Debatt

Bruk eller hermetisering av Marka?

  • Markabruker
  • Aslak Sira Myhre

Markaloven. I praksis ser det ut til at den nye markaloven vil forby alle former for tilrettelegging, det være seg skiløyper, rasteplasser, sykkelveier, oppussing av Marka-stuer eller idrettsanlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Streng regulering. Regjeringen har nå lagt frem forslaget til markalov. Loven fastsetter grensene for Marka og vil, om den blir vedtatt, sikre innbyggerne i Oslo og det sentrale Østlandet tilgang til et rikt natur— og friluftsområde. Men dessverre ser loven, slik den er utformet i dag, ut som en trojansk hest for alle som er glad i å bruke Oslomarka.

Loven fastsetter nemlig ikke bare grensene for hvor det vil være lov å bygge ut boligblokker. Den vil også komme til å regulere bruken av Marka så strengt at det kan minne om hermetisering.

Hindrer tilrettelegging

Markaloven skal i teorien sikre Marka for friluftsliv, idrett og naturopplevelser. De fleste vil da tenke at hensikten er å tilrettelegge for at flest mulig får brukt Marka mest mulig. Slik loven er formulert i dag ser det ut til å være stikk motsatt. I praksis ser det ut til at loven vil forby alle former for tilrettelegging, det være seg skiløyper, rasteplasser, sykkelveier, oppussing av markastuer eller idrettsanlegg. Det slås fast et generelt bygge- og anleggsforbud. Det gis unntak for friluftsliv, idrett og landbruk, men det settes opp et så strengt forvaltningsregime, at disse unntakene blir rene papirbestemmelser.

Strengeste forbud gjelder

I det området vi sogner til, Maridalen, er det gjennom mer enn syv år utviklet en forvaltningsform etter naturvernloven som samtidig søker å ivareta vern av kulturlandskapet, tilrettelegging for idrett og friluftsliv og gode levevilkår for bønder og fastboende. Hele dette regimet vil bli satt til side av markaloven, og i stedet vil det bli innført et prinsipp om at det strengeste forbud til enhver tid skal gjelde.

Det å bygge på en løe, lage en ny skiløype eller tilrettelegge bedre for barnehager eller funksjonshemmede ved et vann nær Maridalen, vil defineres som et større inngrep. Utbygger, enten det er et idrettslag, Skiforeningen eller en lokal bonde, må først søke Miljøverndepartementet om lov til å lage en reguleringsplan, for så å utarbeide denne planen for hele det berørte området. Denne planen må til slutt stadfestes av departementet.

Gode planer stoppes

Hadde denne praksisen blitt innført for 50 år siden, ville Marka i dag vært fraflyttet og utilgjengelig som friluftsområde for store deler av dagens brukere. Allerede nå merker vi hvordan gode planer blir stoppet eller vanskeliggjort. Ny skiløype på sørsiden av Øyungen vil kreve reguleringsplan. Kjelsås idrettslag har fått beskjed om at de må bekoste en reguleringsplan til flere hundre tusen kroner, for å tilrettelegge for skiaktiviteter ved Linderudkollen. Skiforeningen vil møte store vanskeligheter med å utbedre løypenettet.

Markaloven regulerer et enormt område. Nordmarka med Maridalen, er etter all sannsynlighet det mest benyttede naturområdet i Norge. Dette er et uomtvistelig gode. En av de viktigste grunnene til dette, er at det er kort avstand fra der hvor folk bor, til naturen, noe markaloven sikrer for fremtiden.

Ikke tilgjengelig for alle?

Vi tror det store flertallet av folk støtter en skarp grensesetting mot byområdene. Men markaloven vil hindre en videre utvikling av tilrettelegging for aktivitet. Er det virkelig meningen at markaloven skal gjøre det vanskeligere å lage og å utbedre skiløyper i Nordmarka? Er det meningen at Marka ikke skal utvikles slik at den blir mer og bedre tilgjengelig for barn, unge og funksjonshemmede? Er det meningen at idrettsanlegg i randsonen rundt Marka ikke skal kunne videreutvikles? I så tilfelle vil loven sakte, men sikkert bidra til at færre bruker Marka, og dermed undergrave seg selv.

Vern for bruk

Vi mener at vern av Marka bør handle om vern for bruk, for å få flere folk ut i naturen, ikke om vern som vil gjøre det vanskeligere. Vi tror heller ikke at det er hensikten med loven, men mener det vil bli en konsekvens av dagens lovtekst og merknadene til den.

Slik loven fremstår i dag, ser den på folks bruk av naturen som et problem som må reguleres strengest mulig. Dette gjelder enten det dreier seg om skiløperne, beboerne i Marka eller bøndene som holder kulturlandskapet i hevd. Får denne reguleringen gjennomslag, får vi en antifriluftslov; en lov som er tilpasset de fås eksklusive naturbruk.

Vi håper Stortinget sammen med Miljøverndepartementet kan gjøre noen grep som sikrer utviklingen av Marka også de neste 100 årene. Dagens forvaltning for områder som er vernet etter naturvernloven, slik som Maridalen må opprettholdes. Et annet grep kan være å presisere at loven ikke skal gjøre det vanskeligere å lage skiløyper, rydde stier osv.

Det må skilles klart mellom det å etablere nye, uønskede boligblokker og tiltak som er nødvendige for å opprettholde og utvikle eksisterende drift av markastuer, gårdsbruk og kulturlandskap. Vern av Marka må bety vern og utvikling av samspillet mellom mennesker, tilrettelegging og natur, og ikke hermetisering.

Hindre vettløs utbygging

Markalovens oppgave må være å hindre vettløs utbygging etter tilfeldige politiske og økonomiske endringer, og ikke å hindre fornuftig tilrettelegging for å fremme folks bruk av Marka. Bruk av Marka er det beste vern av Marka.

Er det meningen at Marka ikke skal utvikles slik at den blir mer og bedre tilgjengelig for barn, unge og funksjonshemmede? spør artikkelforfatterne. ARKIVFOTO: ÅSHILD BREIAN Foto: ARKIVFOTO: ÅSHILD BREIAN

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. OSLO

    Får nei til å utvide gammel skiløype i Bærum

  2. DEBATT

    Er det en god idé med nasjonalpark i Østmarka? Skiforeningen tviler.

  3. DEBATT

    Vi håper Stortinget sier nei til å svekke markaloven

  4. OSLO

    Sykkelvei gjennom Lillomarka i det blå

  5. SPREK

    Vil ha maks 500 meter fra dørstokken til nærmeste tursti

  6. OSLO

    Vil ikke ha «motorveier» over alt i Marka