Debatt

Nei, vi bygger ingen racersykkelbane i Oslo

  • Heidi Tomten
    Heidi Tomten
    Avdelingsdirektør for Gange, sykkel og kollektiv, Bymiljøetaten
I 2018 ble det vedtatt en sykkelplan som sier at Oslo skal få totalt 530 kilometer tilrettelagt for syklister. 100 km av disse skal bygges innen 2025.

Arve Tellefsen er ikke den eneste som er kritisk til sykkelutbyggingen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Oslo kommune har en visjon om å skape en sykkelby for alle. Dette betyr at alle skal kunne sykle trygt i Oslo, uavhengig av ferdigheter og alder. Likevel erfarer vi at enkelte er bekymret for at sykkeltilretteleggingen vil føre til flere trafikkfarlige situasjoner.

En som nylig uttrykte denne bekymringen, er fiolinist og Frogner-beboer Arve Tellefsen. Han protesterer mot «å lage hele Frogner til racersykkelbane». Innleggene er publisert på Facebook og i Avisa Oslo.

Tellefsen mener sykkelfelt vil føre til høyere fart, og at dette vil gå ut over sikkerheten for de gående. Han skriver at «syklistene kjører allerede overalt, i likhet med de motoriserte sparkesyklene, og et fåtall tar det ringeste hensyn til gående».

Dette er imidlertid et av hovedargumentene for å etablere sykkelfelt – altså å skille de forskjellige trafikantene og dermed øke trafikksikkerheten. Med egne sykkelfelt blir det færre syklende både på fortauet og i veibanen.

Grundig kartleggingsarbeid

Oslo er en av Europas raskest voksende byer. Sykkelen utgjør en viktig del av fremtidens urbane transportløsninger. Derfor vedtok Oslo bystyre i 2018 at Oslo skal ha et sammenhengende sykkelveinett på totalt 530 kilometer. Vi planlegger for fremtiden og må bygge løsninger som føles trygge også for dem som ikke sykler i dag.

Heidi Tomten er avdelingsdirektør for Gange, sykkel og kollektiv i Bymiljøetaten.

Tellefsen er hverken den eneste eller den første som setter spørsmålstegn ved sykkelutbyggingen. Argumentene er gjerne «det er ingen som sykler her», «gaten ved siden av er så mye bedre» eller «gaten er god nok å sykle i». For dere som synes sykkelinfrastrukturen virker tilfeldig plassert: Vær trygg, vi har en plan.

Planen for sykkelveinettet i Oslo er et resultat av et grundig kartleggingsarbeid. Den tar hensyn til hvor folk sykler, hvor folk ønsker å sykle, og hvilke traseer som kobler sammen boligområder med steder folk ofte skal, som skolen, jobben, butikken eller togstasjonen.

De nye sykkelfeltene henger ikke alltid sammen i begge ender, likevel inngår samtlige i Oslos plan for et sammenhengende sykkelveinett.

Bedre sykkelkultur

Trygghet har vært viktig i arbeidet med å planlegge sykkelveinettet.

I en holdningsundersøkelse om sykling fra 2020 svarer kun 9 prosent av byens innbyggere at Oslo er en bra by å sykle i for barn og eldre. Dette understreker hvor viktig det er å bygge trygge, sammenhengende og adskilte sykkelveier.

Det at få sykler på en gitt strekning skyldes ikke nødvendigvis lite behov, men at strekningen føles utrygg. Av samme grunn er det ikke et holdbart argument, hvis vi skal bygge en sykkelby for alle, at enkelte syklister opplever dagens løsning som god.

Tellefsen har rett i at samspill i trafikken og god sykkelkultur er viktig. Men selve grunnmuren for god sykkelkultur er god infrastruktur.

Det er ikke uten grunn at sykkelkulturen i København ofte blir trukket frem som et eksempel til etterfølgelse. I denne byen er nemlig også sykkelveinettet i verdensklasse. Ved å utforme gater og veier bedre bidrar vi til godt samspill i Oslo-trafikken.

Kultur handler selvsagt om mer enn bare infrastruktur. Sykkelveinettet er ingen racersykkelbane. Hver enkelt av oss må ta ansvar og vise hensyn i trafikken. Skal Oslo bli en sykkelby for alle, må alle være med og bidra.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Er det trygt å sykle i Oslo? Svarene spriker, men trenden er klar.

  2. Tre sykkelveier gir Oslo hodebry

Les mer om

  1. Oslo-byutvikling
  2. Sykkelvei
  3. Byutvikling
  4. Sykkel