Debatt

Slik lager man en oppskrift på uførhet

  • Henrik Vogt
    Lege og postdoktor, Senter for medisinsk etikk, UiO
  • Andreas Pahle
    Fastlege, spesialist i allmennmedisin

Helt sentralt er det at forskning på «langvarig covid-19» nå inkluderer faktorer som vi vet kan forverre og forlenge symptomer, skriver debattantene. Her fra et sykehus i Frankrike. Foto: Jean-Francois Badias / AP / NTB scanpix

Skap stor frykt og beredskap for viruset, og vær ikke villig til å diskutere nyanser.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hvordan lage en stor bølge av langvarige symptomer og uførhet i befolkningen? Her er en oppskrift i en kontekst med en verdensomspennende viruspandemi:

Skap stor frykt og beredskap for viruset, og vær ikke villig til å diskutere nyanser. Sørg så for at forskere, leger og medier presenterer alle vedvarende symptomer og funn etter smitte som uttrykk for kroniske senskader. Avfei alle tanker om at faktorer som stress og symptomfortolkning kan spille en rolle som fornærmelser mot pasienten. Skap til slutt en selvoppfyllende profeti om at sykdommen vil vare lenge, gjerne livet ut.

Henrik Vogt, lege og postdoktor, Senter for medisinsk etikk, UiO og Andreas Pahle, fastlege, spesialist i allmennmedisin. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Dette skjer nå verden over, og i en kronikk i Aftenposten 30. august ønsket vi å åpne folks øyne for det. Vi har fått mest positiv respons, men blant annet et tilsvar fra lege Gunhild Nyborg gir mulighet til å rette opp i noen vanlige misforståelser.

Helhet

Vi tenker ikke at frykt, forventning, symptomfokus eller vedvarende stress forklarer hele symptombildet hos alle etter covid-19. Det vi kom med, er ett perspektiv. Alle skal utredes på en helhetlig måte, men for å gi best mulig hjelp mener vi dette perspektivet også er viktig.

Vi har ikke sagt noe om at koronaviruset er ufarlig, eller at smittevernet bør begrenses. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig: Både godt smittevern og strategier for å minimere plagsom, kostbar og unødig langtidssykdom i etterkant av smitte.

En innvending er at forskningen vi viser til, ikke gjelder koronaviruset spesielt. Det er blitt vanlig å se koronaviruset som noe helt eksepsjonelt. Men langvarige symptomer og utmattelsessyndromer etter ulike infeksjoner og påkjenninger er velkjent i medisinen. Det er liten grunn til å tenke at dette viruset er helt unikt i så måte.

Senskader forklarer ikke alt

Kan forskningen vise at organiske skader kan forklare alle symptomene hos folk som har hatt covid-19? Nei. Hos mange av dem som i dag melder om sterke, varige symptomer, finner ikke legene noe galt med kroppen. I mange tilfeller er det uklart om de faktisk har hatt covid-19. Men uansett: Også der det er betydelige kroppslige skader, er perspektivet vi reiser, viktig i rehabilitering.

Det er ikke noe skille mellom «fysisk» og «psykisk». De helseproblemene vi tar opp, gir også kroppslige endringer. Frykten har en egen biologi med endringer i ulike fysiologiske systemer. Kronisk stress likeså.

Må tas alvorlig

Aller viktigst: Nyborg og andre mener vi er bagatelliserende, anklagende eller mistenkeliggjørende overfor pasientenes symptomer. Slike uttalelser skjuler et intolerant premiss: At lidelsene vi omtaler, anses som mindreverdige i vårt samfunn, at de faktisk er bagateller eller noe mistenkelig.

Vi skrev vårt innlegg nettopp fordi vi mener disse helseproblemene må tas alvorlig. Helt sentralt er det at forskning på «langvarig covid-19» nå inkluderer faktorer som vi vet kan forverre og forlenge symptomer.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Frykt
  4. Stress

Koronaviruset

  1. POLITIKK

    Helsetoppene hyllet med «koronalunsj» på slottet

  2. VITEN

    Fikk Trump en magisk cocktail?

  3. KOMMENTAR

    Å vende tilbake til normalen nå er en svært dårlig idé

  4. NORGE

    Direkteblogg om korona

  5. VERDEN

    Ny smittebølge treffer oss: Slik stenger Europa ned igjen

  6. NORGE

    10 sosiale kontakter i uken, bare fem på besøk. Og hvor skal man egentlig bruke munnbind?