Seminaret er over, Jonas! Det er valg om 20 måneder | Snorre Valen
SVs nestleder utfordrer: Arbeiderpartiets problem er at Høyres kritikk stemmer: Jonas Gahr Støre og Ap vingler. Nå må de snart bidra med politikk, ikke bare retorisk støy.
Oppslutningen om et nytt flertall i 2017 svinner hen på flere målinger nå.
Det er fristende å skylde på flyktningkrisen, slå fast at Fremskrittspartiets opptur skyldes den ville språkbruken deres i flyktningdebatten, og slå seg til ro med det. Men det hjelper ikke alle oss som ønsker seg ny regjering i 2017.
Urovekkende omfavnelse av Listhaugs innstrammingspakkeDet har vært urovekkende å følge med på Arbeiderpartiet denne høsten og vinteren. Å se partiets omfavnelse av integreringsminister Sylvi Listhaugs pakke med innstramminger, for eksempel. Eller hvordan Ap har gitt sin tilslutning til at folk som flykter fra Assad-regimet i Syria, trass i protester fra FN, skal sendes tilbake til Assad-allierte Russland selv om de bare har oppholdt seg noen få dager der.
Ærlig talt, Jonas. Enten får du tøffe deg opp og si at du støtter Listhaugs forslag, eller så får du si at du ikke gjør det
Sånn sett var det overraskende lite overraskende å høre Jonas Gahr Støre på radio før helgen, der han fastholdt at forslagene fra Listhaug var gode, men at retorikken hennes var problemet.
Ærlig talt, Jonas. Enten får du tøffe deg opp og si at du støtter Listhaugs forslag, eller så får du si at du ikke gjør det. Du får ikke begge deler. Retorikk er mindre viktig enn politikk. Og retorikken til Listhaug er uansett et uttrykk for politikken hun fører.
Det Jonas Gahr Støre egentlig mener?
Arbeiderpartiets manglende evne til å ha egne meninger om flyktning— og integreringspolitikk nådde toppunktet da Frps Mazyar Keshvari tok til orde for å frata flyktningenes verdisaker, etter modell fra Danmark . Prøv å henge med på det Jonas Gahr Støre egentlig mener i denne (helt ville) saken i NRK: Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre har uttalt at han har forståelse for Danmarks innstramming.
– Hvis du har verdier, penger, en formue når du kommer til Norge og søker asyl, er det rimelig at du selv er med på å dekke kostnader. Slik som sosialhjelp fungerer i dag, sier Støre.
Altså er han for at pengene, smykkene og tingene folk har med seg på flukt gjennom Europa, de siste tingene disse folkene har igjen av eiendeler i hele verden, skal «være med å dekke kostnader».
Men så tar Støre likevel avstand fra Danmark, fordi de innfører det Støre nettopp støttet, for så å støtte det Danmark gjør likevel:
«Det de gjør i Danmark er å lage en lov som virker skremmende. De skal beslaglegge og konfiskere verdier. Det hører ikke noe sted hjemme», sier Støre, men legger til at han er enig i prinsippet. (min uthevelse)
Det hører ikke hjemme noen steder, men han er enig i prinsippet?
Tajik bidrar til tåkepraten
Aps nestleder Hadia Tajik bidrar også til tåkepraten med banale forenklinger av denne typen: «Høgresida vil berre stille krav, medan den dogmatiske venstresida berre vil stille opp, utan å stille krav.»
Rådgiverne i Ap hadde det sikkert morsomt da de spant opp denne, og rådgivere må det ha vært, for Tajik selv er for intellektuelt oppegående til å fordumme og rote til viktige debatter slik.
Det virker som om det har etablert seg en grunnleggende misforståelse i Arbeiderpartiet: At det å finne et midtpunkt mellom to uforenlige ytterpunkter er god politikk.
Men rent bortsett fra at påstanden er forenklet og usann, er det ikke slik som Tajik sier, at «Ap klarer betre å balansere enn alle andre parti.» Det virker som om det har etablert seg en grunnleggende misforståelse i Arbeiderpartiet: At det å finne et midtpunkt mellom to uforenlige ytterpunkter er god politikk.
Vingling er ikke balansering. Det er bare pysete.
Men vingling er ikke balansering. Mumling er ikke balansering. Bevisst uklar kommunikasjon for å slippe å ta stilling, er ikke balansering. Det er bare pysete. I møte med Keshvaris utspill bør en kunne si, tydelig og greit, «dette hører ikke hjemme noe sted» og sette punktum der.
Ikke «det de gjør i Danmark hører ikke hjemme noe sted, og jeg er prinsipielt for.»
Og her kommer vi til vårt alles problem i 2017. For dette er ikke et problem avgrenset til flyktning- og integreringsdebatten. Helt gjennomgående er det umulig å vite hva Arbeiderpartiet egentlig mener om dagen. Umulig å vite hva slags politikk de vil føre om det blir nytt flertall om litt over halvannet år.
Veien er for eksempel svært, svært lang fra Jonas Gahr Støres omfavnelse av Thomas Piketty og hans varme og gode innlegg om økonomisk rettferdighet, til Arbeiderpartiets faktiske forslag til omfordelingspolitikk.
Det var ikke måte på hvor flott det var med mer progressive skatter, behovet for arveavgift, og en mer omfordelende velferdsstat, da Piketty var stjernen på Norgesbesøk.
Men nå foreslår Arbeiderpartiet en skattereform som knapt vil merkes hverken av dem som har mest, eller dem som har minst her i landet. Også her ble retorikken viktigere enn innholdet, for Arbeiderpartiet.
Og hva med klimasaken?
Eller hva med klimasaken, vår tids viktigste krise? I 2014 sa Jonas Gahr Støre: «Vi kan ikke være uberørt av budskapet om at to tredjedeler av oljen må bli liggende».
Kort tid etter demonstrerte Arbeiderpartiet at jo, det kan vi visst. Den kunnskapsløse, dogmatiske oljepolitikken til Arbeiderpartiet ligger fast: Alt skal pumpes opp, i strid med all fornuft og alle vitenskapelige råd.
Sist gang høyresiden styrte landet, var det åpenbart for alle hva alternativet var i god tid før stortingsvalget. Og det politiske budskapet var klart: Norge skal rustes opp, sulteforingen av kommunene skal ta slutt, vi skal sørge for barnehageplass til alle, og gjøre et kjempeløft for likestillingen med pappaperm og felles ekteskapslov.
Ap protesterer, men blir med på ferden
Hva vet vi nå? Opposisjonen på Stortinget opptrer som et seminar der man protesterer for all verden, men så til de grader blir med på ferden.
At Jonas Gahr Støre synes Sylvi Listhaugs språkbruk er for rå, er helt underordnet det faktum at Støre står for samme politikk som henne. At Jonas Gahr Støre snakker om en mer human flyktingepolitikk, en ny klimapolitikk og mer omfordeling, blir bare fordummende tåkelegging når alle ser at Ap faktisk står for noe helt annet. Og å forklare det med at Ap er mer «balansert», er å undervurdere velgernes intelligens.
Spesielt i tider med økende arbeidsløshet, flyktningkrise og uro i Europa, er det viktig å ha konkrete politikkforslag for et litt bedre Norge og en litt tryggere verden.
Det er valg om 20 måneder. Seminaret er over, Jonas.
Velgerne fortjener et tydelig alternativ
Om 2017 skal bli en seier og ikke et problem, må Arbeiderpartiet snart være med og representere et reelt alternativ til regjeringen.
Når Arbeiderpartiets strategi er å være utydelige, svekker det ikke bare Arbeiderpartiet selv, men alle opposisjonspartiene som ønsker et reelt politisk skifte. Velgerne fortjener et tydelig alternativ i 2017.
Twitter: @snorrevalen
- Andreas C. Halse fra Aftenpostens spalte «Internrevisjonen» er på linje med Snorre Valen: Arbeiderpartiets leder vil heller diskutere retorikk enn politikk med Regjeringen
- Litt om Snorre Valen
- **_Les hva SVs nestleder skriver om skatteparadiser:
«Dine skattepenger kan havne i skatteparadisene»
._**
og hva han skrev til Per Sandberg i februar i år:
Kjære Per Sandberg: Hva er dine svar?
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
Ny podcast:
Hør Debattert:
I løpet av 29 minutter og 15 sekunder er kommentator Mathias Fischer , debattleder Liv Skotheim (Bergens Tidende) og debattredaktør Erik Tornes (Aftenposten) innom overgrepene i Stockholm, datokjøring skal redde byluften og er Aftenposten dobbeltmoralske når avisen skriver om kaloritelling samtidig som unge jenter roper om hjelp på Si ;D?
