Offentlige søkerlister skremmer bort gode kandidater. Det er på tide å fjerne det.

  • Nina Riibe
    Administrerende direktør i Econa
Vi i Econa stusser over hvorfor selveste vaktbikkja, pressen, er eneste forsvarer av et system som forfekter åpenhet, men i virkeligheten fører til det motsatte, skriver Nina Riiber.

Hva ville du føle om din jobbsøknad ble underholdning for andre?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi som jobber i både privat og offentlig sektor, lever åpenbart i en annen verden enn lederen av pressens offentlighetsutvalg. Tron Strand mener at dagens offentlige søkerlister sikrer oss mot hemmelighold.

Å argumentere for at navn på en publisert liste fører til mer åpenhet, er i beste fall naivt.

17 av 25 søkere til stillingen som konsernsjef i Statnett, var unntatt offentlig søkerliste.

Det er hemmelighold.

Vi vet ikke om rekrutteringsselskaper tar del i ansettelsesprosessen eller ei.

Det er hemmelighold.

Når kontroll- og konstitusjonskomiteen i etterkant av ansettelsen av ny sentralbanksjef vil ha høring om prosessen rundt, betyr det at noe har foregått bak lukkede dører.

Det er hemmelighold.

Disse eksemplene viser én ting: At dersom målet er åpenhet, fungerer dagens praksis dårlig.

Offentliggjøring skremmer bort aktuelle søkere

Strand og hans kolleger i pressen mener at en strengere håndheving av reglene for unntagelse fra offentlig søkerliste er veien å gå.

De glemmer å ta i betraktning at det er frivillig å søke på en stilling. Det finnes rekrutteringsbyråer som uansett kjører skjulte ansettelsesprosesser parallelt med den offentlige søkerlisten.

Offentliggjøring skremmer bort mange aktuelle søkere. Dermed mister det offentlige gode kandidater. Det gjelder spesielt om disse ikke er med i hodejegernes skjulte prosess.

Unntagelse er viktig for den enkelte arbeidssøker

Vi i Econa har vanskelig for å forstå hvordan offentlige pyntelister fører til mer åpenhet rundt fellesskapets midler. Vi stusser over hvorfor selveste vaktbikkja, pressen, er eneste forsvarer av et system som forfekter åpenhet, men i virkeligheten fører til det motsatte.

I Econas lønnsundersøkelse svarer 53 prosent at jobben blir mindre aktuell hvis søkerlisten offentliggjøres. 17 prosent blir usikre. Blant toppledere i privat sektor er 86 prosent negative.

Dette bidrar til et større skille mellom offentlig og privat næringsliv.

Så lenge majoriteten av jobbsøkende ønsker å slippe offentliggjøring, vil det finnes måter å unndra kandidater fra offentligheten. Unntagelse er viktig for den enkelte. Arbeidsgiver, kolleger og eventuelle kunder kan få mindre tillit til deg om de får vite at du søker deg vekk fra bedriften.

Hindrer gode hoder i å søke offentlige stillinger

Systemet trenger forandring. Samfunnet har endret seg betraktelig siden 1990-tallet. Det var sist gang praksisen med offentlige søkerlister ble diskutert på Stortinget. Et alternativ kan være å publisere søkerlister uten navn, men med informasjon som er relevant for å vurdere om søker er kvalifisert.

Dette vil gjøre det vanskeligere å lage underholdningsjournalistikk av jobbsøkere, men åpner dører for gravejournalistikk.

Vil du ikke det, Tron Strand?

Vi sitter ikke med fasiten. Men vi er motstandere av et system som hindrer gode hoder i å søke offentlige stillinger. Og vi er motstandere av et system som heter åpenhet, men er hemmelighold.