Debatt

Hvordan vil krigen ende?

  • Christopher S. Chivvis
    Christopher S. Chivvis
    Leder for programmet American Statecraft ved Carnegie Endowment
Det kan bli vanskelig for Biden-administrasjonen å stå imot det økende koret av stemmer som ivrer for opptrapping hvis russiske styrker brutalt tilintetgjør Ukrainas byer, skriver Christopher S. Chivvis. Bildet viser en bombet skole i Zhytomyr, Ukraina.

En rekke analyser peker mot to sannsynlige veier fremover for Russlands krig i Ukraina.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Artikkelen ble først publisert på nettsiden til den amerikanske tankesmien Carnegie Endowment for International Peace. Den er oversatt fra engelsk av Bjørg Hellum.

Kriger starter noen ganger lett. Men en strategigrunnsetning sier at de alltid er uberegnelige og ekstremt vanskelige å avslutte. Russlands president Vladimir Putins ønskede krig i Ukraina eskalerer allerede raskere enn de fleste ekspertene ville ha trodd bare for en uke siden.

Han har nå omringet større ukrainske byer med hæren sin og truer med å jevne dem med jorden via termobariske våpen, klasevåpen og styrte missiler.

Det vil terrorisere sivilbefolkningen og kan demoralisere den gryende ukrainske motstanden.

Putin kan etter hvert komme til å utvide konflikten til andre regioner, for eksempel Balkan, hvor langvarige konflikter har slått rot og hvor Russland har et utstrakt nettverk av etterretnings- og sikkerhetstjenester.

Han kan skru av lyset i en større amerikansk by med et cyberangrep. Og aller mest skremmende: Han har hevet beredskapsnivået for russiske atomvåpen og kan tenkes å innføre militær unntakstilstand.

Flere vil ha en mer aggressiv tilnærming

Imens har Nato, G7-land og en rekke andre land skrudd opp det økonomiske straffenivået til tidligere ukjent nivåer.

Mange europeiske nasjoner har tidligere nølt med å involvere seg militært i konflikten. Likevel har de denne gangen involvert seg ved å sende våpen og finansiere Ukrainas motstandskamp.

Et økende antall stemmer i Washington roper på en mer aggressiv tilnærming fra USA og Nato. De forsøker å presse Det hvite hus til å støtte Ukraina med et bredt utvalg våpen. Eller til og med iverksette en flyforbudssone over Ukraina.

Midt i denne opptrappingen ser ekspertene for seg et uendelig antall forskjellige scenarioer for hvordan dette kan komme til å ende.

Men en rekke militære analyser som er gjennomført for de amerikanske og allierte regjeringene, og min egen erfaring som USAs nasjonale etterretningsoffiser for Europa, tilsier at hvis vi koker det ned, er det egentlig bare to veier mot en slutt på krigen:

1. Fortsatt eskalering, muligens over atomterskelen.

2. En bitter fred påtvunget et beseiret Ukraina, som vil være ekstremt vanskelig å svelge for USA og mange europeiske allierte.

Blir det atomkrig?

Putin går med vilje frem på samme måte i Ukraina som USA har gjort i sine egne regimeendrende operasjoner i Kosovo, Irak og Libya.

Det hevdes at Ukraina har brutt menneskerettighetene og er en terroriststat. Til alt overmål kaster Putin inn den urimelige påstanden at Ukraina er fascistisk.

Dette er kun for å ta oppmerksomheten bort fra det som ikke er noe annet enn en brutal imperialistisk krig.

Putin har allerede investert så mye i denne krigen. Han ser ikke ut til å være i stand til å gi seg med noe mindre enn at den ukrainske regjeringen underkaster seg fullstendig.

Hvis den hittil ujevne russiske militære fremrykningen ikke klarer å gjøre jobben, er den mest sannsynlige strategien å gjøre en by som Kharkiv til eksempel og jevne den med jorden som om den var Groznyj eller Aleppo. Dette er byer som Russland brutalt har utslettet i nær fortid. Deretter kan han true med å ødelegge Kyiv fullstendig.

Til dette kan han legge til noen angrep fra spesialstyrker for å splitte hovedstadens sivilbefolkning ytterligere og så enda mer forvirring og misnøye.

Til syvende og sist må han i det minste tvinge ut president Volodymyr Zelenskyj og hans regjering.

I så tilfelle vil Russland installere en marionettregjering i Kyiv, og denne vil undertegne betingelser for overgivelse som er svært gunstige for Russland.

Betingelsene vil ganske sikkert inneholde et løfte om ukrainsk nøytralitet. De kan også gå lengre og kreve at Ukraina formelt skal høre til Russlands innflytelsessfære med medlemskap i Russlands kollektive sikkerhetsorganisasjon eller den eurasiske økonomiske unionen.

Ved det punktet vil USA og dets allierte stå overfor et ekstraordinært vanskelig politisk veivalg.

Avsky for Putins krig har økt sjansene for at Washington og noen av dets allierte kunne tenkes å velge kamp, for eksempel ved å støtte en ukrainsk oppstand. Dette ville ligne strategien som USA brukte for å gi hjelp til fransk motstandsbevegelse mot Nazi-Tyskland i andre verdenskrig.

Avsky for Putins krig har økt sjansene for at Washington og noen av dets allierte kunne tenkes å velge kamp

Jo mer effektiv en Nato-støtte til oppstanden er, jo mer vil Kreml være villig til å risikere angrep på Nato-territorium. Sannsynligvis ved å anvende irregulære styrker eller til og med den beryktede Wagnergruppen, en privat organisasjon som opererer globalt som en slags spesialstyrke for Kreml.

Slike operasjoner kunne føre til en massiv eskalering. Den ville åpne dørene til en mye bredere krig mellom Nato og Russland, akkurat det president Joe Biden har forsøkt å unngå.

Alternativt kunne et opprør svekke russiske styrker. Den ukrainske opprørshæren kunne påføre russiske styrker store tap og svekke Putins posisjon blant russiske eliter. Disse er han avhengig av støtte fra for å holde på makten. Ukrainske styrker ville ha en sterk drivkraft til å ta kampen inn på russisk territorium og angripe Russlands ryggdekning i Hviterussland og selve Russland.

Det finnes andre mulige veier henimot videre eskalasjon, men alle leder til syvende og sist til den kjernefysiske terskelen.

Et stort antall simuleringer ble utført av USA og dets allierte etter Russlands invasjon i Ukraina i 2014 (annekteringen av Krim, red.anm.) Disse gjorde det klart at Putin sannsynligvis ville bruke atomvåpen hvis han oppfattet at regimet hans var truet.

Det er vanskelig å vite sikkert hvilke hendelser som ville skremme Putin tilstrekkelig til å krysse den kjernefysiske terskelen. En stor Nato-hær som gikk inn på russisk territorium, ville sikkert være nok.

Men hva om hendelser i Ukraina løsnet grepet hans om makten hjemme? Det ser ut til at logikken bak noen av disse som presser på for opptrapping i dag, er indirekte å oppnå et regimeskifte i Russland ved at Putin taper i Ukraina.

Et ekstremt farlig vendepunkt

Å krysse atomterskelen ville ikke nødvendigvis bety en øyeblikkelig fullskala kjernevåpenutveksling – med andre ord: en global atomkrig. Men det ville være et ekstremt farlig vendepunkt i verdenshistorien.

Den kjernevåpenmuligheten som er blitt mest hyppig diskutert i den siste tiden, innebærer at Russland bruker et lite atomvåpen (et «ikke-strategisk kjernevåpen») mot et spesifikt militært mål i Ukraina.

Et slikt angrep kunne ha et militært formål, som for eksempel å ødelegge en flyplass eller et annet militært mål. Men det ville primært være rettet mot å demonstrere viljen til å bruke kjernevåpen, altså å «eskalere for å deeskalere» og skremme Vesten til å gi seg.

Noen analytikere har stilt spørsmål ved Russlands evne til å gjennomføre en slik operasjon, gitt manglende trening.

Dessverre er ikke dette den eneste eller en gang den mest sannsynlige muligheten Kreml har. Basert på simuleringer jeg gjennomførte etter Putins invasjon i 2014, ville et mer sannsynlig valg være en plutselig kjernefysisk test eller en kjernefysisk detonering i stor høyde. Den ødelegger det elektriske nettverket over en større ukrainsk by eller også en Nato-by. Forestill deg en eksplosjon som får lyset til å gå over hele Oslo.

Disse simuleringene antyder at det beste amerikanske svaret på denne typen angrep først ville være en respons fra USA av samme slag mot et mål av lignende verdi, fulgt av begrensning og diplomatisk innsats for å deeskalere.

Forestill deg en eksplosjon som får lyset til å gå over hele Oslo

I de fleste scenarioene svarer Russland likevel med et kjernefysisk angrep nummer to. Men i de scenarioene som «går bra», klarer USA og Russland å deeskalere etter det. Men det skjer bare i situasjoner hvor begge sider har klare politiske avkjøringsramper, og hvor kommunikasjonslinjene mellom Moskva og Washington er forblitt åpne. I alle de andre simuleringene blir verden grunnleggende ødelagt.

Selv i de bedre tilfellene der begge sider tar fingeren vekk fra avtrekkeren, er det kjernefysiske tabuet blitt brutt, og vi befinner oss i en helt ny æra: To atomsupermakter har brukt sine kjernefysiske våpen i en krig.

Konsekvensen for spredning ville være enorm, idet andre land akselererer sine atomvåpenprogram. Det faktum at det kjernefysiske tabuet er brutt, øker muligheten for at atomterskelen krysses igjen i fremtidige konflikter. Ikke bare mellom Russland og USA, men også med Kina, mellom India og Pakistan, i Midtøsten eller annet sted.

Selv i den versjonen der verden blir «reddet», er USA langt verre stilt enn det var før krigen i Ukraina brøt ut.

Det faktum at det kjernefysiske tabuet er brutt, øker muligheten for at atomterskelen krysses igjen i fremtidige konflikter

Hva er alternativet? Nok en gang er uendelig mange scenarioer og veivalg mulige, men det finnes ett grunnleggende scenario som hjelper oss å forenkle tenkningen.

Det begynner med en innsats for å unngå videre eskalasjon nå. Så langt har Biden-administrasjonen klokt nok holdt tilbake direkte amerikansk militær involvering i konflikten.

Men det kan bli vanskelig å stå imot det økende koret av stemmer som ivrer for opptrapping hvis russiske styrker brutalt tilintetgjør Ukrainas byer.

Men den vanskeligste utfordringen ligger litt lenger frem i tid med det scenarioet som er beskrevet ovenfor: Hvordan respondere hvis Russland setter inn et marionettregime i Ukraina?

Det ville sette USA i en nærmest umulig posisjon – valget mellom videre eskalasjon og å kompromisse på selve prinsippet som skapte krigen i første instans: retten for en nasjon som Ukraina til å være fri og uavhengig av underkastelse under fremmed styre.

I dette scenarioet vil Biden-administrasjonen måtte vise lederskap og styrke av helt ekstraordinær art for å holde koalisjonen sammen og styre den mot selvbeherskelse.

USA må nøye seg med et bilde som er langt styggere enn det var før krigen. Jo før Washington aksepterer det, jo bedre, skriver Christopher S. Chivvis. På bildet: USAs president Joe Biden.

USA ville bli utsatt for et ekstremt høyt trykk fra europeiske hovedsteder, ukrainske lobbyer og andre om å forkaste marionettregjeringen og kjempe videre, kanskje ved å anerkjenne en ukrainsk eksilregjering.

Administrasjonen får allerede krav fra «haukene» i Washington om å hindre enhver forhandlet løsning på denne krigen.

Det kan bli vanskelig å stå imot det økende koret av stemmer som ivrer for opptrapping hvis russiske styrker brutalt tilintetgjør Ukrainas byer

Følelser vil nok ha en mye større effekt på frie demokratier som slåss for Ukraina, enn på despoten i Kreml. Men de vil påvirke begge sider. Hvis de eskalerer, svekkes muligheten for forhandlinger.

Dette vil være de sannsynlige følgene

Ville Natos dør stå åpen for et russisk-dominert Ukraina? Kanskje, men det ville være det samme som å hevde at Natos dør er åpen for Nord-Korea eller Iran (som den teoretisk er).

De sannsynlige følgene (for USA) av denne konflikten vil være:

  • Voksende konvensjonell styrkeoppbygning langs grensene mellom Nato og Russland
  • Høyere nivå på forsvarsutgiftene i USA på bekostning av interne saker
  • Slutt på forsøkene på å minske den amerikanske militære tilstedeværelsen i Midtøsten
  • Færre ressurser til strategisk konkurranse med Kina

Alle disse punktene ville likevel være å foretrekke enn alternativet, som er bruk av atomvåpen.

Kriger kan starte raskt eller langsomt. Men det er et strategisk faktum at når de en gang er startet, følger de sin egen logikk.

Det er ikke for tidlig å tenke på hvordan denne krigen kan avsluttes. Sjansene for at Putin viser seg strategisk svak, er reelle. Men det betyr ikke at USA kan vinne.

USA må nøye seg med et bilde som er langt styggere enn det var før krigen. Jo før Washington aksepterer det, jo bedre.


  1. Les også

    Krigen i Ukraina øker frykten for atomkrig. Hvor mye større er trusselen nå?

  2. Les også

    USAs analyse av Putin nå: Sint, frustrert og troende til å trappe opp

Det viktigste om: Krigen i Ukraina

I vårt nyhetsbrev får du jevnlige oppsummeringer av det viktigste som skjer når det er store internasjonale nyhetshendelser. Temaet vil endres avhengig av hvilke store hendelser som pågår. Tema akkurat nå: Krigen i Ukraina. Meld deg på her

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Krigen i Ukraina
  3. Joe Biden
  4. USA
  5. Russland