Debatt

NRKs tendensjournalistikk bidrar til populisme | Harriet Bjerrum Nielsen

  • Harriet Bjerrum Nielsen
    Harriet Bjerrum Nielsen
    Professor emerita, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO
Professor emerita Harriet Bjerrum Nielsen mener NRK villeder seerne.

NRK sprer desinformasjon, mener professor emerita Harriet Bjerrum Nielsen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Martin Flatø, Fartein Ask Torvik og Camilla Stoltenberg gjør i en kronikk i Aftenposten 14. mai oppmerksom på at NRK Brennpunkts dokumentar «Kjønnskampen» formidler unyansert og til dels feilaktig informasjon om eksisterende kjønnsforskjeller ved nasjonale prøver i skolen.

Harriet Bjerrum Nielsen, professor emerita, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO

Svaret 16. mai fra de to forskerne Ann M. Gustavsen og Thomas Nordahl, hvis arbeider dokumentaren henter sine opplysninger fra, bekrefter egentlig bare at Stoltenberg m.fl. har helt rett i sin kritikk: For å fjerne synligheten av kjønnsforskjellene i nasjonale prøver har forskerne først valgt ut et fylke hvor forskjellene er mindre enn landsgjennomsnittet, og deretter har de lagt sammen resultatene for alle fag og for 5.-, 8.- og 9. klassetrinn.

Svarer meget diffust

I dokumentaren hevdes det at dette viser at gutter er like gode eller bedre faglig enn jenter, mens forskerne i avisinnlegget medgir at jenter fortsatt klarer seg litt bedre etter denne regnemetoden, men at det ikke er signifikant.

De svarer meget diffust på innvendingen om at standpunktkarakterer etter 10. klasse ikke alene gis når elevene er eldre, men også skal dekke mye mer enn det som kan måles i en test.

Det kan være ting som samarbeid, planlegging, evne til å argumentere og diskutere med andre. Dette handler ikke om man kan sitte stille på stolen, men er viktige faglige kompetanser som etterspørres i dagens arbeidsliv.

Resultater fra nasjonale prøver er ikke det eneste området hvor Brennpunkt-programmet selekterer tall slik at de passer inn i deres agenda.

Også når det gjelder betydningen av kjønnspoeng, ser vi samme metode i sving. I programmet ble det slått stort opp at jenter får kjønnspoeng på 120 studier og gutter på syv - uten nærmere forklaring.

Kjønnspoeng brukes sjelden

Nå er det imidlertid slik at disse 120 studier grovt sett bare dekker to fag, nemlig ingeniørfag og ulike agronomfag.

Når tallet blir så høyt, skyldes det at man rent teknisk teller alle studiesteder og især alle varianter av linjer og programmer innen spesielt ingeniørstudiet som separate studier.

I de fagene guttene får studiepoeng, f.eks. veterinær og sykepleie, telles også de ulike studiesteder som tilbyr dem, men ikke ulike linjer og programmer innen fagene.

Dette er slik registreringen i Samordna opptak er organisert, men en oppegående journalist bør jo undersøke hvordan tall fremkommer og ikke bare tolke dem etter sitt eget hode.

I tillegg må det nevnes at kjønnspoeng, i hvert fall for jenter, veldig sjelden blir brukt, rett og slett fordi de jentene som søker til ingeniør- og agronomutdanningene som regel har høye nok karakterer.

NRK sprer desinformasjon

På forespørsel har Samordna opptak opplyst at av 115 studier som tilbyr kjønnspoeng til jenter, og hvor nesten alle er varianter av ingeniørutdanning, ble det bare gitt kjønnspoeng på 13 (beregningen er basert på søkere som hadde elektronisk vitnemål ved inntaket i 2018).

Det finnes ca. 1300 studier i Samordna opptak, så noen få jenter hadde altså en fordel på omtrent 1 prosent av disse studiene.

Dette gjelder prosentandel av studier, ikke prosentandel av studenter. Hvis bare én jente har kommet inn på basis av kjønnspoeng, vil studiet være med blant de 13 som utløste kjønnspoeng for jenter i 2018.

Dessverre hadde Samordna opptak ikke tid til å undersøke i hvilket omfang kjønnspoeng blir brukt på de syv studiene som gir kjønnspoeng til gutter.

Men selv i det helt usannsynlige tilfelle at det ikke skjedde på noen av stedene, ville dette med kjønnspoeng fortsatt utgjøre et mikroskopisk bidrag til kjønnsskjevheten i høyere utdanning.

Så dette var jo ikke særlig relevant å dra frem hvis saken var å belyse hvorfor gutter er i mindretall blant de som tar universitetsutdanning.

Nettoeffekten av denne typen unyansert, selektiv og tendensiøs omgang med fakta er at NRK sprer desinformasjon, noe som igjen kan nøre opp under populisme og mistillit i det offentlige ordskiftet.

Indignasjon på sosiale medier

På mange sosiale medier ble det gitt uttrykk for indignasjon og sinne over opplysningene dokumentaren formidlet.

Jeg var inne på noen tråder jeg vanligvis ikke følger, og så atskillige opprørte reaksjoner: «Hva?! Dette har de sannelig holdt godt skjult!» - selv om informasjonen som vekker indignasjonen, altså enten er feil, tendensiøst fremstilt eller bare er gamle opplysninger presentert som helt nye funn (f.eks. det som ble sagt om likelønn).

I det ellers så respektable programmet NRK Ekko, som hadde valgt å støtte opp om Brennpunkt-dokumentaren samme dag som den ble sendt om kvelden, virket programleder enda forledet til å tro at kvinners overtall i høyere utdanning var et resultat av kjønnspoeng!

Kanskje journalisten er stolt av seg selv fordi han «har skapt debatt», og kanskje Brennpunkt-redaksjonen mener at dette er en verdi uansett om det har krevd betydelig desinformasjon, som igjen har gitt populismen mer vind i seilene.

Har NRK helt glemt at journalistikkens - og da ikke minst en lisensfinansiert statskanals - samfunnsoppdrag også er å bidra til folkeopplysning?

Ti menn i ti stillinger

Jeg hadde gjerne sett et program som på en etterrettelig og seriøs måte setter fokus på gutters og menns særlige utfordringer i dagens samfunn. Jeg tror jeg har mange med meg i dette ønske. Men det programmet er det nok dessverre liten grunn til å forvente seg fra NRK.

PS: Mens denne debatten foregikk, tilsatte for øvrig NTNU ti menn i ti utlyste stillinger i filosofi, et fag som allerede før dette var sterkt mannsdominert.

Dette får vi neppe et Brennpunktprogram om, ettersom NRK ser ut til å ha lagt seg på den redaksjonelle linje at bare diskriminering av menn er interessant for offentligheten.

At noen fag ved universitetet settes årtier tilbake når det gjelder kvinneandel blant faste vitenskapelig ansatte, er visst bare «business as usual» og ikke noe å bli hysterisk over.


  • Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. NRK
  2. Kjønnskvotering
  3. Diskriminering
  4. Likestilling