Vi voksne må innrømme at vi så langt ikke har gjort nok for å bekjempe klimaendringene | Erna Solberg
Jeg forstår godt at ungdom er sinte, frustrerte og utålmodige.
Vi voksne må innrømme at vi så langt ikke har gjort nok for å bekjempe klimaendringene. De som forurenser, skal betale mer, og vi skal satse mer på kunnskap.
Streiken gjorde inntrykk
Alle unge som deltok i klimastreiken, skal vite at den gjorde inntrykk på meg. Jeg forstår godt at ungdom er sinte, frustrerte og utålmodige.
Ja, jeg forstår også at mange ungdommer føler seg oversett av generasjoner av politikere.
For det er dere, dagens unge og deres etterkommere, som må leve med konsekvensene av klimaendringene.
Og jo lengre tid vi bruker på å få opp farten med å kutte klimagassutslippene, jo verre blir konsekvensene.
Det skulle bare mangle at dere ikke krever handling.
Ungdomsforsker: – Klimastreiken kan prege en hel generasjon
Kun seier er godt nok
Vi har gjort og vi gjør mye, og de norske utslippene har i en periode gått nedover.
Noen av tingene vi gjør, gir rask effekt, slik som omleggingen av avgiftssystemet i transportsektoren.
Det har gjort at bensin- og dieselmotorer erstattes med elmotorer i stadig flere biler, ferger og etter hvert lastebiler. Ikke bare er det bra for klimaet, det er også bra for teknologiutviklingen og arbeidet med å redusere lokal forurensning i og rundt de store byene.
Andre ting tar det lengre tid før vi ser effekten av, slik som arbeidet med å redde verdifull regnskog i Amazonas, utvikle karbonfangst- og lagring i industrien og erstatte oljebasert plast med fossilfri plast i flere bransjer.
Men jeg vet at for dere som streiket, handler det ikke om hva vi politikere har gjort, men hva vi skal gjøre. At vi skal gjøre nok.
Til dere vil jeg si: I klimakampen er kun seier godt nok.
Må bli dyrere å forurense
Gode intensjoner er selvfølgelig ikke tilstrekkelig. Da ville problemet vært løst.
Det handler om å finne de rette løsningene. Og det er da det å bekjempe klimaendringene begynner å bli vanskelig.
Det ville vært enkelt hvis alle var enige om hva som var de rette løsningene. Men det er vi ikke. På samme måte som det er ulike meninger om hva som må gjøres blant den streikende ungdommen, er heller ikke politikerne enige om alt.
Norge har et særskilt ansvar for å bidra til å kutte klimagassutslipp
Noen mener vi skal stenge igjen oljekranene og med det risikere at de globale utslippene går opp, mens den lokale sysselsettingen i Norge går ned.
Vi mener det må bli dyrere å forurense og billigere å opptre miljøvennlig. Det kommer ikke alle til å like. Men det virker.
Da kommer bedrifter som vil tjene penger, til å kutte utslippene sine. Det samme vil personer som vil spare penger.
Det er sannsynligvis det mest effektive vi kan gjøre for å få ned utslippene. I Norge og i verden.
Vi snakket med åtte ungdommer om klimastreiken. Dette svarte de
Grunn for optimisme
At det blir dyrere å slippe ut klimagasser vil også bidra til det jeg mener er det viktigste i kampen mot klimaendringer: Kunnskap.
I dag bruker både bedrifter og land mye penger på teknologiutvikling. Det er bra. Når det blir dyrere å slippe ut klimagasser, blir det også mer lønnsomt å utvikle og bruke teknologi som reduserer utslipp. Da øker innsatsen også mer.
Vi satser mye på kunnskap og teknologiutvikling ved universitetene og høyskolene våre. Og vi støtter bedriftenes teknologiutvikling. Også denne innsatsen kommer vi til å styrke.
Jeg mener det er grunn til å være optimistisk, fordi mange av de aller smarteste menneskene i verden jobber på spreng med å finne gode løsninger for å få ned utslippene.
Mange av dem er nordmenn.
Vår plass i verden
Norge har et særskilt ansvar for å bidra til å kutte klimagassutslipp. Både fordi vi er et rikt og velutviklet land, men også fordi vi er en stor eksportør av olje.
Men siden klimaendringene er et globalt problem, skapt av summen av verdens utslipp, trenger vi også globale løsninger for å få til større kutt som tar oss i riktig retning.
Derfor jobber Norge mye internasjonalt for å få til forpliktende avtaler som reduserer utslippene over hele verden.
Et eksempel på en slik avtale er Parisavtalen. En annen er den Norge og Island har foreslått å inngå med EU. Den forplikter oss til å kutte 40 prosent av utslippene våre innenfor blant annet transport- og landbrukssektoren innen 2030.
I tillegg har vi i regjeringsplattformen økt ambisjonsnivået til 45 prosent utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030.
Både Parisavtalen og avtalen med EU gir en sterkere forpliktelse til gjennomføring uavhengig av hvilken regjering som styrer Norge, og sørger for en større forutsigbarhet for norsk næringsliv.
Et tettere samarbeid med EU vil også gi Norge større mulighet til å påvirke politikkutviklingen i Europa, et kontinent med over 500 millioner innbyggere. Den muligheten skal vi bruke til å jobbe for at EUs samlede ambisjonsnivå på klimaområdet økes ytterligere.
Verden er enige om regelbok for Parisavtalen
Teknologiutviklingen avgjørende
Skal verden lykkes, trenger vi de mest effektive og mest realistiske løsningene.
Derfor håper jeg ungdom over hele verden fortsetter å være utålmodige og fortsetter å presse oss voksne. Fordi når noe blir upopulært, trenger vi at dere sier at det får vi bare tåle. At dette må de ansvarlige voksne stå oppreist for.
Samtidig kan ikke klimapolitikken bare bestå av upopulære tiltak. Da risikerer vi at den ikke blir gjennomført, uansett hvor mye ungdommen presser oss.
Nettopp derfor er teknologiutviklingen så avgjørende. Fordi den gjør at vi kan erstatte produkter og tjenester som skader klimaet, med gode alternativer.
Vi trenger ungdommens engasjement i klimasaken. Fordi det får foreldregenerasjonen til å ville gjøre mer. For det er vårt ansvar å bekjempe klimaendringene. Og vi er kanskje den siste generasjonen som kan gjøre noe med det.
Det ansvaret skal vi ta.
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
