Debatt

Ny integreringslov: En reform for flyktninger og norsk integreringspolitikk

  • Libe Rieber-Mohn
    Direktør, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Flere flyktninger skal opp på et høyere nivå i norsk, skriver innleggsforfatteren. Foto: Grundseth Dag W

Målet med den nye loven er mer formell utdanning og kompetanse.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Det er vanskelig å lykkes som flyktning i norsk arbeidsliv. Derfor trenger vi en startpakke for nyankomne innvandrere. En pakke som tar formell utdanning og kvalifisering på alvor og setter tydeligere krav til norskkunnskaper.

Integreringsloven, som Stortinget nå har vedtatt, bygger på erfaringene fra nesten to tiår med rett og plikt til norskopplæring og introduksjonsprogram. To av tre innvandrere har ikke den formelle kompetansen for å lykkes i norsk arbeidsliv. Målet med den nye loven er derfor mer formell utdanning og kompetanse. Gapet mellom hva hver enkelt har med seg og behovet på arbeidsmarkedet, skal fylles. Slik kan flere få varig fotfeste i norsk arbeidsliv.

Ut med «one size fits all»

Som direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) møter jeg mange flyktninger som lever et godt liv. De er økonomisk selvstendige og bidrar aktivt til lokalsamfunnet de bor i.

Disse suksesshistoriene er viktige, men gir ikke hele bildet. Altfor ofte ser jeg flyktninger med ulike forutsetninger og mål sitte i det samme klasserommet og motta det samme toårige introduksjonsprogrammet. Dette blir det slutt på nå.

Libe Rieber-Mohn. Foto: Privat

Strengere språkkrav

Alle flyktninger skal tidlig få kartlagt sin kompetanse og få karriereveiledning. De skal også inngå en kontrakt med sin nye hjemkommune. Kontrakten forplikter den enkelte og kommunen til gjensidig innsats.

Dagens krav om å gjennomføre et visst antall timer opplæring erstattes med et krav om å oppnå et visst nivå i norsk. Verdien av å forstå og å gjøre seg forstått, på norsk, er viktig både på jobb og for deltagelse i lokalmiljøet og nettverk. Flere flyktninger skal derfor opp på et høyere nivå i norsk.

For flyktninger som kommer etter nyttår, vil lengden på programmet kunne variere fra tre måneder til fire år, avhengig av utdanningsnivå, alder og sluttmål. Noen har behov for korte, arbeidsrettede løp og skal raskt ut i jobb.

De med minst skolegang vil få det mest omfattende innholdet. Det er fordi de trenger det mest. En ting vi vet virker, er å fullføre videregående skole. Derfor er et av de viktigste grepene i den nye loven å få flere flyktninger gjennom videregående skolenivå.

Den nye loven gjør at flere skal få mulighet til å ta fag- og svennebrev. Norge skriker etter faglært arbeidskraft i viktige yrker.

Foreldreveiledning og livsmestring

Over nyttår innføres obligatoriske kurs i foreldreveiledning og livsmestring i tillegg til opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. For mange er det vanskelig å bli kjent med en ny kultur og mestre hverdagen i et nytt land.

Kurset i foreldreveiledning skal bidra til å skape trygge foreldre som gir barn en god oppvekst i Norge, og som forstår hvilke plikter og rettigheter som følger med foreldrerollen.

Ny lov ikke nok

Det blir tøffere i deler av norsk arbeidsliv som ikke stiller formelle krav til utdanning og kompetanse. Skal loven være fremtidsrettet og representere et løft i norsk integreringspolitikk, må flere flyktninger bli i stand til å konkurrere om stillinger som lege, bussjåfør og helsefagarbeider. Altså hele det norske arbeidsmarkedet.

Politikere kan selvsagt ikke vedta at den enkelte flyktning skal lykkes i arbeidslivet. Men gode juridiske rammer, verktøy og systemer kan gi flere mennesker muligheten til et godt liv i landet vårt.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
  1. Les også

    Strengere språkkrav fører til bedre integrering | Guri Melby

  2. Les også

    Nye språkkrav i integreringsloven

Les mer om

  1. Integrering
  2. Arbeidsliv
  3. Norskopplæring

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Slik forsvarer Venstre-lederen støtten til Human Rights Service

  2. POLITIKK

    Innvandrere som ikke lærer seg norsk, kan få kutt i sosialhjelpen

  3. SID

    Byrådets budsjettforslag er en stor skuffelse

  4. SID

    Vi må gjøre noe med yrkesfag

  5. VITEN

    Det går overraskende bra med dem som ikke fullfører videregående

  6. KARRIERE

    Staten styres av hvite. Nå tar regjeringen selvkritikk for lite mangfold.