Debatt

Aftenposten tar feil om Neil Young, dopingskandaler er et konstant mareritt, og fettfobi er på vei ut. Kort sagt 23. januar

  • Redaksjonen

Dette er dagens korte debattinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Neil Youngs mesterverk

Jeg referer til Aftenpostens anmelders idiotiske anmeldelse av Neil Youngs nye plate «Peace Trail». Anmelderen kan knapt ha hørt denne vidunderlige platen. Den er Neil Youngs mesterverk.

Ernst Eckhoff, Oslo


Viktig med god veiledning

Viktigheten av god veiledning var årsaken til at vi for en tid tilbake omorganiserte veiledningstjenesten slik at brukerne som nå kontakter UDI møter en saksbehandler på det saksfeltet de har spørsmål om.

Jussbuss, ved daglig leder Tonje Lilaas Larsen, skriver i et innlegg i Aftenposten 18. januar at UDI bør ivareta mennesker og ikke bare innvandringskontroll. Det er jeg selvsagt helt enig i og det å ivareta våre brukere var grunnen til at vi la om veiledningstjenesten.

Brukerundersøkelser vi har foretatt i etterkant av denne omleggingen tilsier at de fleste er fornøyd med den kontakten de har hatt med UDI og de synes vi gir bedre og mer konkrete svar enn tidligere. Vi har helt i det siste ytterligere spesialisert veiledningstjenesten for å sikre god kvalitet i de svarene vi gir.

Hun peker på at kvaliteten i UDIs veiledning varierer og hun trekker frem noen eksempler på det. De tar vi med oss i vår løpende evaluering av tjenesten, men vi ønsker imidlertid å imøtegå påstanden om at UDI bare er opptatt av kontroll og at de som har rett til opphold i Norge systematisk nedprioriteres. Vi er tvert imot svært opptatt av å legge til rette for dem som har rett til opphold i Norge, og vi er opptatt av å gi god veiledning både til disse og til dem som ikke fyller vilkårene for å få opphold.

Viktigheten av å ivareta menneskene som møter vårt system er også bakgrunnen for at vi har utviklet en egen samtalemetode for veiledning av brukerne våre. Denne skal sikre både at vi gir gode og forståelige svar og at vi møter brukerne våre med empati og profesjonalitet. Og dette gjelder uavhengig av om den vi møter har rett til opphold eller ikke.

Vi har også gjennom de siste årene bygget opp et brukernettverk, hvor for øvrig Jussbuss deltar, både for å gi god informasjon om regelverket vårt til andre som møter våre brukere, men også for å få innspill til hvordan tjenesten vår oppleves.

Karl Erik Sjøholt, avdelingsdirektør, UDI


Mettet fett-fobien på vei ut

Når skal man slutte å gi mettet fett og LDL-kolesterol skylden for hjerteinfarkt?

I Aftenposten 13. januar slår Vibeke Telle-Hansen og medarbeidere fast at «Høyt LDL-kolesterol gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer», og hevder at sammenhengen mellom mettet fett, kolesterol og risiko for hjerte- og karsykdommer er grundig dokumentert. Dette er direkte feil.

Flere store samlestudier de siste årene har konkludert med at mettet fett ikke er assosiert med en økt risiko for hjerte- og karsykdom. I en stor diettstudie, kalt Women Health Initiative, ble nesten 50 000 kvinner mellom 50 og 79 år fulgt i 8 år. De 40 prosent av deltagerne som fikk instruks om å redusere inntaket av fett betraktelig, hadde ingen redusert risiko for hjertesykdom. For de 1650 kvinnene som allerede var hjertesyke, førte den fettfattige kosten derimot til økt risiko for hjerteinfarkt/slag.

I Sverige har fettdebatten pågått lenge. I 2007 ble det publisert en stor artikkel i Läkartidningen med tittelen «Fettinntak og kardiovaskulær helse – er vi feilinformert?» Her trakk man frem at dagens magre kostråd mangler vitenskapelig grunnlag og derfor må revideres. Sosialstyrelsen i Sverige kom i 2008 til samme konklusjon og godkjente høy-fett, lavkarbodiett for overvektige og personer med diabetes type 2.

Det norske ernæringsrådet har kommet etter og aksepterer bruk av høy-fett, lavkarbodiett for diabetespasienter som ønsker å gå ned i vekt. Det kan se ut som mettet fettfobien langsomt er på vei ut.

Cath. Christiansen, pensjonert biokjemiker


Gleden ved rus

Rusmiddelmisbruk er et stort samfunnsproblem, men rusmidler gir også hygge og glede. Min kollega Jørg Mørland skriver sammen med Helge Waal 18. januar forbausende avfeiende om hyggen og gleden. Vi får ikke vite at rusmidler faktisk er nytelsesmidler, bare at noen av dem «kalles» det. Vi får videre en kort påpekning av at «rusgleder (…) ofte etterfølges av motsatt rettede reaksjoner», og dernest et sweeping statement om at «jo mer rusmidler en person bruker, desto mindre glede vil han eller hun ha i sitt liv samlet sett».

Det synes å følge at filmen Babettes gjestebud bør vi slutte å elske, og at sånne som meg skulle ha mer glede i livet og høyere livskvalitet hvis vi lot være å drikke et par-tre pils til samtale- og kinotreff med kamerater på byen, droppet rødvin eller øl og dram til lørdags- eller søndagsmiddag hjemme med familie eller venner, og ikke lenger avsluttet hverdagskveldene med rødvin og sigar ved peisen.

Mørland er seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet. På helsefaglige områder som har med livsstil å gjøre, har man sett at instituttet har lett for å overskride sitt samfunnsoppdrag – som er å være faglig premissleverandør – og begi seg inn på helsepolitisk aktivisme i form av strenge reguleringsanbefalinger, influert av enkeltpersoners, det vil si lederes, personlige verdier og synsing. Mørland skriver ikke på vegne av Folkehelseinstituttet, men som respektert fagperson synes han å skrive med en fot i den samme grøften av rolleblanding.

Jeg antar at det er dette som har forledet ham til å skrive unyansert om faktiske forhold. Jeg vil oppfordre ham til å konsentrere seg om rollen som fagperson og til å komme tilbake med en mer balansert og evidensbasert drøfting av den internasjonale menneskelige erfaring med rusmidler, kultur og tradisjoner, reguleringer, skader og gleder. Hva sier denne brede evidensen om mulighetene vi i Norge har for å gi plass til gleden uten at skadene blir for høye?

Erik Nord, seniorforsker, Folkehelseinstituttet


Reklame og idrett

Reklame er i sin nåværende form en av de største handelsmessige aktiviteter verden over, og i vårt land er vi like engasjert som alle andre.

Reklame er også blitt synliggjort i svært mange idrettsgrener slik som for eksempel fotball, håndball og skidisipliner i alle ledd. Telenor/Sparebank 1 gruppen og flere større bedrifter bruker millioner av kroner hvert år i reklame på de mest kjente og populære TV-stasjoner.

I forbindelse med Ski de Tour så jeg til min forskrekkelse at LO-symbolet gikk som «en rød tråd» på luer, votter, genser og jakker etc. med svært god synlighet.

I norsk skiidrett har vi dessverre fått temaet dopingskandaler som et konstant mareritt. Skal vi kanskje nå få et like stort problem ved at politisk kapital siger inn i dette markedet. LO har i mange, mange år støttet et politisk parti med millioner av kroner til kommune og stortingsvalg. For NHO, med tusenvis av medlemsbedrifter, ville det være helt utenkelig at de skulle ta opp konkurransen med LO i en slags reklamekampanje i Idretts-Norge.

Har LO og Skiforbundet tenkt gjennom hva deres initiativ kan føre til?

Kristian Nordberg, Oslo

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 20. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, mandag 19. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, søndag 18. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 17. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, fredag 16. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 15. oktober