Debatt

«Frontkjempere» på NRK er en mislykket dokumentar

  • Sigurd Stenwig
    Sigurd Stenwig
    Historiker, Norges Hjemmefrontmuseum
I NRKs dramaserie «Frontkjempere» blir deres beretninger ikke utfordret, skriver innleggsforfatteren. Her er henrettelsen av russiske krigsfanger gjenskapt.

Mangelen på problematisering og kontekstualisering er gjennomgående for alle de fire episodene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dokumentaren «Frontkjempere» tar sikte på å forklare hvorfor 3600 nordmenn kjempet i Waffen-SS under 2. verdenskrig. Om ambisjonene var at vi skulle få svar på dette spørsmålet, må dokumentaren anses som mislykket.

«Frontkjempere» preges av mangel på kontekstualisering. Krigens forløp frem til igangsettelsen av Operasjon Barbarossa – Nazi-Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941 – presenteres i liten grad. Heller ikke Nazi-Tysklands målsetninger for felttoget eller dets natur vies særlig oppmerksomhet.

En gigantisk krigsforbrytelse

Operasjon Barbarossa var en gigantisk krigsforbrytelse. Den ble planlagt og utført som en erobrings- og utryddelseskrig der Nazi-Tysklands soldater ble fristilt fra «krigens lover».

Deler av Wehrmachts militærjustis ble avviklet i forkant av felttoget. Soldatene ble forventet nådeløst å uskadeliggjøre sine fiender og å utvise den største brutalitet og effektivitet i møte med all aktiv og passiv motstand.

Den enkelte soldat fikk dermed et enormt handlingsrom i møte med de sovjetiske soldatene og sivilbefolkningen. Resultat ble en krig preget av ufattelig brutalitet.

Frontavdelinger som SS-divisjonene Das Reich og Wiking, ordinære tyske infanteri- og panserdivisjoner, samt SS-brigader og Einzatsgruppen – som opererte bak fronten – utryddet millioner av sovjetiske borgere og soldater. Dette utgjør den dramatiske konteksten for frontkjempernes innsats på Østfronten.

«Sultplanen» blir bare et sidespor

Dokumentaren nevner likevel Nazi-Tysklands «sultplan», som gikk ut på å frarøve millioner av sovjetiske borgere livsgrunnlaget, føre millioner av tonn med mat tilbake til Nazi-Tyskland og forsyne den tyske «Ostheer» (østhæren).

Dessverre forblir dette et sidespor i fremstillingen av frontkjempernes krig. Resultatet av «sultplanen» ble, som intensjonen var, at millioner av sovjetiske borgere og krigsfanger sultet i hjel.

Da frontlinjen nærmet seg Moskva, Leningrad og Rostov høsten 1941, ble forsyningssituasjonen dramatisk forverret for frontkjemperne og de tyske soldatene på Østfronten. Forsyningsproblemene kunne bare løses ved å frarøve sovjetiske sivile deres eksistensgrunnlag og ofte frata dem husly for selv å kunne beskytte seg mot kulden.

Fremstilles som passive tilskuere

Når dokumentaren tar for seg krigsforbrytelsene, benyttes «reenactment»-sekvensene (historisk gjenskapelse) til å fremstille frontkjemperne som passive og sjokkerte tilskuere mens de tyske soldatene vises som ivrige og hensynsløse.

Frontkjemperen Olav Tuffs fortelling står i kontrast til disse sekvensene. «Vi ropte: Heng ham! Heng ham!» Senere uttaler Tuff at de sovjetiske krigsfangene ikke hadde noen verdi: «Så det var bedre om han var død enn levende. Så ble de skutt.» Radikaliseringen av frontkjemperne berøres ikke.

Frontkjempernes motiver vies plass, men behandles slett, og heller ikke her gis den nødvendige konteksten. Da SS og Nasjonal Samling startet den første vervekampanjen til Regiment Nordland i januar 1941, opprettholdt Nazi-Tyskland og Sovjetunionen fortsatt Ikkeangrepspakten fra august 1939 – også kjent som Molotov-Ribbentrop-pakten.

  • Per Arne Kalbakk, etikkredaktør i NRK: Derfor sender NRK serien «Frontkjempere»

For et nasjonalsosialistisk Europa

Fredrik Jensen, som presenteres tidlig i dokumentaren, sier: «Jeg kjempet for Norge og meldte meg for å kjempe mot kommunismen.» Senere kommer det frem at han vervet seg våren 1941.

Jensens åpenbare skjønnmaling av sine egne motiver for å verve seg, utfordres ikke. Behovet for å se nærmere på Jensens motiver blir åpenbart da Magne Holter senere sier: «Fremdeles visste vi ikke: Skal vi til Russland, mot Russland? Jammen, tyskerne og russerne er jo allierte?»

Ønsket om å bekjempe kommunismen, å forsvare Finland og gjenreise norsk våpenære er motiver som ikke kan sees isolert. De norske SS-soldatene vervet seg for å kjempe med Nazi-Tyskland for et nasjonalsosialistisk Europa under Adolf Hitlers kontroll.

Mangelen på problematisering og kontekstualisering er gjennomgående for alle de fire episodene. Frontkjempernes beretninger blir ikke utfordret, snarere forsterket gjennom forseggjorte «reenactment»-sekvenser. Tilbake sitter man igjen med flere spørsmål enn svar og en mislykket dokumentar.

Les også

  1. Nina Grünfeld har selv laget dokumentarer om krigen. Dette mener hun «Frontkjempere» kunne gjort bedre.

  2. Mener NRK-serie glemmer ofrene: – Også de drepte hadde navn, kjønn, alder – et liv

  3. – Jeg er redd for at dette skaper sympati med frontkjemperne

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Andre verdenskrig
  2. Frontkjempere
  3. NRK