Debatt

Kongelige titler er kongens ansvar | Eivind Smith

  • Eivind Smith
    Professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo

Kong Harald og prinsesse Märtha Louise i Trondheim under hundreårsjubileet for kong Haakon VIIs kroning i 2006. I bakgrunnen dronning Sonja. Gorm Kallestad / NTB scanpix

Tanken om å «frata» kongens datter prinsessetittelen har lite for seg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Grunnloven legger det til «Kongen» å bestemme titler for dem som er arveberettiget til kronen (paragraf 34). En lang rekke grunnlovsbestemmelser med tilsvarende ordlyd gjelder kongen som statssjef og som leder av den utøvende statsmakt. Da følger det av Grunnloven selv at vedtak må treffes i statsråd og dermed under regjeringens ansvar (paragraf 27-31).

Eivind Smith er professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Terje Bendiksby / NTB scanpix

Resten av dem gjelder kongen og kongefamilien selv: Det er f.eks. kongen selv som skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Det har aldri vært hevdet at bestemmelser om slike forhold skal treffes i statsråd. Selv tidvis omstridte spørsmål om arveberettigedes giftermål har vært avgjort av kongen selv (som likevel har rådført seg med statsministeren på forhånd).

Ikke regjeringens ansvar

Heller ikke stortingsrepresentant Carl Erik Grimstad (kronikk onsdag 29. mai) ser ut til å mene at spørsmålet om prinsessetitler hører hjemme i statsråd. Et motsatt syn kunne ha åpnet for å involvere Stortinget som institusjon, men er uten betydning for Grimstads rett til personlig å mene hva han vil.

Hans forsøk på likevel å gjøre noe ut av spørsmålet, bygger på en vag uttalelse om at det er «uklart» om det er kongen eller regjeringen som bestemmer i slike spørsmål som han har funnet i en juridisk bok.

Mens bokens forfatter selv later til å ha endret syn, søker Grimstad støtte i at kongen flere ganger «har meddelt navne- og tittelvalg til Stortinget».

Men da overser han nok at dette er noe grunnloven selv gir beskjed om: Når en til Norges krone arveberettiget prins eller prinsesse er født, skal kongen tilkjennegi babyens navn overfor Stortinget, som skal «antegne» det i sin protokoll (paragraf 6). Dermed gir heller ikke dette støtte for at kongelige titler nå er blitt regjeringens ansvar.

Bør Märtha Louise fratas prinsessetittelen?

Grunnloven gjør listen over arveberettigede til Norges krone kort. Kongen selv har gjort listen over kongelige høyheter enda kortere; den inneholder nå bare tre navn. To andre familiemedlemmer med arverett bærer bare tittelen prins(esse). Men heller ikke disse kan unnslippe sin bakgrunn og sosiale identitet. Allerede derfor har tanken om å «frata» kongens datter prinsessetittelen lite for seg.

Som bevilgende makt har dessuten Stortinget bestemt at staten ikke lenger skal støtte prinsesse Märtha økonomisk. I dagens Norge bør vi heller ikke forvente at prinsesser skal la seg «forsørge» av sin ektemann. Dermed er hun henvist til – og ønsker sikkert – å forsørge seg selv.

Unngå kommersiell bruk

Grimstad har rett i at det her ikke er tale om en yrkestittel. Innehaveren har ingen plikt til å benytte den i enhver situasjon. Men det kan vanskelig unngås at kunnskap om at hun er kongens datter mv., uansett kan gi fordeler (og skape forventninger). Det finnes åpenbart grensetilfeller: Bør en prinsesse f.eks. kunne livnære seg av å lese eventyr om prinsessen ... på erten?

Men stort sett er det lett å trekke grensen mot slik aktiv kommersiell bruk av en kongelig tittel som vi nå har eksempler på. Uten hensyn til virksomhetens art finner jeg det klart at både prinsessen og vi andre vil være tjent med å unngå slikt.

Slottets svært uvanlige uttalelser om dialog med prinsessen om slike spørsmål gir grunn til å tro at man der i huset ser det på omtrent samme måte.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kongehuset
  2. Grunnloven

Relevante artikler

  1. NORGE

    Er det kongen personlig eller Kongen i statsråd som avgjør hvem som skal ha kongelige titler?

  2. DEBATT

    Gi prinsesse Märtha et etternavn!

  3. KRONIKK

    Det er åpenbart at «prinsesse» ikke er en form for yrkestittel

  4. NORGE

    Märtha Louise slutter å bruke prinsessetittelen i kommersiell sammenheng

  5. NORGE

    Slottet: Kommer til å være i dialog med prinsessen knyttet til markedsføringen av hennes næringsvirksomhet

  6. KOMMENTAR

    Prinsessen står støtt i det alternative. Å fjerne tittelen fjerner ikke problemet.