Kort sagt, fredag 31. desember

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Tredje vaksinedose. Støyende oslotrafikk. Dette er dagens kortinnlegg!

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Tredje dose hjemme eller vaksinere verden?

Økt vaksineproduksjonskapasitet kommer til å løse dilemmaet mellom å sette en 3. dose i Norge og å vaksinere verden, hevder Aftenposten 2. desember. Men denne påstanden er foreløpig for godtroende og basert på upålitelige anslag.

Ifølge Aftenposten vil rike land innen nyttår ha 1,2 milliarder doser på lager, hvorav halvparten skal doneres. Anslagene er produsert av et kommersielt analysefirma, Airfinity, basert på flere variabler, inkludert legemiddelindustriens egne prognoser, som er umulig å etterprøve. Forventningen om at økt produksjonskapasitet vil utjevne tilgangen til vaksiner globalt er uansett basert på en rekke usikre antagelser.

Det er svært usannsynlig at halvparten av fremtidige vaksiner vil bli delt. Ifølge tall fra UNICEF har rike land bare levert 356 millioner donerte doser gjennom det globale vaksinesamarbeidet COVAX, rundt en fjerdedel av de 1,3 milliarder dosene de lovet å donere. Donasjonene blir om dagen trappet opp, men store leveranser av vaksiner med kort utløpsdato gjør det vanskelig for mottagerlandene å distribuere dem.

Legemiddelindustriens hemmelighold og strenge kontraktsvilkår har i lang tid gjort det vanskelig å dele doser og har skapt stor usikkerhet og mange forsinkelser i leveranser til det globale vaksinesamarbeidet Covax.

WHO har advart at dersom rike land igjen hamstrer vaksiner for å håndtere omikronvarianten, vil skjevfordelingen av vaksiner i verden forverres.

Aftenposten rettferdiggjør bruk av boosterdoser hjemme på et høyst usikkert faktagrunnlag. Det er fortsatt en ubehagelig sannhet at det ikke er mulig å få i pose og sekk i det globale vaksinekappløpet.

Antoine de Bengy Puyvallée, phd.-kandidat, Senter for Utvikling og Miljø, Universitetet i Oslo

Katerini Storeng, førsteamanuensis, Senter for Utvikling og Miljø, Universitetet i Oslo


Et trassig Vegvesen

I et debattinnlegg i Aftenposten 21. desember går Statens vegvesen ved Fred Anton Mykland i rette med ønskene om tiltak for å redusere trafikkstøyen langs Trondheimsveien i Oslo. Mykland viser til at tungtransporten må håndteres. Men å si at denne trafikken må reduseres før tiltak kan gjøres på veien, er å snu saken på hodet.

Redusert veikapasitet vil jo føre til nettopp redusert trafikk. De tilstøtende lokalveiene har betydelig lavere fartsgrenser, samt lyskryss og fartsdumper som vil dempe en eventuell flytting av trafikk dit.

Et nær enstemmig bystyre ønsker å sette ned fartsgrensen. Nå har også Stortinget, etter SVs initiativ, bestemt at vegvesenet skal «gjennomføre tiltak og reguleringer i dialog med Oslo kommune som kan redusere den lokale støy- og forurensingsbelastningen for beboere langs RV4».

Å slå fast at hverken redusert fart, fotobokser eller støyskjerming kan gjennomføres før trafikken blir redusert, er en oppsiktsvekkende trassig holdning. Skadelidende blir de tusenvis som lever med helseskadelige støynivåer langs veien. Stortinget har gjort sine vedtak, og regjeringen må sørge for at ikke Statens vegvesen bedriver ordrenekt.

Ola Wolff Elvevold, gruppeleder, Oslo SV