Debatt

Kort sagt, mandag 3. mai

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Bekfolkningen i TIgray. Næringsutvikling. Korpsmusikk 17. mai. Palestina. Nynorsk. Byggematerialer. Pandemiberedskap. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Deler bekymring for befolkningen i Tigray

Norge har vært tydelig og konsekvent i vår omtale av Tigray-konflikten. Vi har også brukt vår plass i FNs sikkerhetsråd til å ta opp den alvorlige situasjonen.

Vi deler fullt ut bekymringene som Goitom Gebreluel, Emilie Winther og Mulu Beyene Kidanemariam skriver om i Aftenposten 20. april. Rapportene om mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten er svært alvorlige. Vi har derfor understreket behovet for uavhengig etterforskning av påståtte menneskerettighetsbrudd og overgrep, samt brudd på internasjonal humanitærrett.

Etiopia har nå akseptert en felles etterforskning i regi av den etiopiske menneskerettighetskommisjonen og FNs høykommissær for menneskerettigheter. At et slikt samarbeid i det hele tatt finner sted, viser at internasjonalt press, som Norge har bidratt til, fører frem.

Alle parter i konflikten har et ansvar for å beskytte sivile. Det inkluderer å legge til rette for humanitær tilgang til alle som er rammet av konflikten. Behovet for full og uhindret humanitær tilgang var hovedbudskapet i statsminister Erna Solbergs (H) samtale med Abiy Ahmed 24. mars. I tillegg til samtaler med myndighetene har Norge tatt opp menneskerettssituasjonen og krevd full humanitær tilgang i FNs sikkerhetsråd og Menneskerettighetsrådet i Genève.

Allerede i november i fjor var vårt budskap til etiopiske myndigheter at konflikten i Tigray ikke har en militær løsning. Derfor var Norge tidlig ute med å kreve at eritreiske styrker må trekkes ut av Tigray. Norge vil sammen med andre land følge utviklingen nøye.

Jens Frølich Holte, statssekretær (H), Utenriksdepartementet


Virkemidler for næringsutvikling

Civita-leder Kristin Clemet har 27. april svartmitt innlegg «Staten får ting til å skje» (22. april). I svaret viser hun til generelle virkemidler som oppskrift for næringsutvikling. Problemet er bare at all erfaring nasjonalt og internasjonalt viser at utvikling av nye næringer krever selektive og målrettede virkemidler, noe blant annet den uhyre vellykkede utviklingen av den norske petroleumsnæringen viser.

Trygve Tamburstuen, tidligere næringslivsleder og Ap-politiker

La korpsene få øve før 17. mai!

Kjære Abid, Raymond og Bent

La det være klinkende klart: Vi har all verdens respekt for jobben dere gjør! Vi er takknemlige for alt dere gjør for å holde befolkningen trygg. Vi har full forståelse for at regler må til. Koronaåret har vært vanskelig for alle. Utrygge arbeidsplasser, permitteringer, uforutsigbare skoledager og et sprengt helsevesen. Problemene har ikke banket på døren – de har ramlet inn! Og la oss være ærlige: Disse forholdene er mye viktigere enn at 17. mai blir avlyst.

Samtidig sier dere at 17. mai kan gjennomføres med restriksjoner. Helt supert, tenker vi i korpsbevegelsen, da blir det musikk i gaten allikevel! Men hvordan? Det er dessverre ikke sånn at et korps bare kan møtes once in a blue moon, og vips så er det vakker musikk. Vi trenger å øve sammen! Våre musikanter har hatt minimal mulighet til samspill og er rett og slett ikke spilledyktige til 17. mai såfremt det ikke blir mulig å øve sammen.

På vegne av Grefsen skolekorps og sannsynligvis resten av Korps-Norge, ber vi om tillatelse til samspill frem mot 17. mai, slik at vi kan marsjere i gaten til glede for folket!

Christel Stub, Grefsen skolekorps


Apartheid 2.0

6,8 millioner israelske jøder og 6,8 millioner palestinere bor mellom Middelhavet og Jordanelven. Mens den israelske, jødiske befolkningen lever fritt og med fulle rettigheter, blir palestinerne, under de samme myndighetene, utsatt for diskriminering og forfølgelse.

Nå er det slått fast en gang for alle hva denne politikken kan kalles. Dens rette navn er apartheid.

Den anerkjente, internasjonale organisasjonen Human Rights Watch (HRW) har publisert en grundig rapport om den systematiske forskjellsbehandlingen og diskrimineringen av palestinere. De anbefaler en egen FN-utsending som ser på Israels forfølgelse og apartheid med mandat til å mobilisere internasjonal handling.

Situasjonen på bakken i Palestina har endret seg drastisk. Derfor er det noe dypt virkelighetsfornektende ved at norske myndigheter stadig gjentar at politikken overfor Israel og Palestina ligger fast. Man kan ikke være nøytral på et tog i full fart. Palestinakomiteen ber norske myndigheter sørge for at alle typer avtaler, handel og samarbeid med Israel gjennomgås nøye slik at vi ikke bidrar til apartheid og menneskerettsbrudd.

Det blir symbolsk at Norge i FNs sikkerhetsråd fordømmer Israels brudd på folkeretten og koloniseringen av palestinsk land på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. For samtidig har Solberg-regjeringen økt handelen med Israel og har et uttalt mål om nærere samarbeid med det som ikke kan kalles noe annet enn et moderne apartheidregime. Så lenge det ikke får konsekvenser å bryte internasjonal lov, hvorfor da slutte?

Jimmy Carter, Desmond Tutu og palestinerne selv har lenge sett at Israels behandling av palestinerne er apartheid. At organisasjoner som HRW og B´tselem nå kommer etter, med grundige redegjørelser for sine analyser, bør rokke ved norske holdninger til okkupasjonsmakten. I møte med moderne apartheid holder det ikke med dagens politiske kurs.

Line Khateeb, leder, Palestinakomiteen i Norge


Poetisk, men upresist om byggematerialer

Erling Dokk Holm skriver varmt og poetisk om byggematerialer (Aftenposten 17. april). Det er fin lesing.

Det er noen upresisheter i artikkelen: Holm viser til en studie om kutt i utslipp. Den er egentlig en artikkel forfattet av aktører tilknyttet GreenWood Resources, som driver investeringer og kapitalforvaltning i tømmerindustri.

Holm sier at massivtrebygg lagrer CO2, men det er feil at dette kan tas med i byggets livsløpsregnskap. Årsaken er enkel: Industrielt og intensivt skogbruk er ikke bærekraftig, men gir store utslipp av klimagasser. I naturlig skog vil livsløpet for en gran være opp mot 700 år, for furu mer enn 1000 år. Det er ikke sant at trærne i den nordlige skogen dør når de er 70 år gamle og plutselig blir til utslipp dersom de ikke hugges. Det er heller ikke sant at den nordlige skogens karbon lagres i tømmerstokken som tas ut av skogen. Det er skogbunnen som organisme som utgjør det vesentlige karbonlageret.
Det er heller ikke slik Holm skriver, at utslippene reduseres 70 prosent ved å gå fra et byggemateriale til massivtre. Det er ingen referanser til forskning på ellers like bygg som indikerer det.

John-Erik Reiersen, Betongelementforeningen


Nynorskroboten krev omstilling

Geir Olav Kinn frå Norsk Lektorlag skriv i Aftenposten 21. april at omsetjingsverktøyet Apertium er ei utfordring for lærarane når dei skal vurdere nynorsktekstar. Vi forstår godt at Kinn meiner det er urettferdig med ein ressurs som kan utnyttast til å jukse.

Både i norsk og i andre språkfag får elevane tilgang til stadig betre verktøy for automatisk omsetjing. Men at svaret på teknologiske utfordringar skulle vere å stryke sidemålskarakteren står fram som like lite logisk som at Excel skulle fjerne behovet for økonomikunnskap.

Elevar som nyttar nynorsk, har dårlegare tilgang til digitale verktøy enn elevar som nyttar bokmål. Jamt over er språkteknologien for norsk mykje mindre utvikla enn ønskjeleg, og det er særleg dårleg stilt for nynorsk. Det er tilnærma tverrpolitisk semje om at nynorsken må styrkjast. Dette kom seinast til uttrykk i den nyleg vedtatte språklova.

Årsaka til at nettopp Apertium er eit godt verktøy, er at staten og Nynorsk Pressekontor har satsa på å utvikle god omsetjingsteknologi for å auke omfanget av nynorsk tekst i samfunnet. Språkrådet meiner at vi bør utnytte potensialet som ligg i teknologiske ressursar til å styrkje nynorsken, også i skulesamanheng.

Det er eit paradoks at kvaliteten på Apertium blir brukt som argument for å svekke statusen til sidemålet i norskfaget. Vi meiner det er behov for å utvikle nye metodar for å vurdere kompetanse i språkfaga. Utdanningsstyresmaktene må løyse problemet, i samarbeid med Norsk Lektorlag og dei andre aktørane i skulen.

Åse Wetås, direktør, Språkrådet


Kjetil Alstadheim er velkommen etter!

Politisk redaktør Kjetil Alstadheim går i seg selv i Aftenposten 24. april. Han erkjenner at avisene knapt skrev om pandemi før pandemien traff oss. Det var altså ikke bare regjeringen som ikke leste sine egne risikoanalyser.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) omtalte i 2019 pandemi som en sannsynlig og alvorlig krise. De undervurderte likevel, som Alstadheim helt riktig påpeker, kostnadene, fordi disse ble antatt avgrenset til sykefravær og helsetjenester.

Noen snakket om det, da. I rapporten «Er vi klare for en krise?» fra 3. mars 2020 tok Tankesmien Agenda opp aktuelle krisescenarioer, som pandemi. Vi påpekte i rapporten at silotenking og svakt samvirke mellom ulike sektorer, sammen med mangel på rutiner og øvelser i kommuner med presset økonomi, bidrar til å svekke beredskapen vår. Alt dette visste regjeringen, fordi 22. juli-kommisjonen pekte på mye av det samme.

Det er fint med selvransakelse fra Aftenposten. Erkjennelsen frikjenner likevel ingen, aller minst landets øverste ledelse.

Sigrun Gjerløw Aasland, nestleder, Tankesmien Agenda

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Etiopia
  3. Næringspolitikk
  4. 17. mai
  5. Palestina
  6. Språkrådet