Kort sagt, mandag 31. oktober

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Strømstøtte. Dette er dagens kortinnlegg!

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Regjeringen forstår ikke sin egen strømstøtte

I Aftenposten 25. oktober avslører næringsminister Jan Christian Vestre (Ap), SV-nestleder Torgeir Knag-Fylkesnes og Statistisk sentralbyrå (SSB) at de ikke forstår strømstøttens innretning og hvorfor gårdeiere spiller en nøkkelrolle i å oppnå varig energieffektivisering.

SSB hevder feilaktig at selskaper som leier ut eiendom, vil motta 40 prosent av strømstøtten til bedrifter.

Støtten til enøktiltak er nemlig innrettet slik at de aller fleste utleiere ekskluderes fra å søke: De fleste vil ikke oppfylle kravet om at strømutgiftene må overstige 3 prosent av omsetningen, fordi de fleste leietagere har egne strømmålere og betaler direkte til leverandør bortsett fra for strøm i fellesområder.

Dernest kommer utbytteforbudet. De fleste utleiere må gjøre det, blant annet for å kunne betale formuesskatt. Da hjelper det ikke at leietagerne kvalifiserer til strømstøtte.

Næringsminister Vestre synes heller ikke å forstå virkningene av sin egen ordning.

Til Aftenposten sier han at gårdeier kan søke støtte og gi den videre til leietagerne. Nå er standardkontraktene utformet slik at leietager får gevinsten ved enøktiltak, så bekymring for leietagerne er ubegrunnet. Men som vist over, kan ikke utleier søke.

Mange leietagere kan søke og få strømstøtte. Men når de ikke har innflytelse over energiløsningene i et leid lokale, har de ingen grunn til å søke støtte til enøktiltak slik ordningen gir rom for. Paradokset blir ergo at de som sitter med utgiftene – og virkemidlene til å iverksette strømsparing – får ingenting. Men de som ikke kan påvirke situasjonen, kan få støtte.

Potensialet for strømsparing i yrkesbygg er hele 16 TWh hvert år. Vår løsning for å realisere dette er: Å gjenopprette Enovas pott til enøktiltak i yrkesbygg, som en midlertidig ordning med tre milliarder kroner pr. år. Enova har ubrukte midler som kan gå til hurtigvirkende tiltak både byggeier og leietager får gevinst av.

Da får vi et politisk «kinderegg»: Lavere strømregning for leietagere, redusert strømforbruk og et stort bidrag til å nå klimamålene for 2030.

Tone Tellevik Dahl, administrerende direktør, Norsk Eiendom