Nytt forslag vil svekke fremmedspråkene i videregående skole

Den foreslåtte nedbyggingen strider både mot behov i samfunnet og vedtatt politikk.

Det språklige mangfoldet og behovet for kompetanse i fremmedspråk øker. Vi er derfor svært kritiske til Lied-utvalgets forslag om å redusere omfanget og betydningen av fremmedspråkene i videregående skole.

Struktur og innhold i videregående opplæring er nå under debatt. I NOU-en «Med rett til å mestre», som nå er på høring, foreslår Lied-utvalget å redusere timeomfanget i fremmedspråk (definert som språk utover norsk og engelsk) i studieforberedende utdanningsløp i videregående skole.

Utvalget vil også fjerne kravet om at elever som ikke har valgt fremmedspråk på ungdomstrinnet, må ha faget over tre år i videregående skole. Forslagene medfører en samlet senkning av elevenes språkferdigheter og en alvorlig svekkelse av disse fagene. Den foreslåtte nedbyggingen strider både mot behov i samfunnet og vedtatt politikk.

Behov for språkkompetanse

Regjeringen har gjentatte ganger slått fast at de ønsker at flere unge velger utdanninger som inkluderer fremmedspråk. Senest i innledningen til ny språklov vedtatt i mai. Der slås det fast at kunnskap i flere språk er nøkkelen til kommunikasjon med og forståelse av andre kulturer og en forutsetning for at vi i Norge skal kunne virke og konkurrere internasjonalt.

Humaniorameldingen fra 2017 peker i samme retning. Den beskriver behovet for språkkompetanse som større enn noensinne, og den etterspør økt rekruttering til språkfag, særlig til fransk og tysk.

Derfor er det forståelig at regjeringen forventer at «universitetene og høyskolene intensiverer arbeidet med rekruttering til studier i fremmedspråk som fransk og tysk», og at de «samarbeider nært med arbeids- og næringsliv om rekruttering og bevisstgjøring om studienes relevans». Det gjør vi da også.

Lied-utvalgets foreslåtte reduksjon peker i motsatt retning og vil gjøre det svært vanskelig å utvikle den språkkompetansen regjeringen etterspør. Rekrutteringen vil bli dramatisk svekket og vil gjøre det nær sagt umulig å møte forventninger til universitetene på området.

Snevert fokus

Hva er så løsningen? Lied-utvalget har tatt for seg de ulike fagene i dagens videregående opplæring, og de har lagt stor vekt på behov for endringer i struktur og omfang. Tankegangen gjør at ulike fag blir satt opp mot hverandre.

For eksempel settes forslaget om å redusere omfanget i fremmedspråk opp mot forslaget om å øke timetallet i engelsk. Tilnærmingsmåten gjør at økningen av timeomfanget i ett fag fører til en reduksjon i ett annet.

I det videre arbeidet bør man frigjøre seg fra et snevert fokus på timer og se på hvordan ulike fagområder kan kombineres. Dette for at også elevene blir i stand til å se ulike fagområder i sammenheng og oppnå tilstrekkelig dybde og bredde i fagene.

Vi trenger å utdanne mennesker som kan diskutere ulike fag både på norsk og engelsk, slik Lied-utvalget ønsker. Men det må ikke skje på bekostning av fremmedspråkene.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter