Kort sagt, torsdag 22. september

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Sykkelvei. Skole. Ventetid på nye legemidler. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi vil ha Veivesenet med på en sykkelrevolusjon!

Veidirektør i Statens vegvesen Ingrid Dahl Hovland skriver 12. september i Aftenposten om Norges mislykkede sykkelsatsing. Det er godt å høre at Veivesenet i det minste erkjenner problemet.

I dag er mange foreldre redde for å la barna sine sykle eller gå alene. Andelen ungdom som sykler, er nesten halvert siden 1990-tallet. Det må Veivesenet ta sin del av skylden for. De lovet å bygge 30 kilometer sykkelvei i Oslo innen 2025, men de ligger milevis etter. I 2020 bygget de bare stusslige 90 meter.

Til sammenligning rullet vi i Oslo bare i fjor ut 20 kilometer med ny og oppgradert sykkelvei. Totalt har hovedstaden nå 260 kilometer med sykkelvei.

Siden 2014 er andelen som opplever Oslo som en trygg sykkelby mer enn tredoblet, og syklingen er økt med 50 prosent. Om lag 9 av 10 støtter Oslos sykkelsatsing.

Denne sykkelrevolusjonen vil vi gjerne ha Veivesenet med på! Men da kan ikke målet være å få bilen raskest mulig frem, slik statens samfunnsøkonomiske analyser ofte ensidig vektlegger. Det må være å få mennesker og varer frem på en effektiv og miljøvennlig måte slik det nasjonal målet om null vekst i biltrafikk i storbyene krever.

Nasjonal transportplan (NTP) har de siste årene vokst seg til en enorm ønskeliste som stort sett består av svart asfalt. Regjeringen varsler nå kraftige kutt. Kanskje er det en mulighet for nytenking? I København var sykkelsatsingen en gang i tiden først og fremst en dyd av nødvendighet: i mangel på penger ble sykkelveier billigst og mest effektivt.

La oss nå se til København! Som sykkelbyråd for Oslo vil jeg at det skal oppleves trygt å sykle for alle fra åtte til 80 år. Målet er et sammenhengende sykkelnett på 530 kilometer. De neste fire årene har Oslo derfor satt av over to milliarder til sykkelinfrastruktur. Vi skulle gjerne hatt Statens vegvesen og regjeringen med på laget. Det vil være bra for folkehelsen, miljøet og trafikksikkerheten i byene.

Sirin Stav, miljø- og samferdselsbyråd i Oslo (MDG)


Sverige kan ikke sammenlignes med Norge

Statsråd Tonje Brenna (Ap) har vært på politisk svenskehandel. Det gikk som det ofte gjør: kjøp av billige varer som ikke trengs. Sveriges friskolepolitikk er milevis fra Norges.

Til tross for at sosialdemokratene har hatt makten i åtte år i Sverige, har de ikke klart å innføre utbytteforbud for friskoler. Norge derimot har utbytteforbud, som også ble skjerpet av forrige regjering. Det er bra. Skolens inntekter skal gå til drift av skolen og ikke til eierne. Dette kunne statsråden lært svenskene?

Våre skoler er ideelle og ikke-kommersielle. Derimot vil vi være en del av et inkluderende og mangfoldig skoletilbud.

Brenna gjentar at det har skjedd en massiv privatisering av norsk skole. Realiteten er at lokalpolitikere, ikke minst fra Arbeiderpartiet, har vedtatt bygging av store skoler og nedleggelse av små. Det har resultert i at foreldre har ønsket friskoler. Foreldreinitiativ er ikke privatisering. Det er manifestering av foreldreretten som er forankret i menneskerettighetene.

Brenna avslutter med å si at en forutsetning for små forskjeller og høy tillit er en sterk fellesskole. Det er sant, så lenge det inkluderer friskoler. Våre skoler har det samme oppdraget som offentlige skoler, å lære barna våre respekt, toleranse og mangfold. Hadde Brenna vist foreldre og elever som velger annerledes enn henne selv forståelse, ville det bidratt til økt tillit i samfunnet.

Jorunn Hallaråker Heggelund, Friskolenes Kontaktforum (FK)


Misvisende om dansk og norsk ventetid

Aftenposten skriver 12. september at Danmark er vesentlig raskere til å ta i bruk nye legemidler enn Norge og at ventetiden er dobbelt så lang her. Tallene er hentet fra en studie gjort for den internasjonale legemiddelindustriforeningen EFPIA. Her blir Danmark presentert blant de raskeste landene i Europa.

Tallene fra Danmark er misvisende. De viser når legemidlene er tilgjengelig i apotek og kan tas i bruk av pasienter som kan betale selv. De norske tallene, derimot, viser når de samme legemidlene er tilgjengelige og offentlig finansiert for alle norske pasienter. Realiteten er at vi ikke vet hvor lenge danske pasienter må vente, men vi vet at det er vesentlig lenger enn tallene EFPIA-rapporten gjengir.

Legemiddelfirma setter høy pris. Derfor gjør både vi og danskene en verdivurdering for å finne prisen det offentlige kan betale. Er effekten verdt den høye prisen? Sykehusene bruker vår verdivurdering i sine forhandlinger.

Danskene evaluerer nå systemet sitt. Vi fikk vår evaluering i fjor. Sammen med sykehusene jobber vi for å forbedre vårt felles arbeid med å gi norske pasienter raskere tilgang til nye legemidler.

Einar Andreassen, fungerende områdedirektør i Legemiddelverket