Misvisende definisjon om perinatal død
Jeg stiller spørsmål ved NTNU-forskernes påstand om at det kunne vært «over 20 færre dødsfall pr. år ... i tilknytning til fødselen om alle barn ble født på et sykehus med en stor fødeavdeling». Påstanden brukes av Aftenpostens leder, som igjen refereres i NRKs Dagsnytt atten.
Forskerne finner en statistisk signifikant økt forekomst av perinatal død ved landets mindre fødeenheter sammenlignet med fødeenheter med over 2000 fødsler pr. år. Forskerne forklarer at de har «benyttet data om fødsler i Norge ... for å studere effekter av både størrelse på fødeavdeling og reisetid for barnets risiko for å dø i forbindelse med fødsel».
Perinatal mortalitet favner mer en barnets risiko for å dø i forbindelse med fødsel. Definisjonen forskerne har valgt for dette tragiske utfallet, inkluderer også fosterdød under svangerskapet fra uke 22 inntil syvende dag etter fødsel. Med denne definisjonen setter forskjellen i perinatal død et kritisk lys ikke bare på størrelsen på landets fødeenheter, men også kvaliteten på svangerskapsomsorgen i primærhelsetjenesten og nyfødtberedskap innen barnemedisin.
Over halvparten av tilfellene av perinatal død oppstår under svangerskapet. Derfor lurer jeg på om forfatterne og Aftenposten kan være like skråsikre på at «over 20 færre dødsfall pr. år» vil unngås dersom, ved fødselsstart, kvinner som bor fjernt, reiser ekstra langt til et stort sykehus for å føde. Tall lyver ikke, men definisjoner som feiloppfattes, kan være misvisende og skape overdrivelser.
Patji Alnæs-Katjavivi, fødselslege
