Debatt

Vi må ta inn over oss at Europas energibalanse er totalt endret

  • Nils Eirik Stamland
    Nils Eirik Stamland
    Styreleder INOVYN Norge AS og produksjonsdirektør for INOVYN i Norden
Den pågående tømmingen av vannmagasinene i Norge setter åpenbart forsyningssikkerheten i sørlige deler av Norge i fare i høst og i vinter, skriver debattanten.

Det holder ikke med oppfordringer om at kraftselskapene må utvise samfunnsansvar.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det synses og menes mye om kraftpriser og kraftpolitikk både fra myndigheter, energiprodusenter og toneangivende kommentatorer i nærmest alle medier i disse dager. Noen av uttalelsene er åpenbart gitt for å ivareta egeninteresser mens andre antagelig er basert på ren kunnskapsmangel eller ønske om kortsiktig politisk gevinst.

Mister sin industrielle konkurranseevne

Egeninteresser kan være å sikre maksimal fortjeneste på vegne av egen bransje (les: kraftprodusenter), eller forhindre at det blir for tydelig at tidligere beslutninger er fattet på feilaktig grunnlag.

For ordens skyld: Artikkelforfatteren er heller ikke nøytral. Jeg er styreleder i en produksjonsbedrift som foredler ca. 1 prosent av Norges årlige kraftproduksjon til produkter som selges på verdensmarkedet. Vi vil gjerne kunne fortsette vår virksomhet og sikre arbeidsplasser, eksportinntekter og nye investeringer på lang sikt.

Dagens kraftpolitikk bidrar til at Sør-Norge mister sin industrielle konkurranseevne globalt og mot resten av Europa som tross alt får mer av den billige kraften når det blåser eller er mye solenergi tilgjengelig. Våre planlagte grønne investeringer vil kort og godt gå til andre land om vi fortsetter som nå.

Møtes med kvasiargumenter

Aller først er det viktig å poengtere at det er helt på siden av virkeligheten og en ren avsporing å diskutere hvorvidt Norge skal ha kraftutveksling med utlandet eller ikke. Det må imidlertid være forsvarlige og transparente rammer og reguleringer for denne utvekslingen. Dette er fraværende i dag. De av oss som forsøker å nå gjennom med konkrete forslag, møtes med kvasiargumenter av typen:

  • «Kraftutvekslingen har tjent oss godt over lang tid.»
  • «Det vil være feil å isolere oss.»
  • «Kraftutveksling sikrer forsyningssikkerheten.»
  • «Vi må være solidariske og hjelpe Europa i en vanskelig situasjon og støtte det grønne skiftet.»
  • «V må eksportere fordi vi har tvangsproduksjon, for eksempel elvekraft, som ellers ville gått tapt.»
Det vanligste argumentet «at kraftutvekslingen har tjent oss godt de siste 10–20 årene» er fullstendig irrelevant for situasjonen vi nå står i

Ingen av disse «standardargumentene» kan brukes for å rettferdiggjøre den nærmest ukontrollerte krafteksporten som har fått fortsette i vår og i sommer.

Setter forsyningssikkerheten i fare

Det vanligste argumentet «at kraftutvekslingen har tjent oss godt de siste 10–20 årene» er fullstendig irrelevant for situasjonen vi nå står i. Det er omtrent som å drive rolig med strømmen i en stille elv uten å endre kurs, selv når man ser fossefallet rett forut.

Vi må rett og slett våkne og ta inn over oss at Europas energibalanse er totalt endret etter at den stabile regulerbare kraftproduksjonen i store markeder er fjernet.

Den pågående tømmingen av vannmagasinene i Norge setter åpenbart forsyningssikkerheten i sørlige deler av Norge i fare i høst og i vinter. På veien dit vil vi ganske sikkert se mer ekstreme prisutslag enn vi har sett så langt.

Selv om Norge er en stor og viktig vannkraftnasjon, er vi altså en mygg

I Norge gis det ofte inntrykk av at vi må fortsette å eksportere nærmest uansett for å bidra solidarisk til å sikre Europas forsyning. Effektbehovet i Europa er kanskje så høyt som 600 000 MW. Norges overføringskapasitet utgjør mindre enn 1 prosent av dette. Selv om Norge er en stor og viktig vannkraftnasjon, er vi altså en mygg.

Kraftselskapene er kommersielle aktører

Om vi holder igjen vann nok til å sikre egen strømforsyning har det ingen reell betydning for Europa. Det må derfor umiddelbart iverksettes regulatoriske tiltak som begrenser eller stanser eksport av kraft, så lenge magasinnivåene er under sesongjusterte minimumsnivåer.

Dersom fagmyndighetene ser behov for avanserte modeller eller utredninger for å kunne fastsette slike minimumsnivåer, må det raskt fattes midlertidige beslutninger som er på den «sikre siden» og gir rimelig trygghet for at vi har vann nok til å møte den kommende vinteren.

Dagens uregulerte bruk av utenlandsforbindelsene er kun egnet til å maksimere profitten for kraftprodusentene. Dette går på bekostning av norske forbrukere og næringslivet generelt og den kraftforedlende industrien spesielt.

I tillegg er risikoen for strømmangel og i verste fall utkobling i deler av strømnettet i vinter ganske åpenbar.

Det er hverken energibyrået Acer, EU eller EØS som hindrer oss i å iverksette de nødvendige reguleringene for å ivareta nasjonal forsyningssikkerhet. Det holder ikke med oppfordringer og henstillinger om at kraftselskapene skal løse problemet gjennom å utvise samfunnsansvar.

Kraftprodusentene er kommersielle aktører. De gjør som man kan forvente, nemlig å maksimere sitt økonomiske overskudd, innenfor rammen av lovpålagte reguleringer.


Mest lest akkurat nå

  1. 1
    OSLO
    Publisert:

    Han kjøpte biler, dyre klokker og en leilighet i Spania. Nå vil påtalemyndigheten inndra formuen.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5