Kort sagt, mandag 30. mai

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Russland og Nato. VM i alpint. Oppdrett. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nato omringer Russland? Det er en myte.

Russland har en grense mot andre land på til sammen 19.917 km. Av dette utgjør grensen mot Nato-land 1142 km, altså 5,5 prosent. Dette inkluderer grensene mellom enklaven Kaliningrad og Polen og Litauen.

Disse 5,5 prosentene fremstiller Putin og hans apologeter – deriblant studenten (?) Anna Jevsejeva (Aftenposten 24. mai), nettstedene Steigan, Derimot og inntil nylig partiene SV, Rødt samt flere stortingsrepresentanter for Frp – som at Nato «omringer» Russland.

Til sammenligning: Norges grense mot andre land utgjør 2562 km. Av dette utgjør grensen mot Russland 196 km, det vil si 6,5 prosent. Hvis Nato virkelig omringer Russland, er det altså helt klart at Russland omringer Norge.

Men påstanden om «omringing» må selvfølgelig oppfattes som del av en myte, ikke som beskrivelse av en faktisk virkelighet. Den inngår i en paranoid fantasifortelling om at Nato rykker frem og underlegger seg stadig nye territorier.

I den virkelige verden er det Russlands naboer som har løpt til Nato og bedt om å få slippe inn så snart de har hatt muligheten til det. Det kommer ikke av at Nato rykker frem. Det kommer av at de ønsker seg beskyttelse mot en stadig mer aggressiv og uforutsigbar nabo.

Når Finland nå etter all sannsynlighet blir Nato-medlem, er det fordi overfallet på Ukraina har overbevist det nøytrale Finland om hvor farlig det kan være å ha Russland som nabo. Da vil Russlands grense mot Nato-land bli 1313 km lengre. Russland blir altså mer enn dobbelt så omringet som nå, og det skyldes utelukkende fremferden til landets kriminelle regime.

Øyvind Kvernvold Myhre, Gran


Det handler om en angrepskrig

Kjære Anna Jevsejeva,

Med henvisning til din debatt med Erlend Loe vil jeg hevde at de fleste reflekterende nordmenn forstår veldig godt både at du er glad i landet ditt og hvorfor du er det. Mange har heller ingen problemer med å kritisere Nato, USA, EU og Norge for en rekke ting både før og etter Russlands angrep på Ukraina. Vi vet også godt at Ukraina var langt fra et velfungerende demokrati før det russiske angrepet og erkjenner at fremstillingen av spørsmålene om Krym og Donbas-regionen er preget av forenkling, propaganda og ensidighet i store deler av vestlig presse.

Men dette handler ikke om alt som kunne eller burde vært gjort annerledes, at mediene skjevinformerer, og at mange land er korrupte, opphever ytringsfriheten og trakasserer, fengsler og mishandler kritiske borgere.

Det handler om at Russland har angrepet Ukraina med det åpenbare mål å gjøre det til et lydrike under Russland fordi ledelsen i Russland misliker Ukrainas retning i utenrikspolitikken.

Det er forståelig at Ukrainas valg er viktige for Russland, og at russiske myndigheter misliker vestlig propaganda og aktivitet som har bidratt til Ukrainas valg. Men å mene at dette forsvarer å gå til angrepskrig? Det er ubegripelig og forkastelig!

For oss som sterkt fordømmer Russland (uten å ta avstand fra det russiske folket), er det angrepet med meningsløs lidelse og ødeleggelse som er tema, ikke å avvise at det foregår mye kritikkverdig også i vår del av verden.

Georg Espolin Johnson, Oslo


Ikke ett ord i Aftenposten om VM-søknad

Narvik har søkt om å arrangere VM i alpint i 2026. Søknaden har massiv støtte fra fylkene og alle kommuner i Nord-Norge. Norges Skiforbund har stilt seg helhjertet bak søknaden.

VM i alpint er det suverent største skimesterskapet i verden. Dette er det største vintermesterskapet Norge har søkt på siden OL i Lillehammer.

Narvik har arrangert norgesmesterskap med bravur. VM for junior i Narvik måtte avbrytes etter få øvelser på grunn av pandemien. Men samtlige skiledere var fulle av lovord over arrangement og fasiliteter. Skulle Narvik bli tildelt VM i alpint, er det en av de største idrettsbegivenheter i Norge så langt i dette århundret.

Onsdag 25. mai blar jeg ivrig opp på Aftenpostens sportssider for å få med Norges største riksavis’ kommentarer. Ikke ett ord – ingenting! Det kan ikke være mulig? Jeg går gjennom avisen på ny, med samme resultat. Sportsredaktøren har funnet plass til en to siders artikkel om en lokal Vålerenga-helt og andre idrettsbegivenheter som ikke akkurat roper på lesere.

Det holder ikke med et svar om at avisen har kommentert dette tidligere. Det kan jo hende at noen deltagere fra Det internasjonale skiforbundet (FIS) var interessert i å se hva Norges største avis mente. Det kan jo hende at lesere utenom Oslo-gryta var interessert i Aftenpostens synspunkter.

I skrivende stund vet jeg ingenting om FIS’ avgjørelse. Blir svaret negativt for Narvik i 2026, vil nye muligheter åpne seg i 2029, så slaget er på ingen måte tapt. Mulig Aftenposten har fått summet seg til da.

Olav S. Alstad, tidligere ordfører i Narvik kommune


Grønne løsninger for landbasert oppdrett

I sin kronikk i Aftenposten 11. mai påstår forfatterne Simen Sætre og Kjetil Østli at Norge på verdensutstillingen, World Expo, «grønnvasker» laksenæringen ved å fremstille den som et viktig bidrag til verdens matproduksjon. Forfatterne peker på rømming, lakselus, medisinering, dødelighet, bunnavfall, forbruk av fôr osv. De ber om handling, men nevner ingen løsning.

Lenger inne i Norges paviljong kunne de sett to norske utstillere, EcoFishCircle (EFC) og Gas 2 Feed (G2F), som viser nye løsninger for fôrproduksjon og oppdrett på land. De reduserer CO₂-utslipp med 2,2 kilogram fisk. De øker matsikkerheten, skåner naturen og resirkulerer karbon fra eget fôr til erstatning av soya, som belaster regnskogen. Gode styrings- og rensesystemer bedrer fiskehelse, sporbarhet, utslipp og energibruk.

Mikroorganismer lager protein raskere og på 65.000 ganger mindre areal enn soya. G2Fs tank mates med CO₂, H2 og O2 og proteinet går til fiskefôret. Oppdrettet skaper nok CO₂ til det proteinet fisken trenger – en perfekt sirkulær prosess. Den kan bygges på ubrukt mark og trenger 2000 ganger mindre vann. Denne nye biomassen kommer i tillegg til hva jorden ellers kan produsere.

Terje E. Mikalsen, styreleder i EcoFishCircle og Gas 2 Feed

Jarle Dragvik, daglig leder i EcoFishCircle og Gas 2 Feed