Debatt

Motivasjonsbrev, intervju og opptaksprøver: En løsning for de ressurssterke | Mani Hussaini

  • Mani Hussaini, leder AUF
Å innføre opptaksprøver i tillegg til karakterer, vil være å innføre enda en eksamen, skriver Mani Hussaini.

Intervjurunder, motivasjonsbrev og opptaksprøver vil være med på å forverre systemet heller enn å forbedre det.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 02.02 skriver lederne i Elevorganisasjonen (EO), Norsk Studentorganisasjon (NSO) og Sosialistisk ungdom (SU) at de ønsker å endre opptakssystemet for høyere utdanning – de vil flytte det vekk fra et karakteropptak og over til motivasjonsbrev, intervjurunder og opptaksprøver.

Vi i AUF berømmer at de starter en debatt om temaet, og at de tenker nytt.

Vi er enige i at dagens karakterbaserte system ikke er perfekt, men vi ser flere utfordringer enn løsninger vedforslaget til EO, NSO og SU.

Reproduserer sosiale forskjeller

Ett av tiltakene de foreslår er opptaksprøver. Men opptaksprøver til studiene vil være å innføre en ny eksamen, der du har én dag til å prestere.

Allerede i dag er vi i stor grad enige om at eksamen er en urettferdig testemåte, nettopp fordi det i stor grad kommer an på dagsformen og fordi det er et dårlig barometer på hvor godt du egentlig kan prestere.

Vi ser selvfølgelig verdien av at du vil kunne få spørsmål spesielt knyttet opp til det studiet du søker deg inn på og engasjementet du har for det, men det er likevel ikke noe revolusjonerende nytt fra de tradisjonelle eksamenene.

Det vi i AUF i aller størst grad er kritiske til, er intervju og motivasjonsbrev.

I for eksempel USA har dette vært praktisert på mange høyere utdanningsinstitusjoner i lengre tid, uten at det nødvendigvis har gjort opptakssystemet mer rettferdig. Det er et system som på mange måter reproduserer sosiale forskjeller.

Hvis du er barn av ressurssterke foreldre, stiller du milevis foran andre som søker opptak til samme studie som deg. Gjennom motivasjonsbrevet kan barn i ressurssterke familier få mye hjelp, og til intervjuene ligger det timer med forberedelser bak.

Gjennom motivasjonsbrevet kan barn i ressurssterke familier få mye hjelp

I USA og England har det til og med vokst fram en stor industri som hjelper deg å skrive gode motivasjonsbrev og forbereder deg til intervju – du kan altså i praksis betale deg inn til de beste skolene og linjene.

Dette vil være med på å bryte ned prinsippet om at du skal kunne komme inn på høyere utdanning uavhengig av hvilken bakgrunn du er fra, hvor tjukk lommebok du har og hvilke ressurser du har rundt deg.

Kan være nyttig i noen yrker

Mange høyere utdanningsinstitusjoner i USA har i tillegg begynt med anbefalingsbrev, som man kanskje også ville tenkt var helt naturlig å ha med i motivasjonsbrevene. Da vil ditt nettverk spille en ekstremt viktig rolle.

Det at din mor for eksempel er god venninne med en anerkjent advokat, og får henne til å skrive et anbefalingsbrev til deg på jussen, vil hjelpe deg framover.

Slike nettverk er dessverre ikke alle forunt, og det kan derfor dessverre heller være med på å forsterke forskjellene mellom ressurssterke og ressurssvake som søker på høyere utdanning enn å redusere dem.

I USA og England kan du i praksis betale deg inn til de beste skolene og linjene.

Vi ser selvfølgelig også positive sider ved å ha et annerledes opptakssystem. I mange yrker er evnen din til å lære bort eller å kommunisere med andre mennesker viktigere enn karaktersnittet ditt.

Derfor åpner også vi i AUF for at man kan ha intervjurunder opp mot studier der personlig egnethet er viktig – slik som for eksempel læreryrket.

Men at man skal ha intervjurunder, motivasjonsbrev og opptaksprøver for å komme inn på statsvitenskap eller informatikkstudiet mener vi er unødvendig, og vil være med på å forverre systemet heller enn å forbedre det.

Mappevurdering kan være løsningen

Vi i AUF vil veldig gjerne være med og diskutere nye løsninger for opptakssystemet. For vi er enige i at det vi har i dag ikke er godt nok, selv om det per dags dato er det mest objektive alternativet.

Vi i AUF tror et av svarene kan være mappevurdering, der man samler arbeid som elever har produsert i løpet av utdanningsløpet sitt i videregående skole.

I tillegg ønsker vi i AUF å åpne opp for at fagbrev innenfor relevant utdanning skal være grunnlag for å søke på høyere utdanning. Da kan for eksempel en som har tatt helsefag på videregående søke seg inn på sykepleierutdanning uten å måtte ta påbygg.

Vi vet at dette ikke er den fullstendige løsningen, og at vi i felleskap må diskutere frem gode løsninger. Men vi mener løsningen EO, NSO og SU legger på bordet ikke er objektiv nok.

Derfor gleder vi oss til å sammen finne det beste opptakssystemet for høyere utdanning – og er veldig glade for at de har startet en debatt om dette temaet.


Mer om forslaget:

Ved Krigsskolen brukte de opptaksintervju. Så fant de ut at det ikke ga mer skoleflinke studenter:

Les også

– Intervju gjør det mindre sannsynlig å velge rett kandidat

Fagansvarlige er skeptiske til skolereformer:

Les også

– Frykter A- og B-lag om karakterene forsvinner

Motivasjonsbrev, intervju og arbeidsprøver:

Les også

Foreslår at skolekarakterene skal bli mindre viktige

Aftenposten er kritisk til forslaget på lederplass:

Les også

Karakterer må avgjøre hvem som får studieplassene

  • Lege eller psykolog? Disse studiene er vanskeligst å komme inn på

Psst! Si ;D, vår debattarena for unge, har fått egen podcast. Ukens tema: Er videregående virkelig så ille, eller er dagens unge bare en gjeng med sutrepaver? Der er én av personene bak forslaget, Nicholas Wilkinson, leder i Sosialistisk Ungdom, blant gjestene.

Spørsmål vi tar opp i podkasten:

– Vil motivasjonsbrev, intervjuer og arbeidsprøver føre til mindre press?

– Er videregående i dag tyngre i dag enn for bare noen år siden?

– Hva kan man gjøre om man føler presset? Finnes det noen magiske teknikker?

Du kan abonnere på podcasten i iTunes, søke på Si ;D i din podcast-app eller høre den her:

Les mer om

  1. Debatt
  2. Skole og utdanning
  3. Skole
  4. Høyere utdanning