Debatt

Influensernes uoppnåelige kroppslige selvfremstillinger

  • Lene Birgit Vaala
    Lene Birgit Vaala
    Universitetslektor

Kroppsbilder i sosiale medier fører til urealistiske og negative kroppsbilder blant både jenter og gutter, skriver debattanten. Foto: Illustrasjonsbilde: Shutterstock/NTB

De har stor innvirkning på dagens generasjon av barn og unge. Aksepterer vi det?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Over halvparten av barn og unge mellom 8–19 år følger influensere i sosiale medier. Omkring én av tre av dem følger med ukentlig eller oftere.

Dette viser en ny undersøkelse fra Telenor, utført av Ipsos. 848 barn og unge har svart.

Medietilsynets undersøkelse Barn og Medier 2020 viste at ni av ti norske barn i alderen 9 til 18 år er aktive brukere av sosiale medier.

Med andre ord foregår store deler av barns og unges sosiale liv på sosiale medier. Ikke bare når det gjelder kontakten seg imellom, men også kontakten med noe som er svært bekymringsfullt:

Mange av dem følger daglig influensere som fremmer urealistiske kroppslige idealer.

Usunne idealer

Foreldre og skole har frem til de siste ti årene hatt stor innflytelse på barns og unges dannelse og identitetsutvikling. Dette mandatet er nå lagt i hendene på influensere.

Urealistiske kroppsidealer kan gå ut over liv og helse i bred forstand. Hvem ønsker et samfunn hvor influensernes idealer er det barns og unges hovedfokus er rettet mot?

Forskning på feltet viser gang på gang til hvordan kroppsbilder som fremmes i de sosiale medier, systematisk fører til internalisering av urealistiske og negative kroppsbilder blant både jenter og gutter. Det tenderer også til å styrke seg over tid. (Lowe-Calverley og Grieve, 2019; Fardouly og Vartanian, 2015)

Alvorlig mangel

Det er opprettet et fagutvalg for influensermarkedsføring kalt Fim. Men hvordan konkret skal møtet med de kroppslige problemstillingene hos influenserne komme til uttrykk? Det er uklart. Samtidig er nye overordnede læreplaner blitt lansert. Men heller ikke denne gangen er sosiale medier eksplisitt innlemmet som en del av de grunnleggende digitale ferdigheter elevene skal tilegne seg.

Når vi vet at unge, både jenter og gutter, på daglig basis følger influensere som fremmer uoppnåelige kroppslige idealer, er dette en alvorlig mangel.

Uoppnåelige kroppslige idealer gjør seg også gjeldende for influenserne selv. Noen benytter små og store kirurgiske inngrep for å nå den ønskede kroppslige idealkonstruksjonen. I dette ligger kimen til to problematiske aspekter:

For det første det enorme fokuset og betydningen kropp og utseende blir gitt. For det andre et underliggende press for å følge etter.

Umulig farvann

En rekke barn og unge lever i dag med et kontinuerlig kroppslig dilemma. På den ene siden ønskes og beundres idealkroppen slik den fremstilles av influenserne. Mens kroppen slik den fremstår naturlig, er det politisk korrekte. Dette umulige farvannet er våre barn og unge i stor grad overlatt til å navigere i på egen hånd.

En jente på 17 år sa dette i et intervju med undertegnede: «Vi har alltid hatt influensere. Men mens influensere som Nelson Mandela eller Martin Luther King tenkte på hva som kan gjøre verden til et bedre sted for alle, tenker dagens influensere kun på seg selv, og seg selv alene.»

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Barn får store mengder kroppsfokusert reklame på nett

  2. Kollagenpulver virker ikke mot aldring. Og blokkering fjerner ikke verden.

  3. Ungdomspsykologen: Dette er spørsmålene du bør stille gutter med stort kroppsfokus