Debatt

Også akademikere har et ansvar for troverdig informasjon | Nybø og Stavrum

  • Reidun Kjelling Nybø, ass. generalsekretær Norsk Redaktørforening
  • Kjersti Løken Stavrum, adm. direktør Stiftelsen Tinius

De siste målingene fra Edelman viser at tilliten til media er bedre i dag enn for to år siden. Microgen / Shutterstock

Kampen mot falske nyheter er en bærebjelke for demokratiet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I kronikken «Falske nyheter og medienes rolle» viser SINTEFs seniorforskere Petter Bae Brandtzæg og Asbjørn Følstad hvor krevende det er å sikre tillit og troverdighet til journalistikk og til redaksjonene. I beste belærende mening anbefaler de redaksjonene å bli mer åpne og etterrettelige om hvordan de jobber, og de anbefaler leserne å ta del i faktasjekken.

Reidun K. Nybø.

Kjersti Løken Stavrum. Gorm Kallestad, NTB scanpix

Det er vi enige i! Kampen mot falske nyheter og arbeidet for troverdig, etterrettelig informasjon er en bærebjelke for et fungerende demokrati. I dette arbeidet må vi alle erkjenne at vi har en rolle å spille.

Fakta

Journalister skal belyse saker fra flere sider, de skal kvalitetssikre fakta og vise til kildene sine. Og de skal gi dem som blir angrepet retten til å svare samtidig.
Akademikere har også en viktig rolle. De må bringe inn all sin kunnskap om forskning og fakta, og være tydelig på hva man faktisk vet og hva som er hypoteser. Forskeren kan her ha en viktig oppdragende og opplysende innflytelse.

Ikke den siste

La oss bruke de to nevnte forskernes egen kronikk som eksempel.
De to viser til at mediene har lav tillit blant folk og lenker til en norsk omtale av det amerikanske PR-selskapet Edelman, som hvert år måler tillitsnivået til blant annet myndighetene, næringslivet og mediene.
Men tillitsbarometeret de viser til er fra 2014, og dette er ikke den siste målingen fra Edelman.

Det er kommet to senere målinger, og den siste målingen (som allerede er ett år gammel og det kommer snart en ny), viste tvert imot en økning i tilliten til mediene.

Visste de?

Dette reiser flere spørsmål: Visste forskerne dette, men valgte en tidligere undersøkelse som støttet deres påstand om lav tillit? Eller visste de det ikke, men antok at dette var en «grei nok» kilde ettersom de tok for gitt at tilliten til mediene er lav uansett?

Og videre: Nå som de vet at anerkjente Edelmans siste måling viste en økning i tilliten til mediene, ville det påvirket analysen? Kunne de ut fra dette for eksempel skrevet en sak om at tilliten til de etablerte, redaktørstyrte mediene kommer til å øke når folk erfarer at de kan bli utsatt for falske nyheter fra ikke så kjente kilder?

Eller er forskerne upåvirket av at utviklingen som Edelman har dokumentert var motsatt av hva de hevder? I så fall har de selv illustrert hvordan «post-truth» samfunnet virker; vi føler at vi vet noe, og fakta påvirker ikke dette.

Bytter kilde

En annen variant er at forskerne bare bytter kilde til en annen måling som viser lav tillit til redaksjonene. Hvis dette skulle skje, viser de samtidig hvor vanskelig tillitsbegrepet er, og hvor komplisert det er å slå neven i bordet og hevde med styrke at ting er ille, verre, eller som forventet.

Vel nok kan forskerne argumentere med at Norge ikke er blant de utvalgte landene i den ferskeste Edelman-målingen, men tendensen i Norge avviker neppe så mye fra øvrige nordeuropeiske og skandinaviske land som er representert.

Hva er tillit?

For å holde demokratiet vårt på skinner, trenger vi forskere som bidrar til å kvalitetssikre informasjonen som brukes i debattene. Vi trenger forskere som definerer begrepene tydelig – og som viser hvor materialet svikter, og hvor det bærer et argument. Hva betyr det egentlig å ha "tillit til mediene"? Hvilken verdi har det å spørre om generell tillit? Forstår folk hva de svarer på når de blir spurt om to så store ord? Tenker de på Facebook? Eller på NRK? Eller Aftenposten? Eller Romsdals Budstikke? Betyr tillit å vite med sikkerhet at mediene aldri gjør feil?
De redaktørstyrte mediene lever ikke en isolert boble. De er avhengig av kilder, og av at disse kildene også er troverdige.

Fakta kommer alltid med et ståsted, synger Talking Heads i «Cross-eyed and Painless». Den er en klassiker.


Sprer falske nyheter som hets mot Trine på nettet.

Bruksanvisning for å avsløre falske nyheter.

Disse stoler vi mest på i Norge.

Les mer om

  1. Medier
  2. Journalistikk
  3. Falske nyheter

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Engasjer dere heller i debatten om falske nyheter! Asbjørn Følstad og Petter Bae Brandtzæg

  2. DEBATT

    Stopp, tenk og sjekk før du deler

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Kildekritikk må bli en nøkkelferdighet

  4. KOMMENTAR

    Derfor tar Aftenposten betalt for enkelte koronasaker nå

  5. KRONIKK

    «Mistilliten til tradisjonelle medier gjør at mange søker etter alternativer»

  6. KOMMENTAR

    Aldri har den frie, kritiske journalistikken vært under styggere og alvorligere press. Aldri har den vært viktigere