørneboe, Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift

Ingvild Bræin, Barnebokkritkk.no

Knut Aastad Bråten, Syn og Segn

Erna Bøyum, Blikk

Danby Choi, Subjekt

Unn Christensen, STEMMER

Jonas Ekeberg, Kunstkritikk

Ellen Engelstad, Manifest Tidsskrift

Marit K. Lykken Flåtter, Artscene Trondheim

Mari Gjengedal, Røyst

Anne Kristine Haugestad, Tekstualitet

Hannah Helseth, Nytt Norsk Tidsskrift

Audun Stokke Hole, Folkemusikk

Cecilie Tyri Holt, Kunsthandverk.no

Maria Horvei, Vinduet

Martine Johansen, MELK

Geir Kamsvåg, Cinema

Guro Kleveland, Ballade.no

Audun Lindholm, Vagant

Karsten Meinich, Montages

Håvard Melnæs, Josimar

Anna Nafstad, MELK

Bjørnar Olsen, Tidsskrift for Norsk psykologforening

Astrid Renland, Albertine

Ingrid Rommetveit, Z filmtidsskrift

Hans Rossiné, St. Olav katolsk kirkeblad

Kjetil Røed, Billedkunst

Merete Røsvik, Prosa

Hans-Olav Forsang, Fotografi

Walter Wehus, Empirix.no

Maren Ørstavik, Periskop

• Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter