Debatt

Norske medier bør ta en titt på dagens FN og spørre seg om de vil at det skal fortsette slik? | Nina Hjerpset-Østlie

  • Nina Hjerpset-Østlie, redaktør i rights.no

FN har en nærmest magisk klang i folks ører, skriver Nina Hjerpset-Østlie. Foto: Timo Jaakonaho / Scanpix Sweden

Hvorfor fungerer FN-kortet fortsatt så godt i Norge?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten 16. november peker stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) på «utspillspolitikere» og mener de bør begynne å interessere seg for utviklingen i FN.

Men hvorfor skulle de det, når FN nærmest har en magisk klang i folks ører.

Utviklingen er ikke ny, men det er det få som vet fordi mediene sjelden informerer om det og heller ikke viderebringer internasjonal kritikk.

Vestens verdier taper

Sannheten er at FN er fullstendig dominert av land vi ikke liker å sammenligne oss med. Hvor arabiske- og tredjeverden-land har suverent flertall og følgelig setter dagsordenen.

I dette FN taper Vesten avstemninger på løpende bånd, da vestlige frihetsbegreper og -prinsipper for menneskerettigheter er på retur.

Nina Hjerpset-Østlie. Foto: Morten Uglum

I 2008 kartla European Council on Foreign Relations avstemningsmønsteret i FNs generalforsamling med underavdelinger og fant at Vestens innflytelse på verdinormer var i ferd med å bli avløst av andre verdensdelers oppfatning.

I 1998 støttet 72 prosent av medlemslandene den europeiske menneskerettspolitikken, mens antallet var redusert til kun 48 prosent ti år etter.

Det gjaldt hovedsakelig menneskerettighetene som er nedfelt i FNs erklæring, men som man i størstedelen av verden har et ganske annet syn på.

Også i Menneskerettighetsrådet har land som ikke selv følger de samme rettighetene, flertall.

Rådet domineres av Organisasjonen av islamske stater i allianse med afrikanske land. Sistnevnte kalles G77 og består av 134 land.

Sammensetningen har ført til at vi har fått høyst interessante problemstillinger når det gjelder medlemslandene i Menneskerettighetsrådet: Menneskerettighetsrådsmedlem Tunisia har en statsborger som et annet av FNs medlemsland, Danmark, som gjorde seg uønsket i Menneskerettighetsrådet, ikke kan sende hjem fordi tilstanden i hjemlandet er slik at Danmark rett og slett bryter FNs menneskerettigheter hvis de sender ham dit.

Organ for å krenke menneskerettigheter

I 2008 gjennomførte Organisasjonen av islamske stater også et kupp i FN, da Menneskerettighetsrådet vedtok å pålegge spesialrapportøren for ytringsfrihet ikke bare å passe på ytringsfriheten, men også misbruk av den når det gjaldt religion.

Ifølge Det internasjonale humanetikerforbundet lyktes de dermed med å gjøre FN til et våpen mot dem eller det de mener krenker islam.

Leder for Det internasjonale humanetikerforbundet, Roy Brown, kalte vedtaket historisk: Et FN-organ som er satt til å vokte menneskerettighetene ble forvandlet til et organ for å krenke dem.

  • Les også: FN undersøker mulige brudd på menneskerettighetene i oljeprosjektet som Oljefondet og DNB finansierer

Samme år erklærte Menneskerettighetsrådet at man ikke ville akseptere kritikk av islamske sharialover, og kort etter vedtok FNs hovedforsamling en ikke-bindende resolusjon som fordømmer «bakvaskelse av religion» og oppfordrer medlemsstatene til å endre sine lover i tråd med det.

Det internasjonale humanetikerforbundet tok deretter til orde for å forsvare de individuelle frihetsrettighetene mot FN.

Opptakten til FN-konferansen Durban II (2009) illustrerer den problematiske utviklingen:

«Et intoleransens sirkus»

Etter at Durban I i 2001 hadde endt i skandale og det den canadiske regjeringen offisielt kalte «et intoleransens sirkus», vedtok generalforsamlingen i FN at konferansen skulle følges opp av en evaluering (Durban II).

Da Durban I var en skjellsettende begivenhet fordi den så tydelig markerte islamske lands offensiv mot vestlig ytrings- og religionsfrihet, fryktet man at Durban II bare ville bli en gjentagelse og bekreftelse.

USA og Israel stemte derfor mot, men EU lovet å stemme for en oppfølgingskonferanse dersom den ikke skulle inneholde noe nytt.

Det viste seg at Organisasjonen av islamske stater ikke aktet å overholde avtalen. FN ga oppdraget med å planlegge Durban II til Menneskerettighetsrådet, som plasserte Iran og Libya i planleggingskomiteen.

I løpet av få uker vedtok Menneskerettighetsrådet å gi konferansen et helt nytt og radikalt innhold. EU protesterte, men ga seg da Organisasjonen av islamske stater og de afrikanske landene avviste dem.

I 2007 tok derfor Canada initiativ til å stemme over hvorvidt FN skulle finansiere Durban II med 6,8 millioner dollar. De 46 overveiende demokratiske landene, som samlet dekket 65 prosent av FNs regulære budsjetter, tapte stemmeavgivingen med 46 mot 93.

Norge avsto fra å stemme, mens Canada meddelte at de aktet å utebli da konferansens innhold brøt med Canadas antirasistiske prinsipper.

Norske medier tause

Debatten gikk høyt i land som Canada, Frankrike og Danmark. I norske medier var det mer eller mindre taust.

Derfor kan stadig «utspillspolitikere» og interesseorganisasjoner med hell bruke FN som trumfkort i den offentlige debatten.

Norske medier bør kanskje ta en liten titt på dagens FN og spørre seg om de virkelig vil at det skal fortsette slik?

På Twitter: @Ninahjerpset

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. FN
  2. Medierevisjonen

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Disse tre kontroversielle redaktørene er enige om én ting: Norge er ute å kjøre

  2. KRONIKK

    Tvilsom utvikling av menneskerettighetene i FN | Michael Tetzschner

  3. VERDEN

    De har plassert en million mennesker i arbeidsleirer. Nå har Kina fått en plass i FNs menneskerettighetsråd.

  4. ØKONOMI

    Israel kaller FN-liste for «skammelig»

  5. DEBATT

    FN er et verktøy for repressive regimer | Christian Tybring-Gjedde

  6. POLITIKK

    Kan Norge få en plass i FNs sikkerhetråd? Neste uke starter kampen.