Debatt

«Atlantic Crossing»: Serieskapernes svar er et lærestykke i dobbeltkommunikasjon

  • Tom Kristiansen
    Professor i historie, Norges arktiske universitet (UiT)
  • Tore Rem
    Forfatter og biograf. Direktør for UiO:Norden, Universitetet i Oslo

Sofia Helin som kronprinsesse Märtha og Kyle MacLachlan som Franklin D. Roosevelt i «Atlantic Crossing». Foto: Dusan Martincek, Cinenord/NRK

Er dette virkelig et kunnskaps- og historiesyn NRK kan stå inne for?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Skaperne av Atlantic Crossing, Alexander Eik og Linda May Kallestein, trakk raskere enn sine egne skygger i sin responsvår kronikk om seriens graverende usannheter (18. november). Så raskt har det gått, at de ikke synes å ha registrert våre hovedinnvendinger.

Vi var nettopp ikke ute etter å finne «fem feil». Vårt poeng var ikke pedantisk, men at en rekke av feilene er vesentlige. Serien formidler en revisjonistisk historieforståelse, samtidig som serieskaperne, antagelig uten hensikt, kommuniserer en forakt for politikk og politikere.

Da episode fem ble annonsert sist søndag, het det på karakteristisk vis: «Regjeringa hindrar Märtha i arbeidet for Noreg, og då det endelig blir eit gjennomslag, så er det ikkje ho som får æra for det.» Fremstillingen eier ikke historisk dekning, men spiller det noen rolle?

Jo flere forsøksvise forsvar vi nå ser av Atlantic Crossing, desto mer oppsiktsvekkende blir det at NRK har gjort seg til garantist for serien.

Tom Kristiansen (til venstre), professor i historie, Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, Norges arktiske universitet (UiT). Tore Rem, forfatter og biograf. Direktør for UiO:Norden, Universitetet i Oslo. Har skrevet boken «Kong Olav V».

Sant eller usant?

Serieskapernes svar er et lærestykke i dobbeltkommunikasjon. På den ene siden gjentar de påstanden om at Märtha var «agent» under krigen og forsøker på hjelpeløst vis å kildebelegge den.

På den andre siden insisterer de på at serien er fiksjon, og at vi må være tungnemme som ikke har forstått såpass. De insisterer på sannhet, men når de kritiseres for å servere «fake history», benekter de at de beskjeftiger seg med sannhet. Samtidig hevder de at de har «anstrengt seg for å tilfredsstille de historiske fakta». Forstå det den som kan.

De insisterer på sannhet, men når de kritiseres for å servere «fake history», benekter de at de beskjeftiger seg med sannhet

Var Märtha, uten at kongen og regjeringen visste om det, norsk agent i det innerste indre av det amerikanske statsapparatet, eller er det fiksjon? Og hvis hun var en rojal norsk Jane Bond, hva utrettet hun i så fall politisk? Gitt at serien er lansert med påstander om at kronprinsessen endret historiens gang, venter vi på neste forslag.

Et objektivt skinn

Eik og Kallestein viser stolt til NRK-spalten «fakta og fiksjon i ‘Atlantic Crossing’». Der innrømmes det for eksempel at man ikke vet om en nazist skjøt en hund på Skaugum, men at det kan ha skjedd, for slikt gjorde nazister.

Ingen av de betydningsfulle feilene, og selvsagt ikke hvordan disse får konsekvenser som historiefortolkning, er med. Slik gir statskanalen serien et objektivt skinn. Den gir inntrykk av at serieskaperne har oversikt over alle «feil», og at det vesentlige er historisk korrekt. Å fremstille dette som «faktasjekk», undergraver ideen om faktasjekking.

Etter hvert synes også fakta å endre seg. Søndag kveld erklærte spalten at det var sant at Märtha innredet herberge for en mengde norske krigsseilere på Pooks Hill, mens det dagen etter dreide seg om ett dokumentert dagsbesøk.

Regissør Eiks stadige referanser til seks års «research» skal åpenbart ha samme virkning som «faktasjekken». Også slik gis vi inntrykk av historisk soliditet. Men hva har disse seks årene vært brukt til, og har «researcherne» hatt evnen til å orientere seg historisk?

Les også

Atlantic Crossing setter NRKs troverdighet på spill

Uredelig

Vi oppfatter det som uredelig når serieskaperne slår fast at seerne selvsagt forstår hva som er fiksjon og ikke. Selv kompetente kritikere, som temmelig unisont har slaktet serien på kunstnerisk grunnlag, har ikke hatt forutsetninger for å gjøre slike vurderinger.

Skjønner seerne nødvendigvis at politikerne ikke var så dumme som de fremstår som, eller at Märthas rolle i «Låne- og leieloven» (Lend-Lease Act) er fantasi? Og hvorfor skulle de ikke feste lit til at Märtha gjorde sin residens om til krigsseilerhjem når hovedrolleinnehaver Sofia Helin åpenbart tror det?

«Burde alt i Atlantic Crossing vært sant?» spør Aftenposten i sin dekning av saken (19. november). Stiller man feil spørsmål, er det lett å få feil svar.

«Ekspertkonklusjonen» blir da også at «vi bør godta faktafeil i film og dramaserier». Men ingen tror at denne serien er en dokumentar, slik ingen tror at den er ren fiksjon. Det er nettopp en så enkel motsetning som bryter sammen i debatten om Atlantic Crossing.

Seerne tror naturligvis ikke at serien er selve sannheten, men de ville neppe vært interessert om den ikke utga seg for å representere historiske realiteter. Den handler om virkelige personer, om kronprinsesse Märtha, om Roosevelt og Nygaardsvold, om kronprins Olav. Den lanseres med sannhetspretensjoner.

Innsikten er banal

Vi har utfordret NRK. Men dramasjef Ivar Køhn er fornøyd med å slå fast at dette er fiksjon. I et svar til Tor Bomann-Larsen på NRK Ytring påpeker han dessuten at historie er noe som må fortolkes. Innsikten er banal. Problemet er at denne serien ikke fortolker, men presenterer åpenbare usannheter og kaster vrak på en 80 år lang, i store deler sofistikert og avansert fortolkningstradisjon.

Noen fremstillinger av historien er mer overbevisende enn andre. Gir man alle fortolkninger samme status, har det store implikasjoner for vårt forhold til sannheten. Når Eik uttaler at det er opp til kritikerne å motbevise hans fantasifulle hypotese, er det på linje med å kaste frem påstanden om at NRKs dramasjef befinner seg på en annen planet. Vil han bevise at så ikke er tilfellet?

Er dette virkelig et kunnskaps- og historiesyn NRK kan stå inne for? 70 millioner kroner tyder på det. Vi må kunne håpe at Kringkastingsrådet viser større omsorg for NRKs omdømme.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  • Flere meninger om Atlantic Crossing:

Les også

  1. Tom Kristiansen og Tore Rem: NRK gir seerne en grunnleggende usann fortelling om krigen

  2. Serieskapernes svar: «Atlantic Crossing» har sitt på det tørre

  3. Jan Arild Snoen: Falsk historiefortelling forkledd som drama

  4. Einar Lie: Dag Solstads metode fungerer ikke for «Atlantic Crossing»

Nyhetsbrev Trenger du en ny serie å se på? Få rykende ferske anbefalinger fra film- og serieanmelder May Synnøve Rogne på e-post.

Les mer om

  1. TV-serier
  2. Andre verdenskrig
  3. NRK