Digitalisering av undervisningen er ikke et midlertidig prosjekt

Nettbrett er ikke magi. Hvem trodde det?

Polariseringen i diskusjonen om nettbrett i skolen burde ha vært unødvendig. Digitale læremidler settes opp mot god pedagogikk, og mange tror visst at man må velge.

Spørsmålet er ikke «enten eller». Vi må snakke om «både òg».

God og dårlig praksis

Vi forstår at foresatte blir bekymret når nettbrettene inntar klasserommene med manglende informasjon om forankring og forklaring. Vi kan forstå at foresatte blir bekymret over økt skjermtid.

Det beviser likevel ikke at det er noen motsetning mellom ny teknologi og god læring. Det er en indikator på at det foregår god og mindre god praksis i innføringen av digitale verktøy i skolen. De store forskjellene mellom skolene burde være det aller største varskoet.

Alle elever fortjener høy kvalitet på undervisning. Derfor krever bruk av digitale hjelpemidler kvalitetssikring og en stødig implementeringsprosess.

Dynamisk verktøy

Alle elever bør ha likeverdige muligheter for å få brukt sitt læringspotensial. En Ipad eller en PC gir liten læringseffekt i seg selv. Potensialet ligger i hvordan læreren og eleven nyttiggjør seg av mulighetene.

Vi bruker ikke nettbrett for å lære bort digitale ferdigheter i seg selv, selv om det selvsagt også er nyttig. Vi bruker nettbrett primært for å lære enda bedre.

Les også

Får barnet ditt sin første mobil til jul? Dette bør du tenke på.

Elevene trenger et verktøy som gir dem mulighet til vise frem det de kan på ulike måter. Et dynamisk verktøy som tar dem inn i relevante, tverrfaglige problemstillinger. Som å trene elevene i kildekritikk, samarbeid på digitale plattformer og bevissthet rundt de etiske problemstillingene rundt det digitale samfunnet vi lever i.

Digitalisering er skoleutvikling

Nettbrett fører heller ikke til endring i seg selv. Det er ikke magi. Men det kan være et kraftfullt verktøy for bedre læring hvis vi er villige til å endre vår praksis. Endring i holdninger, tankesett og måten vi jobber på.

Med innføring av digitale verktøy i undervisningen er det mulighetene for å gjøre og lære på nye måter som bør være fokuset, samt muligheten for sosial mobilitet i klasserommet.

Digitalisering av undervisningen er ikke et midlertidig prosjekt, men skoleutvikling. Å ta det inn over seg er en forutsetning for å lykkes.

Det er en prosess med evaluering og justeringer underveis. Det er ikke en prosess der vi skroter all tidligere erfaring for å erstatte disse med en skjerm. Tvert imot opplever vi som «digitale skoler» at de bevisste valgene vi tar, gjør at variasjonen i undervisningen er blitt bredere og handlingsrommet større for elever og lærere.

Både òg

Alle våre lærere er dyktige pedagoger som jobber både med og uten nettbrett i undervisningen. Vi følger med på forskningen og vet hvilke områder vi må sikre at vi ivaretar uten skjerm. Som lesing av lengre tekster på papir og bruk av flere sanser i bokstavinnlæringen.

Så la oss diskutere hvordan vi kan få til både òg. Det er behov for tydelige forventninger til hva det digitale skal bidra til for elevenes læring. Det er behov for å definere god og dårlig kvalitet ved bruk av det digitale.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter