Debatt

Transkjønnet Paradis? | Bekymret mor

Hva med oss som er dypt bekymret for våre identitetsforstyrrede barn? Hvem skal gi oss en stemme? Er det ingen som tør?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Lever vi nå etter «Barnet-vet-best-prinsippet», spør innsenderen. Foto: Makaule/Microstock/NTB Scanpix

Gjennom TV2s historier om transkjønnede barn og unge møter vi vakre Emma, Youtube-stjernen som nå vil bli modell. Vi møter også sjarmøren Karsten, som allerede fra barnehagealder instruerte egne foreldre om å behandle han som gutt, til tross for at han er født som jente. Moren hans fremstår som lettere humoristisk og overbærende når hun skildrer turen hjem fra barnehagen – spaserturen hvor datteren lekser opp for moren at hun er gutt.
Selv om noen innrømmer sin anger over å mistro barnet sitt til å begynne med, velger familiene å stå frem med sine solskinnshistorier.

Lykke

Lykken den dagen barnet får etterlengtet hormonell behandling skildres av TV2 som komplett. En behandling som stanser den ellers naturlige puberteten og som kan medføre sterilitet.
Veien til fremtidens transkjønnede paradis for disse barna er ifølge TV2 nøye planlagt allerede, av foreldre og av behandlere. Sammen skal de sørge for at kjønnsorganer og andre attributter modifiseres og tilpasses barnas ønsker og behov. De skal på plass i «riktig kropp».

Svimlende økning

I Norge er antallet familier som er berørt av problematikk rundt kjønnsidentitet økende. Ifølge BBCs nye dokumentar «Transgender kids, who knows best?» har antallet transkjønnede barn som får hormonbehandling øket med svimlende 1000 prosent i Storbritannia i løpet av de siste fem årene. Samme dokumentar forteller oss at det ikke er forsket på konsekvensene av dette.
Når ikke engang forskere vet konsekvensene av hormonell transformering av barn, hvordan kan da barna forstå de livslange mentale og fysiske konsekvensene?

Hvordan vet man at et barn vil forbli transkjønnet som voksen? Finnes det medisinske tester som kan verifisere at et menneske er transkjønnet? Eller stilles diagnosen på bakgrunn av barnets egne følelser?

Bare deppa?

Jeg vet ikke fra hvilke kilder foreldre til påståtte transseksuelle barn finner informasjon. Men jeg vet at de unge realitetsorienterer seg på digitale arenaer som YouTube, Tumbl, Twitter og Instagram.

Der kan de stille spørsmål rundt seg selv, sin kropp, sin legning og få svar. De kan spørre Google: «Am I transgender?» Og de ledes til en hvit nettside som er tapetsert med et stort og svart YES!

De kan dele, følge, like, kommentere og diskutere. Søkeordene «transgender», «ftm» (female to male) og «mtf» (male to female) gir det lesestoffet og den inspirasjonen som trengs for å overbevise et barn om at det er «født i feil kropp», selv om barnet kanskje bare er litt deppa. Litt deppa fordi hun ikke er den tynne, vakre jenta hun skulle ønske hun var. Litt deppa fordi hun ikke blir forelsket i gutter, slik hun tror hun må.

Ser like ut

Jeg har ikke tall på hvor mange trans-youtubere som med skinnende øyne forteller og viser frem billedserier av sin fantastiske transseksuelle forvandling. Slående mange av dem ser like ut; kort farget hår, luggen fremover, et fingertegn foran ansiktet. Slående mange av ftm-transene har avbildet seg selv med en pakke eller en sprøyte og et glass med testosteron. Mange av dem innrømmer å ha skaffet seg det via svartebørs.

Harry Benjamin Ressurssenter Hbrs, Norges eneste ressurssenter for folk som sliter med kjønnsidentitet, er nærmest euforiske i sine beskrivelser av og oppmuntringer til alle som har stått frem med «feil kropp». På deres facebook-side finnes det ingen råd til bekymrede foreldre om hvordan de kan bremse et barns ønske om transbehandling, ingen råd om alternative behandlinger enn livslang hormonell og kirurgisk støtte til friske kropper. Ingen råd om hvordan man skal få barna til å akseptere sine friske, velfungerende kropper.

Dypt bekymret

Lever vi nå etter «Barnet-vet-best-prinsippet» fordi vi vil bort fra tiden hvor transseksuelle ble stemplet som syke? Vi lærer jo at kjønnsbekreftende støtte fra nærmeste familie og helsevesen vil forebygge fremtidige selvmordsforsøk. (Det sto mellom hormoner eller selvmord. TV2)

Det er ikke bare politisk ukorrekt å kritisere de transseksuelle og deres behandlere som gruppe. Jeg stemples som «transofob» og kan i verste fall risikere å bli truet på livet fordi jeg er en «cis» – en heteroseksuell som er komfortabel med mitt eget kjønn.

Er det riktig å fremstille personer med kjønnsmodifiserte kropper som glamorøse og lykkelige, slik TV2 har gjort den siste tiden?
Hva med oss andre, som er dypt bekymret for våre identitetsforstyrrede barn? Hvem skal gi oss en stemme? Hvem skal gi oss hjelp? Er det ingen som tør, av frykt for å miste et godt rykte, en jobb, eller i verste fall et liv?

Aftenposten kjenner innsenderens identitet. Innlegget er skrevet anonymt av hensyn til innsenderens barn.


Les mer her om kjønnsidentitet, transkjønned, det tredje kjønn:

Det verste med å være født i feil kropp.

Transkjønnede får bli guttespeidere i USA.

BBC-serie om transkjønnede viser den kraftige økningen av unge som får hormonbehandling.

Det er bare to kjønn. Punktum!

Les mer om

  1. Transseksuell
  2. Kjønn
  3. TV 2
  4. Kropp