Debatt

Med naturen på lag kan vi redde klimaet

  • Knut Skinnes
    Green House
  • Berit Sanness
    Norwegian Wood Cluster
  • Egil Hoen
    Norges Bondelag
  • Alexandra Rassar
    Norsk Biokullnettverk
  • Gaute Lenvik
    Norsk Landbrukssamvirke
  • Kjersti Bjørnstad
    Biovalley
  • Per Skorge
    Norges Skogeierforbund
Med de rette incentivene vil de som produserer mat på lag med naturen, være de fremste arbeidere for et mer levelig klima, skriver innleggsforfatterne.

FN sier det, EU sier det, nå må Norge gjøre det.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er på tide å sette naturen i arbeid for å redusere vårt klimafotavtrykk ved å binde mer karbon i jord, skog og hav.

Onsdag lanserer vi rapporten «Kortere vei til lengre skip – en melding om karbonfangst- og lagring». Den handler om hvordan vi med relativt enkle grep kan redusere klimafotavtrykket betydelig.

Funnene indikerer betydelig reduserte utslipp og høyere karbonlagring enn i regjeringens melding «Langskip for fangst og lagring av CO2 i Noreg» som kom i 2020, og det til en totalt sett lavere pris.

Ikke kun alternativ

Skal vi klare å redusere vårt fotavtrykk, må dagens utslipp kraftig reduseres.

Samtidig må vi i større grad utnytte fotosyntesen til å binde opp mer i naturen og i produkter som vi mennesker benytter oss av.

Satsing på naturens egen karbonfangst- og lagring er kostnadseffektivt og treffsikkert som klimatiltak. Det gir også ofte andre verdiskapende effekter for samfunnet.

Økt satsing på binding og lagring av karbon gjennom fotosyntesen bør ikke være et alternativ til å redusere klimagassutslipp og ressursforbruk for øvrig. Det må komme i tillegg til andre satsinger.

Vi har synliggjort et betydelig potensial for økt omfang av fangst og lagring, samt erstatning av fossile utslippskilder, i skogbruket. Dette kan gjøres ved bruk av tre i bygg, produksjon av biokull, ved utnyttelse av ressurser i havet, ved tiltak for jordbruksjord og på andre områder.

Stor usikkerhet

Med de rette incentivene vil matprodusenten, skogbrukeren og fiskeren – de som produserer på lag med naturen – være de fremste arbeidere for et mer levelig klima.

Av karbonet i naturens kretsløp er 1 prosent i atmosfæren, 93 prosent i havet og 6 prosent i jord og vegetasjon.

Hvordan vi klarer å påvirke mengden karbon i jord, skog og hav, samt i de produktene mennesker bruker, vil ha stor innvirkning på mengden karbon i atmosfæren – og dermed temperaturen på jorden.

Håndteringen av dagens klimaendringer krever en betydelig innsats. Utslipp må først og fremst reduseres, samtidig må vi arbeide med å fange og lagre resterende utslipp.

Karbonfangst på punktutslipp er en viktig løsning, selv om teknologien ikke er ferdig utviklet og usikkerheten er stor. Det er også relativt dyrt. I regjeringens langskip, som vil lagre opptil 800.000 tonn CO2 pr. år, er kostnaden opp til 25 milliarder kroner.

Stort behov

Vi skal tørre å utvikle dette, fordi vi trenger innovasjon på feltet. Samtidig må det satses på ulike tiltak, i et bredt felt av bransjer. Men det er sentralt at vi ikke glemmer løsningene vi har rett foran nesetippen, og som leverer karbonlagring til meget lav pris.

Vi trenger politikere som setter bærekraftig bruk av naturen høyere på dagsordenen, for klimaets del. Vi trenger kraftfulle investeringstiltak for produksjon av biokull, og støtte til bruk. Vi trenger klimagasskrav i norske bygg, så etterspørselen etter trevirke øker. Vi trenger satsing på sirkulære løsninger for å utnytte ressursene bedre. Vi trenger tilskudd for karbonlagring i jord. For å nevne noe.

Tiltakene er gode, behovet er stort. Naturen er klar for økt innsats om vi tilrettelegger for det. Nå må politikerne komme på banen i større grad – sammen skal vi sette naturen i arbeid.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Det er for sent å stoppe kloden fra å bli 1,5 grader varmere, fastslår FNs nye flaggskipsrapport

  2. Flom og skogbranner verden over. Når vil man skjønne alvoret?

  3. Norge kan gjøre en forskjell for klimaet som verden vil takke oss for

  4. Hvordan aktiv bruk av skogen kan redde verdens klima | Johan C. Løken

Les mer om

  1. Klimapolitikk