Debatt

Derfor holder vi opplysninger i saken om Frode Berg hemmelig

  • Frank Bakke-Jensen
    Frank Bakke-Jensen
    Forsvarsminister (H)

Frode Berg ble dømt til 14 års fengsel i Russland for spionasje. Foto: Berit Roald / NTB

Rikets sikkerhet kommer først.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hva er Etterretningstjenesten mest redd for i saken om Frode Berg? Rikets sikkerhet eller eget rykte? spør Harald Stanghelle i Aftenposten 25. februar.

I et demokrati som vårt er det stor forventning til åpenhet. Hemmelighold blir tolket som om man har noe å skjule. Det er en krevende situasjon å stå i for Etterretningstjenesten.

Ofte vil det faktisk være mer bekvemt å velge åpenhet fremfor ikke å bekrefte eller avkrefte opplysninger i det offentlige ordskiftet. Det er imidlertid en valgmulighet de hemmelige tjenester ikke har.

Det er helt avgjørende for Etterretningstjenestens virksomhet å beskytte kilder, kapasiteter og metoder. Derfor er det en del ting vi ikke kan si noe om offentlig.

Hvorfor hemmelighold

Dersom informasjon om kilder, metoder og kapasiteter kommer på avveie, ville det være svært enkelt for en motpart å finne mottiltak. Det ville gjort vår etterretning langt mindre effektiv og gitt beslutningstagerne mindre og svakere informasjon.

Vi ønsker ikke å gi trusselaktørene informasjon som kan være nyttig for dem.

Frank Bakke-Jensen, forsvarsminister (H). Foto: Stein J. Bjørge

Dersom informasjon om kilder, kapasiteter og metoder kommer på avveie, kan dette i mange sammenhenger også sette liv i fare.

Det er bakgrunnen for at norske myndigheter aldri hverken bekrefter etter avkrefter hvem som arbeider for eller har oppdrag for Etterretningstjenesten. Det har vi heller ikke gjort i saken om Frode Berg.

Derfor er også EOS-utvalgets konklusjoner unntatt offentlighet.

Krevende balanse

Jeg forstår godt ønsket om åpenhet rundt EOS-utvalgets konklusjoner.

Balansegangen mellom åpenhet og sikkerhet er krevende. Vi er helt avhengige av å holde etatens virksomhet hemmelig, samtidig som befolkningen har tillit til at de hemmelige tjenestene opererer innenfor de rammer som er gitt og at det er demokratisk kontroll med virksomheten.

Norge har søkt å balansere disse hensynene gjennom Stortingets eget EOS-utvalg. Ordningen med et uavhengig utvalg gjør at Stortinget kan være sikker på at tjenestene blir kontrollert og fulgt opp.

Utvalget har innsyn i de hemmelige aktivitetene og arkivene til Etterretningstjenesten som allmennheten ikke kan ha innsyn i. Tilliten til at tjenesten utøver sin aktivitet innenfor de legale rammer som er gitt, må befolkningen derfor basere på EOS-utvalgets innsyn og deres vurderinger.

Det er positivt at EOS-utvalget på eget initiativ har gjennomført en undersøkelse om Frode Bergs sak. Oppfølgingen av utvalgets rapport er det nå opp til Stortinget å foreta. Generelt er det slik at dersom EOS-utvalget har kritikk i en sak, vil den bli fulgt nøye opp.

  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
  1. Les også

    EOS-utvalget om Frode Berg-hemmelighold: – Vi ønsket mest mulig offentlighet

  2. Les også

    En stor eller liten spion?

Les mer om

  1. Etterretning
  2. Frode Berg
  3. Spionasje
  4. EOS