Kort sagt, mandag 30. mai
Russland og Nato. VM i alpint. Oppdrett. Dette er dagens kortinnlegg.
Nato omringer Russland? Det er en myte.
Russland har en grense mot andre land pÄ til sammen 19.917 km. Av dette utgjÞr grensen mot Nato-land 1142 km, altsÄ 5,5 prosent. Dette inkluderer grensene mellom enklaven Kaliningrad og Polen og Litauen.
Disse 5,5 prosentene fremstiller Putin og hans apologeter â deriblant studenten (?) Anna Jevsejeva (Aftenposten 24. mai), nettstedene Steigan, Derimot og inntil nylig partiene SV, RĂždt samt flere stortingsrepresentanter for Frp â som at Nato «omringer» Russland.
Til sammenligning: Norges grense mot andre land utgjÞr 2562 km. Av dette utgjÞr grensen mot Russland 196 km, det vil si 6,5 prosent. Hvis Nato virkelig omringer Russland, er det altsÄ helt klart at Russland omringer Norge.
Men pÄstanden om «omringing» mÄ selvfÞlgelig oppfattes som del av en myte, ikke som beskrivelse av en faktisk virkelighet. Den inngÄr i en paranoid fantasifortelling om at Nato rykker frem og underlegger seg stadig nye territorier.
I den virkelige verden er det Russlands naboer som har lÞpt til Nato og bedt om Ä fÄ slippe inn sÄ snart de har hatt muligheten til det. Det kommer ikke av at Nato rykker frem. Det kommer av at de Þnsker seg beskyttelse mot en stadig mer aggressiv og uforutsigbar nabo.
NÄr Finland nÄ etter all sannsynlighet blir Nato-medlem, er det fordi overfallet pÄ Ukraina har overbevist det nÞytrale Finland om hvor farlig det kan vÊre Ä ha Russland som nabo. Da vil Russlands grense mot Nato-land bli 1313 km lengre. Russland blir altsÄ mer enn dobbelt sÄ omringet som nÄ, og det skyldes utelukkende fremferden til landets kriminelle regime.
Ăyvind Kvernvold Myhre, Gran
Det handler om en angrepskrig
KjĂŠre Anna Jevsejeva,
Med henvisning til din debatt med Erlend Loe vil jeg hevde at de fleste reflekterende nordmenn forstÄr veldig godt bÄde at du er glad i landet ditt og hvorfor du er det. Mange har heller ingen problemer med Ä kritisere Nato, USA, EU og Norge for en rekke ting bÄde fÞr og etter Russlands angrep pÄ Ukraina. Vi vet ogsÄ godt at Ukraina var langt fra et velfungerende demokrati fÞr det russiske angrepet og erkjenner at fremstillingen av spÞrsmÄlene om Krym og Donbas-regionen er preget av forenkling, propaganda og ensidighet i store deler av vestlig presse.
Men dette handler ikke om alt som kunne eller burde vĂŠrt gjort annerledes, at mediene skjevinformerer, og at mange land er korrupte, opphever ytringsfriheten og trakasserer, fengsler og mishandler kritiske borgere.
Det handler om at Russland har angrepet Ukraina med det Äpenbare mÄl Ä gjÞre det til et lydrike under Russland fordi ledelsen i Russland misliker Ukrainas retning i utenrikspolitikken.
Det er forstÄelig at Ukrainas valg er viktige for Russland, og at russiske myndigheter misliker vestlig propaganda og aktivitet som har bidratt til Ukrainas valg. Men Ä mene at dette forsvarer Ä gÄ til angrepskrig? Det er ubegripelig og forkastelig!
For oss som sterkt fordÞmmer Russland (uten Ä ta avstand fra det russiske folket), er det angrepet med meningslÞs lidelse og Þdeleggelse som er tema, ikke Ä avvise at det foregÄr mye kritikkverdig ogsÄ i vÄr del av verden.
Georg Espolin Johnson, Oslo
Ikke ett ord i Aftenposten om VM-sĂžknad
Narvik har sĂžkt om Ă„ arrangere VM i alpint i 2026. SĂžknaden har massiv stĂžtte fra fylkene og alle kommuner i Nord-Norge. Norges Skiforbund har stilt seg helhjertet bak sĂžknaden.
VM i alpint er det suverent stÞrste skimesterskapet i verden. Dette er det stÞrste vintermesterskapet Norge har sÞkt pÄ siden OL i Lillehammer.
Narvik har arrangert norgesmesterskap med bravur. VM for junior i Narvik mÄtte avbrytes etter fÄ Þvelser pÄ grunn av pandemien. Men samtlige skiledere var fulle av lovord over arrangement og fasiliteter. Skulle Narvik bli tildelt VM i alpint, er det en av de stÞrste idrettsbegivenheter i Norge sÄ langt i dette Ärhundret.
Onsdag 25. mai blar jeg ivrig opp pĂ„ Aftenpostens sportssider for Ă„ fĂ„ med Norges stĂžrste riksavisâ kommentarer. Ikke ett ord â ingenting! Det kan ikke vĂŠre mulig? Jeg gĂ„r gjennom avisen pĂ„ ny, med samme resultat. SportsredaktĂžren har funnet plass til en to siders artikkel om en lokal VĂ„lerenga-helt og andre idrettsbegivenheter som ikke akkurat roper pĂ„ lesere.
Det holder ikke med et svar om at avisen har kommentert dette tidligere. Det kan jo hende at noen deltagere fra Det internasjonale skiforbundet (FIS) var interessert i Ă„ se hva Norges stĂžrste avis mente. Det kan jo hende at lesere utenom Oslo-gryta var interessert i Aftenpostens synspunkter.
I skrivende stund vet jeg ingenting om FISâ avgjĂžrelse. Blir svaret negativt for Narvik i 2026, vil nye muligheter Ă„pne seg i 2029, sĂ„ slaget er pĂ„ ingen mĂ„te tapt. Mulig Aftenposten har fĂ„tt summet seg til da.
Olav S. Alstad, tidligere ordfĂžrer i Narvik kommune
GrĂžnne lĂžsninger for landbasert oppdrett
I sin kronikk i Aftenposten 11. mai pĂ„stĂ„r forfatterne Simen SĂŠtre og Kjetil Ăstli at Norge pĂ„ verdensutstillingen, World Expo, «grĂžnnvasker» laksenĂŠringen ved Ă„ fremstille den som et viktig bidrag til verdens matproduksjon. Forfatterne peker pĂ„ rĂžmming, lakselus, medisinering, dĂždelighet, bunnavfall, forbruk av fĂŽr osv. De ber om handling, men nevner ingen lĂžsning.
Lenger inne i Norges paviljong kunne de sett to norske utstillere, EcoFishCircle (EFC) og Gas 2 Feed (G2F), som viser nye lĂžsninger for fĂŽrproduksjon og oppdrett pĂ„ land. De reduserer COâ-utslipp med 2,2 kilogram fisk. De Ăžker matsikkerheten, skĂ„ner naturen og resirkulerer karbon fra eget fĂŽr til erstatning av soya, som belaster regnskogen. Gode styrings- og rensesystemer bedrer fiskehelse, sporbarhet, utslipp og energibruk.
Mikroorganismer lager protein raskere og pĂ„ 65.000 ganger mindre areal enn soya. G2Fs tank mates med COâ, H2 og O2 og proteinet gĂ„r til fiskefĂŽret. Oppdrettet skaper nok COâ til det proteinet fisken trenger â en perfekt sirkulĂŠr prosess. Den kan bygges pĂ„ ubrukt mark og trenger 2000 ganger mindre vann. Denne nye biomassen kommer i tillegg til hva jorden ellers kan produsere.
Terje E. Mikalsen, styreleder i EcoFishCircle og Gas 2 Feed
Jarle Dragvik, daglig leder i EcoFishCircle og Gas 2 Feed
