Debatt

Vi trenger ungdommen i kampen for funksjonshemmedes rettigheter

  • Vibeke Marøy Melstrøm
    Vibeke Marøy Melstrøm
    Generalsekretær i Uloba
I år er Uloba, en ideell organisasjon for funksjonshemmedes interesser, 30 år. Bildet er fra Stoltetsparaden, en årlig markering arrangert av Uloba.

Vi funksjonshemmede må vise at vi er en stor og viktig velgergruppe, med rett til deltagelse i samfunnslivet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er langt igjen til likestilling.

Når funksjonshemmede unge blir forespeilet uføretrygd i stedet for deltagelse i samfunnet, slik som Ørjan Soli i Aftenpostens reportasje og leder 16. juni, er det noe alvorlig galt med måten samfunnet møter og ser funksjonshemmede på.

Det samme når unge voksne som ønsker å leve og delta på lik linje, må ta til takke med å eksistere etter kommunens timeplan og få dusje én gang i uken, slik som Natalie Bindu Lilleler fra Stjørdal, omtalt av NRK 12. juli.

Nedtrykkende forskning

Ifølge en undersøkelse fra 2012 har 64 prosent av personer med fysiske funksjonsnedsettelser grunnskole som høyeste fullførte utdannelse. I befolkningen som helhet er andelen med det laveste utdannelsesnivået 17 prosent.

Ferskere tall finnes ikke. Dessverre tyder ingenting på at situasjonen er blitt bedre.

79 prosent av unge (18–40 år) føler seg utrygge på om de vil beholde vedtaket sitt om borgerstyrt personlig assistanse (BPA) hvis de flytter. Dette begrenser muligheten for studier og arbeid i en annen kommune.

Og skulle man få arbeid, viser nyere forskning at der jobbsøkere informerte om at de hadde funksjonsnedsettelse, ble sannsynligheten for å bli kalt inn til intervju redusert med 48 prosent. Fortsatt står over 100.000 funksjonshemmede som vil i arbeid, uten.

Diskrimineringen er heller ikke kjønnsløs. Menn tildeles i snitt 60 BPA-timer i uken, mens kvinner tildeles 47,2 timer.

Vi trenger aktivister

Reell likestilling krever reell endring. Det krever spydspisser som viser vei. Mer enn noen gang trenger vi unge funkisaktivister som ikke finner seg i å bli satt på sidelinjen og som kan stå i kampen sammen.

For noen dager siden skrev Eline Stien, norsklektor og mor til en gutt med Downs syndrom, at hun savner et foreldreopprør. Vi trenger allierte. Men mer enn noe trenger vi at funksjonshemmede selv står sammen i kampen.

Et mulig vendepunkt

Året i år er et mulig vendepunkt: Partiene på Stortinget er i ferd med å våkne opp. Med unntak av Fremskrittspartiet og Høyre har partiene på Stortinget tatt inn i sine partiprogram at FNs konvensjon for funksjonshemmede (CRPD) skal inn i menneskerettsloven.

Fortsatt står over 100.000 funksjonshemmede som vil i arbeid, uten

BPA er omtalt av de fleste som et viktig likestillingsverktøy, og Frp og Sosialistisk Venstreparti har i sine partiprogram at BPA skal finansieres på samme måte som andre ordninger i Nav, som en rettighetsordning. Ordningen forvaltes og finansieres nå av kommunene.

Innen utgangen av året leverer BPA-utvalget sin innstilling. Med det en mulighet for at vi kan få en lov for BPA som sikrer at ordningen blir et reelt likestillingsverktøy. Etter innstillingen vil resultatet av utvalgsarbeidet komme på høring, antagelig mot påsken 2022.

Da må vi mobilisere og bli hørt, slik at regjeringen prioriterer oss funksjonshemmede og det som er en svært viktig sak for oss. Stortinget vil kunne vedta ny BPA-lov tidligst høsten 2022, og antagelig først våren 2023.

I september er det stortingsvalg. Vi skal jobbe for en regjeringserklæring som sier at CRPD skal inn i menneskerettsloven. For å lykkes må vi vise at vi er en stor og viktig velgergruppe, og at vi har rett til ansvar og deltagelse i utdanning, arbeid og samfunnslivet som alle andre.

Vi har mye igjen

I år er Uloba 30 år. 30 år med aktivisme og kamp for å få leve frie, aktive, varierte og likestilte liv på alle samfunnets areaer. Men kampen er ikke over. Vi har mye igjen.

I Uloba arrangerte vi i år en sommerleir for unge aktivister, starten på en ny tradisjon. Det ga håp for fremtiden. Skal vi klare å oppnå både reell likestilling og endring i synet på hvem vi funksjonshemmede er, må vi være sterke. Det gjør vi best sammen.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Ørjan Soli (17) fikk beskjed om å bytte skole. – Jeg var redd han ville droppe ut, sier moren.

  2. Invester i Norges største minoritet!

  3. Funksjonshemmede blir satt i kommunal husarrest | Hans Hjellemo

Les mer om

  1. Funksjonshemmede
  2. Arbeidsliv