Nytt forslag vil svekke fremmedspråkene i videregående skole

Utvalg foreslår å kutte antall timer med fremmedspråk i videregående. Rektor og prorektor ved Universitetet i Oslo er redd det vil gjøre at norske elever ikke kommer opp på et godt nok språknivå.

Den foreslåtte nedbyggingen strider både mot behov i samfunnet og vedtatt politikk.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Det språklige mangfoldet og behovet for kompetanse i fremmedspråk øker. Vi er derfor svært kritiske til Lied-utvalgets forslag om å redusere omfanget og betydningen av fremmedspråkene i videregående skole.

Struktur og innhold i videregående opplæring er nå under debatt. I NOU-en «Med rett til å mestre», som nå er på høring, foreslår Lied-utvalget å redusere timeomfanget i fremmedspråk (definert som språk utover norsk og engelsk) i studieforberedende utdanningsløp i videregående skole.

Svein Stølen og Gro Bjørnerud Mo, rektor og prorektor, ved Universitetet i Oslo.

Utvalget vil også fjerne kravet om at elever som ikke har valgt fremmedspråk på ungdomstrinnet, må ha faget over tre år i videregående skole. Forslagene medfører en samlet senkning av elevenes språkferdigheter og en alvorlig svekkelse av disse fagene. Den foreslåtte nedbyggingen strider både mot behov i samfunnet og vedtatt politikk.

Behov for språkkompetanse

Regjeringen har gjentatte ganger slått fast at de ønsker at flere unge velger utdanninger som inkluderer fremmedspråk. Senest i innledningen til ny språklov vedtatt i mai. Der slås det fast at kunnskap i flere språk er nøkkelen til kommunikasjon med og forståelse av andre kulturer og en forutsetning for at vi i Norge skal kunne virke og konkurrere internasjonalt.

Humaniorameldingen fra 2017 peker i samme retning. Den beskriver behovet for språkkompetanse som større enn noensinne, og den etterspør økt rekruttering til språkfag, særlig til fransk og tysk.

Les også

Utvalg foreslår færre timer i tysk, fransk og spansk i videregående

Derfor er det forståelig at regjeringen forventer at «universitetene og høyskolene intensiverer arbeidet med rekruttering til studier i fremmedspråk som fransk og tysk», og at de «samarbeider nært med arbeids- og næringsliv om rekruttering og bevisstgjøring om studienes relevans». Det gjør vi da også.

Lied-utvalgets foreslåtte reduksjon peker i motsatt retning og vil gjøre det svært vanskelig å utvikle den språkkompetansen regjeringen etterspør. Rekrutteringen vil bli dramatisk svekket og vil gjøre det nær sagt umulig å møte forventninger til universitetene på området.

Snevert fokus

Hva er så løsningen? Lied-utvalget har tatt for seg de ulike fagene i dagens videregående opplæring, og de har lagt stor vekt på behov for endringer i struktur og omfang. Tankegangen gjør at ulike fag blir satt opp mot hverandre.

Les også

Nye forslag kan ta videregående skole i feil retning | Gourvennec, Valand og Sæther

For eksempel settes forslaget om å redusere omfanget i fremmedspråk opp mot forslaget om å øke timetallet i engelsk. Tilnærmingsmåten gjør at økningen av timeomfanget i ett fag fører til en reduksjon i ett annet.

I det videre arbeidet bør man frigjøre seg fra et snevert fokus på timer og se på hvordan ulike fagområder kan kombineres. Dette for at også elevene blir i stand til å se ulike fagområder i sammenheng og oppnå tilstrekkelig dybde og bredde i fagene.

Vi trenger å utdanne mennesker som kan diskutere ulike fag både på norsk og engelsk, slik Lied-utvalget ønsker. Men det må ikke skje på bekostning av fremmedspråkene.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter