Debatt

Kort sagt, søndag 11. april

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Teglverksleiren i Oslo. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Teglverkleiren kommer ikke fra elvene!

I Aftenposten 28. mars skriver Leif Gjerland om historien til teglverksindustrien i Oslo. Han skriver blant annet at leiren, som er råstoffet til teglsteinsproduksjonen, var det byens elver som hadde lagt fra seg gjennom hundrevis av år.

Her gjentar Gjerland en misforståelse som ser ut til å ha festet seg i det kulturhistoriske fagmiljøet. Det meste av leiren i Oslo er avsatt ved slutten av siste istid, altså for drøye 10.000 år siden. Da sto datidens oslofjord 220 meter høyere enn i dag, og strandsonen lå ved Midtstuen. Det stadig varmere klimaet førte til rask smelting av innlandsisen, og store mengder slam ble ført med smeltevannet ut i fjorden.

I møte med det stillestående og salte fjordvannet sank leiren til bunns og dekket store deler av våre dagers utbygde områder i Oslo. Senere har landet steget opp av havet, og elvene har gravd seg ned i leiren.

Det er likevel ikke tilfeldig at teglverkene ble etablert nær elvene. Fra elvebredden kunne man grave seg rett inn i leirforekomstene. Dessuten trengte teglverkene sagflis til brenningen av leiren, og dette fikk man fra sagbrukene som av naturlige grunner lå ved elvene.

Det er en nær sammenheng mellom naturressurser og kulturhistorie, men det er krevende å beherske begge temaer. Det finnes mye lett tilgjengelig litteratur om Norges geologi, og dessuten kan man jo spørre en geolog om hjelp med det faglige.

Knut Sørgaard, geolog

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Oslo