Debatt

FN er et verktøy for repressive regimer | Christian Tybring-Gjedde

  • Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant (Frp)
Med Norges omfattende økonomiske bidrag til FN, bør vi ta initiativ til en dyptgripende reform og restrukturering av arbeidet i organisasjonen.

FN har utviklet seg til en internasjonal mastodont med meningsmyndighet på stadig flere politiske felt.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

FN nyter forbausende stor tillit i Norge. Det gjenspeiles blant annet i at Norge er verdens sjette største økonomiske bidragsyter i absolutte tall. Det er svært sjelden vi hører kritiske røster mot FNs organer, og mediene er varsomme med å formidle negative historier.

I norske skoler og barnehager feirer man FN-dagen. Barna får høre at i FN møtes alle land i verden for å være venner. Mennesker av alle regnbuenes farger samles for å holde hender og feire hverandre. I FN er det rettferdighet som råder, og enhver pode i Norge blir raskt introdusert til begrepet menneskerettigheter.

Menneskerettigheter er selvsagt et sentralt tema i FN. Begrepet brukes flittig og inngår som referansepunkt i nær sagt alle dokumenter av betydning.

Åpenbar dobbeltmoral

For mange av FNs medlemsland er imidlertid alt snakk om menneskerettigheter kun en retorisk øvelse. Begrepet diskuteres med stort engasjement i FNs hovedkvarter, men er uten gyldighet i de utsendte representantenes hjemland. Dobbeltmoralen som utvises er så åpenbar at den etter hvert er blitt en integrert del av FNs arbeid.

Et flertall av FNs medlemsland har ingen demokratiske tradisjoner. Mange er basert på undertrykkende og diskriminerende bokstavtro religion som gir menn suveren makt og gjør kvinner til menns tjenere.

  • FN har fått ny generalsekretær. Dette blir António Guterres tøffeste oppgaver

De fleste av disse landene har ingen reell ytringsfrihet, ingen pluralisme ei heller religiøs frihet. I FN aksepterer man i samarbeidets ånd at vokterne av menneskerettigheter globalt er de verste menneskerettighetsforbryterne i sine egne land.

Gavepakke for advokatstanden

Denne vinteren har Stortinget behandlet regjeringens melding om norsk tilslutning til individklageordningene til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

En tilslutning ville innebære at enkeltindivider som ikke får medhold i norske domstoler kan klage til FNs konvensjonskomiteer.

I asylsaker vil eksempelvis mindreårige asylsøkere ved nasjonalt avslag påberope seg individklageordningen i FNs Barnekonvensjon. Konvensjonen tar utgangspunkt i «barnets beste». En uttalelse fra FN vil ikke være bindende, men i praksis vil det være en forventning om at vedtaket følges opp. Og for norsk advokatstand ville slike saker være en gavepakke.

Overtar nasjonal selvråderett

Dette er et nytt eksempel på hvordan FN på stadig flere områder gradvis forsøker å overta nasjonal selvråderett. Også andre internasjonale institusjoner følger i samme fotspor.

Institusjoner som med et snevert fokus på enkeltsaker skaper presedens. Eventuelle nasjonale samfunnskonsekvenser er for FN uvedkommende og oppfølgingen av vedtakene tilligger nasjonale myndigheter.

Verktøy for repressive regimer

Stortinget sluttet seg ikke til disse ordningene. Stortinget har imidlertid flere ganger tidligere sluttet seg til internasjonale konvensjoner innenfor en rekke felter som en konsekvens har gjort landets nasjonalforsamling mer irrelevant.

Permanent overføring av nasjonal myndighet innebærer at regjering og storting kan gå på autopilot, mens ansatte byråkrater fra ulike land tolker konvensjoner som nasjonalstatene «anbefales» å implementere og betale for.

  • Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brendes hadde en oppfordring til FN i forbindelse med markeringen av 70-årsdagen i 2015. Les den her

FN ble grunnlagt i etterkant av annen verdenskrig. Ambisjonen var å skape samarbeid mellom nasjoner slik at man unngikk nye store kriger. En edel ambisjon som de fleste støtter opp om.

Internasjonal mastodont

FN har imidlertid utviklet seg til en internasjonal mastodont med meningsmyndighet inn på stadig flere politiske felt. Der hvor FN var tiltenkt rollen som internasjonal fredsskaper og beskytter av fundamentale friheter, har organisasjonen utviklet seg til et verktøy for repressive regimer. Og demokratiske regimer, inkludert Norge, lar seg drive med.

Det er sjelden en kritisk debatt om FNs rolle og økende innflytelse. I Norge er det opplest og vedtatt at FN fremmer idealisme og internasjonalt samarbeid. Vi markerer hvert år FNs fødselsdag og sender årlig stortingspolitikere på tur til hovedkontoret i New York for å lære om FN-byråkratenes virke.

Slik kan det ikke fortsette. Med Norges omfattende økonomiske bidrag til FN, bør vi ta initiativ til en dyptgripende reform og restrukturering av arbeidet i organisasjonen.

Interessert i FN? Her kan du lese flere artikler:

Les også

  1. Slik jobbet Norge for å endre FN-teksten og unngå forpliktelser om aldri å fengsle barn

  2. Aftenposten mener: Håp om et sterkere FN

  3. Tvilsom utvikling av menneskerettighetene i FN | Michael Tetzschner

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. FN
  2. Norge
  3. Menneskerettigheter
  4. Stortinget
  5. FNs barnekonvensjon
  6. Christian Tybring-Gjedde
  7. Debatt